Aktuelt
I år arrangerte vi for første gang en fotokonkurranse under Hagefugltellingen. Det ble en braksuksess med hele 2 300 opplastete bilder i løpet av tellingen. Her ser du vinnerbildene!
Gulspurven er en skjønnhet blant de norske spurvefuglene. Om våren får hannene sin vakre fjærdrakt i gult og rødbrunt, og synger sin karakteristiske sang fra toppen av en busk eller et tre. Arten er dessverre i tilbakegang i Norge. BirdLife Norge har valgt gulspurven som Årets fugl i 2021, og vil med det vie arten ekstra oppmerksomhet gjennom året.
Den lille trekryperen er en uvanlig gjest på fôringsplassen. Her får du tips om hvordan du kan tiltrekke deg denne insektspiseren til din hage om vinteren.
Bli med redaktør av Fuglevennen og forfatter av flere klassiske fuglebøker, Roar Solheim, inn i garasjen hans og lag en fuglekasse. En utmerket aktivitet i en periode med mye innetid.
Du har garantert sett dem: alle dragene på hustakene. Formet som rovfugler, dansende frem og tilbake i vinden. Hensikten er å skremme fugler fra å hekke, og da særlig måker og terner. Men er det greit å forsøke og fortrenge rødlistede arter fra hekkeplassene sine på denne måten?
Det er i år ellevte gang Hagefugltellingen blir gjennomført i dagens form. Alle årene har gitt mange spennende resultater. Her finner du oppsummeringene etter hver av tellingene.
Høsttrekket er i gang for fullt, og mange har allerede vendt nebbet mot varmere strøk. Noen startet allerede i slutten av juni, mens andre venter til snøen kommer.
Vi får flere henvendelser fra folk som tar med fugleunger hjem i den tro at de er forlatt av foreldrene. Dette må ikke gjøres, selv om fuglen kan se litt pjuskete ut. Fugleforeldrene forlater ikke sine barn, men er alltid i nærheten.
De første trekkfuglene har allerede ankommet Norge. Tjeld, vipe og gravand har såvidt dukket opp på sørvestlandet, men de fleste kommer fra og med mars. Følg med du også, og registrer første gang du ser de forskjellige artene i år.
Det er høytid for fugleforing. Meiseboller er populær mat for fuglene på foringsplassen. De bollene man kjøper i butikken er små, og ofte av dårlig kvalitet. Her finner du oppskrift på hvordan du lager din egen gigantbolle.
Hagefugltellingen går årlig av stabelen i 14 dager rundt den siste helgen i januar. Hele Norden samles rundt sine matstasjoner for fuglene for fugler, og rapporterer det de finner i løpet av kampanjedagene.
I slutten av april og utover mai kommer svarthvit fluesnapperen tilbake fra sine vinterplasser i Vest-Afrika. Den har en vakker sang og er svært ivrig på å skaffe seg fuglekasser, noe som ender med slåsskamper mot meisene som ofte har en tragisk ende for en av partene.
For å få best mulig tilslag i fuglekassen og for å gi fuglene best trivsel så anbefales det å tømme fuglekassen for gammelt reirmateriale. Men det anbefales at dette gjøres på senvinteren, for eksempel februar/mars, og helst på en kald dag.
Sammen med spurvehauken er det vår minste ugle, spurveugla, som utgjør den største faren for våre fjærkledde gjester ved fuglebrettet. Det er normalt smågnagere som utgjør denne miniatyren av ei ugle sin hovednæring. Når det er lite smågnagere vil det bli økt jakt på småfugler.
Med sitt iøyenfallende lyseblåe vingespeil er nøtteskrika en av de flotteste fuglene ved fuglebrettet, men også en av dem tar for seg mest av alle i matfatet. Det har å gjøre med at den hamstrer mat i stor stil.
Når snøen har lagt seg tung i skogen, da får du besøk av selve julefuglen, dompapen. Som en fargeklatt dukker den opp, med sørgmodig fløytende lyder. I ro og mak sitter den og spiser frø, mens meisene stresser rundt den. Den pleier også å dukke opp i postkassen, på julekortene.
Mange har opplevd at idyllen rundt fòringsplassen plutselig blir blitt brutt, og alle fuglene panisk flykter vekk. Da er det gjerne en lynrask jeger, nemlig spurvehauken, som stikker innom på jakt etter en matbit. Den livnærer seg av småfugler og er vår vanligste rovfugl.
Hver vår er det en uønsket gjest som venter på fuglene som skal hekke i fuglekasser, fugleloppa! Dette er en parasitt som lever av alt fra avfall i kassen til fuglenes blod.
Mens millioner av trekkfugler er på vei til Norge for å gjennomføre sin hekkesesong så er noen av våre standfugler i full gang med egglegging og ruging. Arter som havørn, kongeørn, ravn og kattugle er alt i gang, og snart formerlig eksploderer naturen i vårlig aktivitet.
Etter hvert som dagene blir lengre og solstrålene gir varme så kan kjøttmeisas karakteristiske vårsang høres ved foringsplassen. Også blåmeisas triller eller grønnfinkens monotone langtrukne ryting er velkjente lyder rundt hus og hage nå som våren nærmer seg.
Kjernebiter har blitt en ny og overraskende opplevelse for mange, ettersom arten har hatt sterk økning i antall og utbredelse siste 15 år. I eldre fuglebøker er arten beskrevet utbredt fåtallig rundt Oslofjorden. Fram til 1959 var det kun to sikre hekkefunn av arten med det karakteristiske kraftige nebbet.
Når vinteren nå står for døren og høstens vakre fargespill er på hell, venter vi på en fargesprakende og fjærkledd fugl fra de dype skogene på den russiske taigaen, nemlig sidensvansen.
Nå er millioner av trekkfugler på vei til sørlige breddegrader. Rødnebbterna er den av våre fugler som har den lengste reisen. Den overvintrer utenfor det sørlige Afrika og i Antarktis, en avstand opp mot 16000 km en vei. Men det er også mange andre arter som skal ut på en imponerende reise i disse dager!
Vi mottar mange spørsmål angående dette temaet, og vårt svar er at det er helt greit å fortsette med fòring av fugler også om sommeren. Man kan oppleve andre arter rundt foringsplassen enn på vinteren. Fuglene klarer selv å vurdere hvilken føde ungene trenger!