Kjernebiter, ny art for mange

Kjernebiter, foto Magne Myklebust

Kjernebiter har blitt en ny og overraskende opplevelse for mange, ettersom arten har hatt sterk økning i antall og utbredelse siste 15 år. I eldre fuglebøker er arten beskrevet utbredt fåtallig rundt Oslofjorden. Fram til 1959 var det kun to sikre hekkefunn av arten med det karakteristiske kraftige nebbet.

I dag hekker arten helt opp til og med Trøndelagsfylkene og mange har opplevd arten på foringsbrettet på vinteren. Fra 1950-tallet begynte arten å bre seg utover fra bestanden rundt Oslo-fjorden og dukket etter hvert opp uregelmessig både langs Sørlandet og helt opp til Sør-Trøndelag. Det har også i tidligere tider vært perioder hvor arten har blitt påtruffet mange steder i Sør-Norge. Både i tidsrommet 1846-48 og 1882-89 ble det gjort flere observasjoner.

Det er også gjort spredte observasjoner i Nord-Norge, blant annet i Rana og Røst (!) i Nordland og i Kautokeino i Finnmark. Det må regnes med at antall observasjoner i Nord-Norge vil øke i årene framover.

Årsaken til framgangen for kjernebiter er sannsynligvis først og fremst et mildere klima. Men økt beplantninger av fruktbærende trær i tillegg til fòringsplasser med solsikkefrø gjør det enklere å finne nok næring i vintersesongen.

Kjernebiter er som navnet sier, ekspert på å bite i stykker kjernen på bær for å spise frøene. Selv harde kjerner som på kastanje og kirsebær må gi tapt. Det sies at kjernebiter har en kraft større enn 50 kilos trykk når den biter til av all makt.

Bilde viser en håndholdt kjernebiter klar for slipp etter ringmerking. Foto: Magne Myklebust.

Publisert 17.09.2008