Spør en ornitolog

Det kan høres ut som om du har funnet en fuglekonge. Kan du kanskje ta et bilde av den og sende det?

Frode Falkenberg (17.10.2005)

Kan du sende bildet til meg på frode.falkenberg@skolelab.uib.no, så skal vi sikkert få artsbestemt den uheldige krabaten.

Frode Falkenberg (17.10.2005)

Dette høres mest ut til å være en fuglekonge, en hannfugl (som har orange farge under/midt i det gule på toppen av hodet). Helt sikkert svar kan en først gi med å se på et foto av fuglen. Har du det?

Roar Solheim (17.10.2005)

Nøtteskriker er kråkefugler, og de hekker i kvistreir som de bygger selv. Det betyr at de ikke går inn i hule trær, og følgelig har det ingen hensikt å forsøke å bygge noen kasse eller krypinn for denne arten. Trolig sitter nøtteskrikene gjemt mellom tette kvister på bartrær når de sover om natta. Hvis du vil ha nøtteskrikene rundt hytta, er det beste virkemiddelet og fore dem (fett, talg, brød etc.).

Roar Solheim (17.10.2005)

Det kan godt hende at ugler (og da er det nok snakk om kattugler) har brukt denne pipa i 50 år eller mer. Men det er ikke det samme som å si at det er den samme ugla som har vært der i 50 år! Høyst sannsynlig har det vært mange forskjellige ugler. En kattugle kan leve til den blir 15-20 år gammel hvis den er heldig.

Roar Solheim (17.10.2005)

Ja, det er de fuglene som kalles suler på norsk. I Norge har vi én art: havsule, men ellers i verden finnes flere andre arter.

Roar Solheim (17.10.2005)

Jeg vil tro at det skulle gå bra. Er byggen røykt? Da kan det jo være at fuglene ikke liker det, men det ser du jo fort.

Frode Falkenberg (13.10.2005)

Jeg har søkt via Google og funnet flere gode strutsesider. Du kan gjøre det samme, men skriv inn det engelske navnet som er ostrich. Prøv også denne siden: http://www.eeostrich.com/ostrich%20facts.htm

Frode Falkenberg (13.10.2005)

Det kan være flere årsaker til at fugler samler seg og lager masse lyd. For meg høres det ut til at du har opplevd en flokk som har varslet på en eventuell fare, som f.eks. en katt eller rovfugl. Småfuglene har felles varsligsystem, og alle ønsker å vite hvor faren er. Om de som ser den avgir lyd, kan de andre komme til for å få kontroll på den uønskete.

Frode Falkenberg (12.10.2005)

Pattedyr og fugler.

Frode Falkenberg (10.10.2005)

Det beste er nok å parkere bilene en annen plass enn akkurat der duene foretrekker å sitte. Alternativt kan jo ledningen fjernes... Setter du opp en plasthubro eller liknende, vil kanskje duene holde seg borte en tid.

Frode Falkenberg (10.10.2005)

Ta kontakt med Ringmerkingssentralen, Stavanger Museum, 4000 Stavanger. De skal ha oversikten.

Frode Falkenberg (10.10.2005)

Det er ikke lett å få fugleflokker til å finner andre tilholdssteder. Den beste metoden er nok å finne fram til virkemidler som gjør stedet lite ønskelig for duene som tilholdssted. En uglefigur (f. eks. av typen lokkehubro i plast - brukes vanligvis til kråkejakt) kan KANSKJE virke, men det er ikke sikkert at virkningen er langvarig. Her må en desverre bare prøve seg fram, det finnes ingen patent-svar i slike spørsmål.

Roar Solheim (10.10.2005)

Kattuglene (og andre fugler som lever i Norge om vinteren) har god nok fjærdrakt til å holde ut selv de kaldeste vinternetter. Det viktige er om de kan finne mat nok. Kattuglene jakter mus og fugl, men hvis det er lite å finne kan det nok hende at enkelte kattugler kan sulte ihjel om vinteren.

Roar Solheim (10.10.2005)

Fuglene må finne mat til seg selv og sine unger under hekketiden. Ved å legge beslag på et leveområde (territorium) hvor de jager bort artsfrender, kan de sikre seg at ikke andre spiser opp den maten de selv vil trenge under hekketiden. Derfor hekker gjerne mange fugler spredt. En annen grunn kan være at når de sprer reirene vekk fra hverandre, blir det vanskeligere for rovdyr og lete opp egg og unger for å spise dem. Men fuglene velger ulike måter å hekke på. Noen arter hekker i koloni, og da forsvarer de gjerne reirene samlet (f. eks. måke- og ternekolonier).

Roar Solheim (10.10.2005)

Nøttekråke finnes fast omkring Oslo-fjorden. Nå om høsten er det vanlig å se fuglene idet de kommer på matleting i boligstrøkene og ned mot fjorden, på jakt etter hasselnøtter og eventuelt eikenøtter. Med full strupe flyr de innover i barskogen og lagrer nøttene for vinter og vår - du kan se når de flyr at strupen buler ut som på en pelikan! Da er de på vei mot skogen.

Nøttekråkene som kommer på invasjon, kommer fra Russland, og de oppsøker helst sembrafuruer for å plukke frøene fra de store sembra-konglene.

Roar Solheim (10.10.2005)

Fugler som blir omtalt som "streif-fugler" er arter som normalt ikke trekker langt bort fra hekkeplassen når de overvintrer. Begrepet er vagt, da flere arter som blir kalt streif-fugler kan flytte flere tusen kilometer. Klassiske straif-fugler er blant mange meiser og dompap.

