Spør en ornitolog

Liten sort fugl

Hei,
Jeg så en veldig liten sort/mørk brun fugl ved Lysaker elva i Bærum fredag 29.11. Som sagt veldig liten, ikke mer enn 7-8cm lang. Den fløy lavt nede mot bakken, fløy små avstander og satte seg på bakken eller trestammer som lå nede. Lette i fuglebøkene mine, men fant ingen som liknet, og ble nysgjerrig på hva det er for en fugl.

A.Ø. (03.12.2013)

Svar:

Jeg tipper at en av de mest aktuelle kandidatene, er gjerdesmett. I dårlig lys kan den virke veldig mørk, og den er liten og flyr i vegetasjonen slik du beskriver.

Roar Solheim (03.12.2013)

Fugl i pipe

Hei, Er det mulig for en fugl å falle ned i pipa? I dag var det som om jeg hørte tydelig kvitring inne i pipa, eller i piperøret over vedovnen.Jeg forsøkte i fortvilelse å se inn i sotrøret med lommelykt, men det var naturligvis umulig å observere en eventuell fugl som måtte ha falt ned. Lydene avtok ganske raskt. Dersom slike tragedier er mulig, vil vel fuglen dø relativt fort?
Hilsen
Synnøve Håkonsdatter Rustand

N.N (02.12.2013)

Svar:

Både ender og kattugle havner av og til ned i piper fordi de "tror" at dette er hulltrær (eller de kan ligne på hule trestammer). Pipene kan være for høye og glatte til at fuglene klarer å komme opp. Har selv en gang opplevd at en grankorsnebb kom seg ned i en hyttepipe og ble funnet død inne i vedovnen. Om sommeren kan tårnseilere rote deg ned gjennom piper.

Roar Solheim (03.12.2013)

Nybegynnerspørsmål

Gråspurven ser jeg "overalt". Og herren er lett gjenkjennelig. Fruen også kanskje. Men er det andre arter som kan forveksles med en gråspurv hunn (for en nybegynner)?

T. (02.12.2013)

Svar:

Pilfinken kan ligne (nærmeste slektning), men skiller seg på at den har hvitt kinn med en sort flekk i.

Roar Solheim (03.12.2013)

Kva slags fugl er dette?

Fekk denne i vindauget i november. På størrelsen med ein blåmeis. Fekk seg ein kraftig smell, men kvikna til igjen etter nokre timar :)

S.L. (02.12.2013)

Svar:

Dette er en gråsisik.

Roar Solheim (03.12.2013)

Identifikasjon

Hei,

Tok et bilde av denne fuglen tidligere i år. Jeg syns den er så pregløs uten noe karakteristisk utseende. Men hvilken art er det?

O. (01.12.2013)

Svar:

Ikke allverdens bilde, men det kan se ut som en voksen løvsanger.

Frode Falkenberg (02.12.2013)

Asurmeis

I dag så jeg en liten flokk meiser på fôringsplassen min som jeg er temmelig sikker på er asurmeis. Jeg har sjekket i min "Europas fugler" fra 1972. Der ser det ut til at den er veldig sjelden. Har hatt stjertmeis i hagen tidligere. Denne ligner, men stjerten er kortere og hvit. Er den observert i Norge tidligere?

H.S. (02.12.2013)

Svar:

Nei, den er ikke sett i Norge før. Det er gjort noen få funn i Sverige, og litt flere i Finland. Om det virkelig er en asurmeis du har besøk av så hadde det vært utrolig bra om du kunne ta et bilde av den. Meisene kommer gjerne tilbake til samme foringsplass. Om du klarer det kan du sende det direkte til meg på frode@birdlife.no. Husk evt. å få med dato og hvor bildet ble tatt.

Frode Falkenberg (02.12.2013)

Piplerker

Vanskelig gjeng å holde styr på, de piplerkene. Vi har en diskusjon gående om hvilken av dem denne tilhører. Bildet er tatt i gress/eng-vegetasjon like ved en strand på Karmøy i Rogaland.

Forsamlingen er delt mellom trepiplerke og heipiplerke, samt en nøler som ikke vil utelukke muligheten for en skjærpiplerke. Diskusjonene går litt over hodet på meg her, men det går på forskjellen i lengde på fjær nummer 4 og 5 fra ytterst, samt strekingen på brystet.

