Art: Fjelljo (Stercorarius longicaudus)
Fjelljo (Stercorarius longicaudus). Voksen fugl på hekkeplass.
Fjelljo (Stercorarius longicaudus). På samme måte som tårnfalk og fjellvåk "stiller" (eller "rytler") fjelljoen ofte når den jakter på smågnagere.
Lyd
© Alberto Masi
Andre navn
- Long-tailed Skua på engelsk
- Lille kjove på dansk
- Fjallkjói på islandsk
- Skáiti på nordsamisk
- Fjällabb på svensk
- Falkenraubmöwe på tysk
Om fjelljo
Kjennetegn: Fjelljo er den minste representanen i jofamilien. I forhold til de andre aktuelle artene, tyv- og polarjo, har den i voksen drakt mye lengre sentrale stjertfjær, og er lysere (gråbrun) på oversiden, har kremfargete kinn som går over i off-white på brystet. På buken og flankene har de i noe varierende grad grålig farge.
Utbredelse: Hekker på tundraen og i høyfjellet. I Norge finnes den hekkende fra Hardangervidda i sør til Varangerhalvøya i nord. Forekomsten kan variere mye mellom år, siden de er avhengige av en god smågnagerbestand i hekkesesongen.
Systematikk
| Kategori | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Klasse | Fugler | |
| Orden | Vade-, måke- og alkefugler | |
| Familie | Jofamilien | |
| Slekt | ||
| Art | Stercorarius longicaudus | Fjelljo |
