Art: Lomvi (Uria aalge)

Om lomvi

Kjennetegn: Med en kroppslengde på 40 cm og et vingespenn på opptil 70 cm er lomvien verdens største alkefugl. Hekkedrakten er tofarget, med en brunsvart overside og hvit underside. Hode og hals er også brunsvart. Om vinteren blir kinn og strupe hvite. Lomvi ligner på polarlomvi, men har alltid strekete flanker. Polarlomvien har hvite flanker. Lomviens nebb er svart, langt og spisst.

Utbredelse: Lomvien er en typisk fuglefjellsart som hekker langs kysten fra Rogaland i sør til Finnmark i nord i Norge. De fleste hekker i Nord-Norge. Globalt finnes lomvi sirkumpolart, og har hekkebestander både i Nord-Atlanteren og Nord-Stillehavet.

Forflytninger: Norske hekkefugler forlater hekkeplassene på seinsommeren, i juli/august. Overvintringsområdene er i vestlige deler av Nord-Atlanteren, fra Barentshavet i nord til Skagerrak i sør.

Næring: Lomvien lever for det meste av småfisk (lodde, tobis, brisling, sild mfl.), men kan også spise blekksprut og krill. Selv om den er en rå dykker, og kan nå dybder på 100 meter, finner den det meste av maten sin i de øverste vannmassene.

Hekkebiologi: Vanligvis er hekkeplassen langs den ytre kysten på berghyller i bratte klipper, fuglefjell og steinurer. Lomvien lager ikke reir, men legger sitt ene egg rett på berget i mai-juni. Rugetiden er 4-5 uker.

Rødlistestatus (2021): Kritisk truet

Systematikk