Har dere fasiten? :-)

(nå med vedlegg)

E. (01.12.2013)

Svar:

Det ser for meg ut til å være heipip- eller trepiplerke. Det er slettes ikke lett å skille disse fra hverandre. Karakteren du nevner, er lengden på håndsvingfjær 2-5 når en holder en fugl i hånden og vingen er sammenlagt. De fire hpåndsvingfjærene er like lange hos en heipiplerke, mens hos trepiplerke er nr 5 kortere enn de tre utenfor. Håndsvingfjær nr 1 utenfra er svært kort. På dette bildet KAN det se ut som at håndsvingfjær nr 5 er litt kortere enn de tre utenfor, og da skal det etter boka være en trepiplerke.

Roar Solheim (01.12.2013)

Vadefugl

Hei
Jeg har lite peiling på fugl, og vil derfor gjerne ha hjelp til å bestemme arten på denne vadefuglen jeg fotograferte på Jæren 30. september i år. Det er en vanlig vadefugl tror jeg (var sikker på at det var en Sandsnipe, men ut fra lengden på nebbet er det neppe den) På forhånd takk.

Ø.O. (01.12.2013)

Svar:

Dette ser for meg ut til å være en svarthalespove.

Roar Solheim (01.12.2013)

Flaggspett

Har sett flaggspett på fuglebrettet i vinter. Den er stor og fin, men kommer de i par eller alene ?

N.N (30.11.2013)

Svar:

I vinterhalvåret opptrer flaggspettene enkeltvis. Hvis du ser flere sammen, er nok det mer en tilfeldighet. De danner først par utpå våren før hekketid.

Roar Solheim (01.12.2013)

I sommer.

Hei, i sommeren som var nå oppdaget jeg noe som for meg var helt ukjent, (og jeg har en del fuglekunnskap) Det virket som en "sanger" av noe slag, men ikke som de jeg hadde sett før.
Beskrivelse av fugl: Hals/buk var lys, Overside var brun, gjennom øye parti gikk det en svak svart stripe (tydelig). og rundt øye har den en lys hvit ring. litt større en løvsanger. Finner den ikke i noen av fuglebøkene mine. Observert: Sør-Østlandet, ved et vann med mye busker og siv. (Hurum)/halvøy.

J.S. (01.12.2013)

Svar:

Bildet er vanskelig fordi det er blader i veien som gjør det uklart. For meg ser dette ut som en av "løvsanger"-gruppen (dvs. slekten Phylloscopus). Det KAN være en gransanger, siden den ikke virker så gulgrønn som løvsangerne ofte er.

Roar Solheim (01.12.2013)

Kråker som speiler seg

Jeg har nytt hus i landlige omgivelser og med mange store vindusflater.
I hele sommer har jeg vært plaget av et kråkeparsom speiler seg i rutene, hakker i karmer og kliner til rutene.
Det ble bedre da jeg festet fiskesene til rutene så de hadde vansker med å få satt seg. Kan klistremerket av rovfugl ha noen effekt, i såfall hvilket. Andre råd? Takknemlig for svar

K.S. (30.11.2013)

Svar:

Ikke helt enkelt å unngå dette uten å dekke til vinduet helt. Det kan hende at haukeprofiler virker. Hvis ikke, kan du også prøve å henge strimler av sølvpapir ned på utsiden av vinduet, slik at de beveger seg i vinden. Det kan skremme kråkene, men må prøves ut.

Roar Solheim (01.12.2013)

Brunnakke elle ?

N.N (01.12.2013)

Svar:

Ja, det ser slik ut.

Roar Solheim (01.12.2013)

Snøgås?

Hei!
Idag (29.11.13) da jeg kjørte bil på Nyjorda, Smøla, Møre og Romsdal, kjørte jeg forbi en flokk med grågås på ei ekre, maks 10 individer, blandt disse grågåsene var det en helt snøhvit gås med oransje nebb. Kan dette ha vært ei snøgås?

H. (29.11.2013)

Svar:

Nei. Det oransje nebbet avslører at dette nok heller er en rømt, hvit tamgås, som er nært i slekt med grågjessene.

Roar Solheim (29.11.2013)

Fuglebildet nr. 2

J.S. (28.11.2013)

Svar:

Se svar på bilde 1 - gulspurv.

Roar Solheim (29.11.2013)

Hva slags fugl.

