Hekkesesongen er i gang

Kattugle

Mens millioner av trekkfugler er på vei til Norge for å gjennomføre sin hekkesesong så er noen av våre standfugler i full gang med egglegging og ruging. Arter som havørn, kongeørn, ravn og kattugle er alt i gang, og snart formerlig ”eksploderer” naturen i vårlig aktivitet.

Grunnen til at noen fuglearter starter med hekkesesongen ennå mens det er vinterlige forhold er rett og slett at de trenger lang tid før de kan få sine unger på vingene. Både havørn og kongeørn legger sine egg i siste del av mars og i starten av april. Da er det ca. fire måneder fra de legger første egg til at de kan forvente at ungene flyr ut av redet. De har en rugetid på 40-45 dager og ungenes reirtid er om lag 80-90 dager.

Når det gjelder ravn og kattugle så er de også tidlig ute med eggleggingen. I månedsskifte mars/april så blir eggene lagt. Etter en knapp måned klekkes ungene og det stemmer godt med trostens og andre fuglers hekking, slik at fugleegg og fugleunger kan skaffes til ravnens unger, mens kattugla nyter godt av alle smågnagere som kom til syne når snøen forsvant. I tillegg fanger den en og annen trost og andre fuglearter.

Skjæra er i gang med egglegging i april etter å ha brukt perioden etter jul til å bygge på redet. Stæren er heller ikke sen med å starte hekkingen når den ankommer tidlig på våren. Hos meisene er kjøttmeisa tidlig ute og har ofte egg i siste halvdel av april. Mens hakkespettene har brukt mars/april til å hakke ut nye reirhull så blir deres gamle hull fort okkupert av andre arter. Både perleugla og spurveugla tar i bruk de gamle spettehull, også meiser og stær tar i mot hakkespettenes gamle boliger med stor takk.

Hekkingen varierer også hos samme art med stor margin i forhold til kyst og fjell/sør og nord. For eksempel kan vipa begynne å hekke allerede i slutten av februar i åkerlandskapet på sørvestlandet, mens vipene i fjellregionen og langt nord venter til midten av mai. Når det gjelder vadefugler og ender så vil hekking avhenge av isforholdene, og det vil variere stort mellom hekking for for eksempel en strandsnipe langs elver og innsjøer i lavlandet i forhold til ved en innsjø i skogbeltet i fjellområdene.

Våre insektetende fugler ankommer landet sist, mai og juni er hekketid for disse artene. Her kan nevnes løvsanger, svart-kvit fluesnapper, låvesvale, tårnseiler med flere.

Ellers finnes en del spesielle arter som hekker til helt andre tider på året. Her tenker jeg på grankorsnebb og furukorsnebb som har sin hekkesesong i tidsrommet september til april, oftest i februar/mars. Grunnen til dette er at disse fuglene lever av frøet i gran- og furukongler og varierer hekkingen ut i fra hvor stor frøtilgangen er. Andre spesialiteter er våre havfugler, stormsvale og havsvale, disse to artene holder til på det åpne hav hele året bortsett fra en periode sent på høsten, faktisk like oppunder jul, at de kommer på noen få plasser langs kysten for å hekke og fostre opp unger.

Opplysninger om alle Norges hekkefugler kan du lese om i Norsk Fugleatlas, som også viser utbredelseskart.

Publisert 11.04.2008