Art: Brunnakke (Mareca penelope)

Om brunnakke

Kjennetegn: Vårdrakten til hannene er svært fargerike, mens hunnene er mer brunspraglet for bl.a å gå i ett med vegetasjonen når de ruger. På høsten, når de ikke lengre har sin sin flotte vårdrakt kan hannen være vanskelig å skille brunnakkene fra andre gressender. En lysende hvit buk og et grått nebb kan imidlertid være gode kjennetegn å se etter.

Utbredelse: Brunnakken finnes utbredt fra Island og gjennom hele det nordlige Eurasia. I Norge er den påvist hekkende i de aller fleste fylker, sjeldnest fra Aust-Agder til Svenskegrensen.

Leveområde: På vestlandet foretrekker brunnakken grunne vann med vegetasjonsrike strandbredder dominert av elvesnelle, flaskestarr og tjønnaks, og finnes ofte i tilknytning til dyrket mark.

Næring: Brunnakken hører til slekten Anas og på norsk blir artene i denne slekten kalt gressender, som kjennetegnes bl.a. ved at de normalt ikke dykker etter føden. Brunnakken betraktes ofte som den eneste “egentlige” gressanden, fordi den i større grad enn de andre gressendene går og beiter på gressmark.

Forflytninger: De fleste brunnakkene trekker ut av landet vårt om høsten, og større antall kan registreres i ferskvann og gruntvannsområder hvor de raster i september-oktober. Spredte individer overvinterer langs kysten der det finnes åpent vann, ofte sammen med stokkender der disse fôres av mennesker. På Jæren har det trolig overvintret over 1000 individer enkelte år. I løpet av april-mai vender brunnakken tilbake til hekkeområdene, avhengig av når det blir isfritt.

Systematikk