Hei i september så jeg denne fuglen på låvetaket trudde først det var en gulspurv men ser nå at det er det ikke p.ga skjeggstriper hva kan det være.

sender et b. til

J.S. (28.11.2013)

Svar:

Jo, jeg tror nok dette er en gulspurv hvor skjeggstripa er mer markert enn vanlig.

Roar Solheim (29.11.2013)

Ukjent

Hei
Vet du hva slags fugl dette er? Den var ganske liten - og var på fuglebrettet i dag - klarer ikke å finne det ut - hjelp :)
Med vennlig hilsen
Veronika Aarstad

V.A. (28.11.2013)

Svar:

Hei! Dette var et virkelig skrell av en godbit ja. Fuglen er enten en sibirjernspurv eller en svartstrupejernspurv. Sistnevnte er aldri før påvist i Norge. Fuglen har også blitt fotografert av andre, og de mener den hadde noe mørkt i strupen. Om det stemmer er det nok en svartstrupejernspurv, og da må vi bare få lov til å gratulere så mye med et utrolig flott funn!

Frode Falkenberg og Roar Solheim (29.11.2013)

Spurvehauk på låvetaket.

Sent i september la merke til noe jeg først trudde var Tårnfalk PGA jeg hadde observerte det tidligere noen dager før. så deretter med en gang at det dreide som om liten spurvehauk, som ble irriterende forfulgt av en flokk på 8 skjærer. spurvehauken klarte ikke ta noen skjærer den dagen heldigvis for dem, bedre lykke neste gang til spurvehauken. sendt inn av god fuglevenn.

J.G. (28.11.2013)

Svar:

Tydeligvis en spurvehauk, ja. Av og til kan den klare å ta skjære, men det er med eget liv som innsats!

Roar Solheim (28.11.2013)

Hvor ofte vaske fuglebrett?

Her vil jo svaret avhenge av hvor mye materen blir brukt og hvordan den er utformet, men la oss ta utgangspunkt i et godt besøkt fuglebrett hvor det er enkelt for fuglene å skite i selve matfatet.

- Hvor ofte er det da fornuftig å ta inn fuglebrettet for vask? Hver 2. uke, eller oftere? Og vil det være greit å la det være lengre ute på vinteren når det er skikkelig jevn frost, enn på våren hvor sola varmer opp "godsakene"?

Jeg har ikke sett noen ornitolog si noe konkret om dette, men jeg håper du vil gi meg noen gode holdepunkt :)

På forhånd takk for en udmerket tjeneste!

A.H.H.H. (27.11.2013)

Svar:

Et interessant spørsmål, hvor vi faktisk ikke har noen praktiske erfaringer, og følgelig ikke kan gi noen veiledning (!). Vi pleier vanligvis å anbefale folk å vaske et fuglebrett dersom fugl åpenbart dør av smittsom sykdom, hvor salmonella er den vanligste årsaken. Men om man bør vaske fuglebrett jevnlig, er ikke godt å si. Jeg vil heller anbefale å utforme forplasser slik at fuglene ikke kan skite ned i eget matfat - da reduseres problemet betraktelig. Da bør en vaske når automater eller andre innretninger enten tilstoppes, eller blir så skitne at det ser lite tiltale4nde ut. Har noen praktisk kunnskap om dette spørsmålet, så er Fuglevennen interessert i å høre om det.

Roar Solheim (27.11.2013)

Hva er dette?

For noen minutter siden så jeg en fugl jeg først var sikker på at var en spettmeis, men etter å ha sett nærmere etter er jeg ganske sikker på at det ikke var det. Syntes den hadde ganske lik form som spettmeisen og dessuten hoppet den oppover en trestamme, men den hadde hvit mage og brunaktig rygg. Klarte desverre ikke å ta et bilde av den før den hoppet rundt stammen og ut av synet. Vet du hvilken fugl dette kan ha vært?
Den ble sett på Blindern i Oslo 27. november 2013

M. (27.11.2013)

Svar:

Da må du ha sett en trekryper.

