En jeger ved fuglebrettet
Mange har opplevd at idyllen rundt fòringsplassen plutselig blir blitt brutt, og alle fuglene panisk flykter vekk. Da er det gjerne en lynrask jeger, nemlig spurvehauken, som stikker innom på jakt etter en matbit. Den livnærer seg av småfugler og er vår vanligste rovfugl.
Spurvehauken er den eneste rovfuglen som opptrer regelmessig ved fõringsplasser i bystrøk og tettbebyggelse. Derfor er den også en fugl som mange har stiftet bekjentskap med, enten ved sine raske angrep ved fuglebrettet eller svevende rolig på stive vinger over tretoppene. Under Hagefugltellingen får normal ca. 7 % av hagene besøk av spurvehauken. Den finnes i alle landets fylker, men er mindre vanlig i fjellstøk, lengst nord i landet og i indre områder av Sør-Norge.
Den voksne spurvehaukhannen har grå overside, og er spettet i rødlige farger på undersiden. Foto: Kjell Tore Leinhardt.
Spurvehauk hunner og ungfugler mangler de røde fargene på undersiden som hannen har. Foto: Sigurd Bangjord.
Småfugler, som denne bokfinken, utgjør det meste av maten til spurvehauk. Foto: Rolf Johansen
Hunner er større enn hanner
Hos alle rovfugler og ugler er hunnen størst. Denne forskjellen er ganske stor hos spurvehauk. Hunnen er 40 cm. lang, mens hannen er 30 cm. Gjennomsnittelig vekt på hunnen er over 250 gram, mens for hannen er den like under 150 gram.
En fuglespesialist
Spurvehauken jakter for det meste på småfugler, fra de små fuglekongene og opp til troster i størrelse. Enkelte hunner kan også ta så store bytter som nøtteskrike og skjære. Det hender at de fanger smågnagere også. Selv om det kan være irriterende med en hauk som har slått ned på en fugl ved fòringsbrettet, så er det slik naturen fungerer. Den enes brød, den andre død. Under slike angrep vil det gjerne være fuglen som er minst årvåken som blir tatt. Ofte er slike uoppmerksomme fugler også de svakeste individene i flokken, kanskje som følge sykdom eller en skade. Rovfuglen er derfor med på å luke ut de svakeste individene. Dette er en av rovdyras og rovfuglenes rolle i økosystemet.
Publisert 23.12.2008, oppdatert 21.01.2022