Veiledning
Formål
- Registrere vårtegn i naturen
- Bli kjent med planter og dyr i nærmiljøet
- Bli kjent med lokale værtegn
Aktuelle samarbeidspartnere
Ornitologisk forening, botanisk forening, Skogbrukssjef og miljøvernleder i kommunen
Utstyr
Flora, fuglebøker, fotoapparat
Gjennomføring
Registrer de første vårtegnene
Klimaet vårt har naturlige svingninger men økt forbruk og utslipp av drivhusgasser kan føre til klimaendringer som påvirker årstidene. En registrering av tilbakevendende biologiske fenomener, også kalt fenologi, kan gi oss en oversikt over effekten av disse klimaendringene. Her til lands har vi store sesong variasjoner og vi merker godt når våren kommer og naturen våkner til liv etter en mørk og kald vinter.
Det svært spennende å få en oversikt fra år til år om når våren kommer til de forskjellige delene av landet. Kommer våren til samme tid hvert år? Kan vi se tendenser, er klimaet vårt i ferd med å endre seg? En slik fenologisk undersøkelse får en økt verdi når man har flere års observasjoner, slik at man klarere kan se om der er trender ved sammenlikninger av serier av data. Elevene har her en mulighet til å bidra med data som kan ha fremtidig interesse og verdi. Det er viktig at så mange som mulig deltar for å gi et representativt bilde av når våren kommer til vårt langstrakte land. Kommer den tidligere nå enn før?
Klasser som ønsker å delta i en enkel registrering av vårtegn, kan konsentrere seg om noen av de vanligste artene som er representert på første siden i vårt registreringsskjema. Her finner dere ni utvalgte arter, blant annet bjørk og linerle. Fyll ut datoen for når bjørka har fått "museører", og når dere ser den første linerla. Send inn registreringene til nettverkets nettsider så snart som mulig etter at observasjonene er gjort. Alle registreringer vil vises som en prikk på et norgeskart. Dersom mange skoler over hele landet sender inn registreringene sine, kan utbredelsen av prikker følges fra dag til dag.
Registrer flere vårtegn
Ønsker dere å følge med på flere vårtegn, finnes det flere sider i registreringsskjema. Her er det valgt ut arter av trær, blomster og trekkfugler som stort sett er vanlige over det meste av landet. Men det er også tatt med noen arter som bare finnes i enkelte landsdeler. Eksempler på det er blåveis, som er vanlig på Østlandet og i Trøndelag, kusymre, som finnes langs kysten fra Agder til Nordland, og ballblom, som er mest vanlig i Nord-Norge og på Østlandet.
På de tomme linjene i registreringsskjemaet kan dere selv legge inn arter som er vanlige vårtegn lokalt (for eksempel mogop i Oppdal-Dovre-traktene). Vær oppmerksom på at det bare er viltvoksende arter som skal registreres. Ikke ta med hageblomster som krokus og snøklokke.
Velg ut arter som finnes der dere bor, og følg nøye med hva som skjer i vårmånedene. For trærne noteres både dato for blomstring og dato for lauvsprett, dvs. når vinterknoppene brytes og de første grønne bladene blir synlige. Stor sett kommer blomstringen først, men rogn og hegg blomstrer etter at lauvet har kommet. For blomsterplanter noteres første gang dere ser arten i blomst. For trekkfuglene fører dere opp første observasjon. Hvilke trær og blomster er først ute? Og i hvilken rekkefølge kommer trekkfuglene?
Trærne har også blomsterHassel er tidlig ute og blomstrer allerede i mars/april. Hannblomstene er samlet i rakler, mens hunnblomstene sitter inne i en knopp, og bare de røde arrene vises. Enkelte steder kalles disse arrene for "natavon" fordi blomstringen viste om det var håp om nøtter til høsten. Selja er også tidlig ute med sine knopper av lodne gåsunger. Når blomstringen starter, ser vi at de gule hannraklene og de grågrønne hunnraklene sitter på hver sine trær. Også ospa er særbu med hann- og hunnrakler i hvert sitt tre. Blomstringen skjer som regel i april. Rogn og hegg har hvite blomster som kommer i juni. |
Lag en fenologikalender
I tillegg til å fylle ut registreringsskjemaet kan klassen lage en fenologisk vårkalender. Rut opp et stort ark for hver vårmåned og heng det på veggen i klasserommet. Skriv dato i rutene og tegn eller lim inn bilder av planter og dyr etter hvert som de blir observert. Utetemperatur (for eksempel målt klokka 12.00 hver dag) og værforhold kan også markeres i ruta.
Når kommer trekkfuglene?Trekkfuglene kommer i flere bølger utover våren. Først ute er vipa og sanglerka. De overvintrer i Sørvest-Europa og kommer noen ganger allerde i februar/mars. I milde vintrer kan enkelte til og med overvintre i sørlige deler av Norge. Litt seinere på våren, i april, kommer fuglene som overvintrer i Midtøsten og Nord-Afrika. Linerle og rødstrupe hører med blant dem. I begynnelsen av mai kommer svarthvit fluesnapper og lauvsanger fra sine overvintringsplasser i tropisk Afrika. De siste trekkfuglene kommer ikke til Norge før i mai/juni. Det gjelder blant annet gjøk og tårnseiler, som overvintrer i det sørlige Afrika. |
Skjema
Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.
Trær | Dato for blomstring | Dato for lauvsprett |
Selje | ||
Osp | ||
Or | ||
Rogn | ||
Hegg | ||
Hassel | ||
Blomster | Dato for blomstring | Trekkfugler | Dato for ankomst |
Hvitveis | Tjeld | ||
Blåveis | Vipe | ||
Bekkeblom/Soleihov | Gjøk | ||
Ballblom | Sanglerke | ||
Vårpengeurt | Svarttrost | ||
Kusymre | Gråtrost | ||
Liljekonvall | Svarthvit fluesnapper | ||
Hestehov | Stær | ||
Løvetann | Bokfink | ||