Roar Solheim (27.11.2013)

Hvordan se forskjell på havørn og kongeørn

Spørmålet er rett og slett hvordan ser du forskjell på havørn og kongeørn? jeg har sett en del bilder på google og lignenden og lurte på hvordan er du 100% sikker på at det er havørn eller kongeørn? jeg har søkt på både havørn og kongeørn og sett litt etter kjennetegn som er litt lette å se fra avstand på foreks et bilde av fuglen unden fra, jeg tenkte kansje med at kongeørnen hadde et godt kjennetegn med at den hadde en stor hvit stripe på hver vinge. men jeg ser også bilder på google med kongeørn som ikke har dette er det da sant at den noen ganger ikke har den karakteristiske hvite stripen under vingen? (og hvorfor det? ungfulg eller lignende tenker jeg på da vis du vett det) eller er det bare google og bilder av feil ting som hender ofte :P så midt store spørsmål av det jeg kunne tenke meg å vite er hvordan kan jeg ser forskjell om det er kongeørn eller havørn vis jeg har et nokså bra bilde av en av de eller vis jeg ser en i naturen va skal jeg se etter? PS jeg liker bare å vite slikt at vis jeg ser et bilde kan jeg vite hvilke fugl det er uten og spørre en ekspert :P og jeg kunne egentligt tenkt meg å vist slik med alle fugler men du kan jo ikke si forskjellen på alle fugle :P så det siste spørsmålet er er det en plass jeg kan lese om dette? (har bøker men de liksom ikke alltid svarer skikkelig på det :P

I. (26.11.2013)

Svar:

Kongeørn og havørn har tydelig forskjellige profiler (dersom du bare ser silhuetten av fuglen). Havørn har hode og hals stikkende langt fram og litt nedover, lenger enn stjerten, mens hos kongeørn er hode og hals trukket mer inn mot kroppen, mens stjerten er lang. Unge kongeørn har store, hvite felter inne i vingene og hvit stjert med sort, ytre tverrbånd. Etter 6-8 år er vingefjær og stjertfjær mørke med flekker (tverrbånd). På avstand ser vingene da mørke ut, uten de hvite feltene. Både ung og gammel havørn har mørke vinger. Ungfuglen har stjertfjær som er hvit- og sortspettede (og stjertenden er kileformet). Hos gamle havørner er hele stjerten hvit.

Roar Solheim (26.11.2013)

Lerkefalk

Hei
Jeg så en falk med mørk overside, hvit underside, lange vinger og relativt kort stjert ( sammenlignet med tårnfalk). I et åpent hogst felt i en furuskog, 4 km øst for Ål sentrum, på sommeren for 2 år siden. Alt tilsier lerkefalk og jeg er selv 99% sikker på det er det. Kan det stemme.???

N.N (26.11.2013)

Svar:

Det er absolutt mulig. Lerkefalken hekker spredt i Øst-Norge vestover til Buskerud og Telemark.

Roar Solheim (26.11.2013)

Spørsmål om ugler

Hvor mange uglearter hekker i Norge?

J. (26.11.2013)

Svar:

Det er 10 uglearter som hekker i Norge.

Roar Solheim (26.11.2013)

Gråhegre vadefugl

Hei diskuterte her idag med læreren og han sa hegre var vadefugl, men jeg sa den ikke var regnet som det! Men at den var en storkefugl vet at hegren "vader", men at det ikke betyr at den er regnet som vadefugl. Hvem har rett?

N.N (26.11.2013)

Svar:

Vadefuglene er en betegnelse som brukes mest på en systematisk gruppe, og der hører ikke gråhegra hjemme. Sen er ganske riktig som du sier, en storkefugl. Hvis noen oppfatter begrepet "vadefugl" som en adferdsbeskrivelse og ikke en systematisk betegnelse, kan slike problemer som du nevner oppstå.

Roar Solheim (26.11.2013)

Orrfuglleik

hei kan det være orrfugleik her på våren?

S. (25.11.2013)

Svar:

Det kan godt hende, men det er helt umulig å besvare ut i fra bare et bilde. Du må ut og lete etter sportegn på vårsnøen. Allerede i mars er orrhanene nede og spiller.

Roar Solheim (25.11.2013)

Nattesang Trost??

Hørte en trost synge natt til lørdag (ca. 0145) i forrige uke. Obs. skjedde ved Fridalen skole i Bergen, og de som vi besøkte, og som bodde rett i nærheten, sa at dette (sang kveld/natt) hadde pågått noen uker. Trosten pleier vel ikke synge på denne årstiden? Er dette kjent oppførsel, eller er det et enkeltindivid med "klokka i utakt"?

H.H. (25.11.2013)

Svar:

I byer og tettsteder med god belysning kan enkelte fugler stemme i med sangstrofer på natten selv vinterstid, helst når temperaturen er mild. Både gjerdesmett, rødstrupe og svarttrost og meiser kan gjøre dette.

Morten Ree (25.11.2013)