Frode Falkenberg (04.10.2005)

Måkene er delt opp i to "uoffisielle" grupper; stormåker og småmåker. Stormåkene er de store såkalte hvithodete måkene: gråmåke, sildemåke og svartbak. Småmåkene består av flere, bla. hettemåke og fiskemåke. Stormåkene spiser det aller meste, inkludert fugleunger og egg.

Frode Falkenberg (04.10.2005)

Se på lenken: http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q=8%2C10%2C1&term=mage&send=S%F8k%21

Frode Falkenberg (04.10.2005)

Trolig flere, men den skoglevende vadefuglen rugde har øynene på siden av hodet slik at den ser i 360 grader!

Roar Solheim (01.10.2005)

Ja, alle fugler (deriblant også pingviner) legger egg.

Roar Solheim (30.09.2005)

Ja. Aktiv flukt er utviklet av flaggermus, som er pattedyr, og selvfølgelig hos insekter. Glideflukt (seiling) skjer delvis hos noen fisker (flyvefisk) og noen krypdyr (firfisler/øgler og slanger). Blant dinosaurene hadde de store flygeøglene også utviklet evnen til å fly.

Roar Solheim (28.09.2005)

Hvis du finner en ringmerket fugl i Norge, så kan du sende melding om dette til "Ringmerkingssentralen,
Stavanger Museum, Muségt. 16, 4010 Stavanger". Husk å skrive ned dato, sted og finnerens navn når du sender inn meldingen. Send helst med ringen også. Både norske og utenlandske ringer skal sendes til Stavanger. Der tar sentralen kontakt med merkesentraler i andre land dersom fuglen har utenlandsk ring. Etterhvert får du en tilbakemelding om hvor fuglen er merket. Ta gjerne vare på hele fuglen, legg den i fryseboks og kontakt et naturhistorisk museum, for slike ringmerkede fugler er verdifulle å sikre i samlingene.

Roar Solheim (27.09.2005)

Fugl (og krypdyr) parrer seg lik pattedyr, slik at hannen overfører sedceller til hunnen. Der beveger sedcellene seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen.

Roar Solheim (27.09.2005)

Måker (det er mange ulike arter) spiser neasten alt mulig, alt etter hvor de lever. Havmåker spiser mest fisk, men også smådyr, meitemark på jorder, brødskorper, søppel etc. Hettemåker kan til og med snappe flyvende maur som småfuglene gjør!

Måker blir spist av rovfugl som havørn, kongeørn, hønsehauk og vandrefalk, trolig også av hubro.

Roar Solheim (26.09.2005)

Dette høres ut som en beskrivelse på et egg fra en av meiseartene, men det kan ikke avgjøres hvilken ut i fra tekstbeskrivelse.

Roar Solheim (26.09.2005)

Underlig spørsmål - hvorfor er vi pattedyr?
Vel, strutsen er en fugl fordi den har fjær og fordi den legger egg - to av karaktertrekkene for gruppen fugler.

Roar Solheim (26.09.2005)

dET VET VI IKKE SIKKERT, MEN ÅRSAKWEN KAN VARIERE FRA ART TIL ART. nOEN MERKER DET PÅ DAGSLENGDE/LYS, ANDRE TREKKER NÅR MATEN (LES INSEKTER) FORSVINNER.

Roar Solheim (26.09.2005)

Stokkender kvekker, gjøken galer, ugler roper og troster synger. Det er alt bare ulike måter å formidle beskjeder på - til hverandre eller til andre dyre- og fuglearter. HVA lydene betyr, er ikke alltuid like enkelt å klarlegge eller forstå for oss mennesker, men ender LER neppe!

Roar Solheim (26.09.2005)

Begge deler kan brukes, men det absolutt enkleste4 er å benytte spiker.

Roar Solheim (26.09.2005)

Søk på TREKKFUGL i søkefeltet for tidligere spørsmål, så finner du et tidligere svar på samme spørsmål.

Frode Falkenberg (22.09.2005)

Klikk deg inn på linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1293

Frode Falkenberg (22.09.2005)

En trekkfugl er en fugl som forflytter seg mellom sesongene. Den hekker en plass og overvintrer en annen. De aller fleste norske fugleartene er trekkfugler.

Frode Falkenberg (22.09.2005)

Ta en titt på denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1293

Frode Falkenberg (22.09.2005)

Ta en titt på denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=520

Frode Falkenberg (22.09.2005)

Fugler har én mage (Kråsen), og hos noen er denne svært muskuløs (f. eks. plantespisende hønsefugl). I tillegg har de en oppbevarings"pose" nederst på halsen som heter kro, men dette er ikke noen "mage" i den forstand vi tenker på f. eks. drøvtyggernes firedelte mage.

Roar Solheim (21.09.2005)

Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts, emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.

Frode Falkenberg (20.09.2005)

Søk på TREKKFUGL i søkefeltet for tidligere spørsmål, så finner du et tidligere svar på samme spørsmål.

Frode Falkenberg (20.09.2005)

Se på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387

Frode Falkenberg (20.09.2005)

I "Norges Dyr - Fuglene 1" kan man lese at av 367 fugler som kongeørn hadde tatt var 249 ryper, 27 troster, 23 ender, 18 orr- eller storfugler, 14 kråkefugler og litt tilfeldig på de 36 siste.

Frode Falkenberg (20.09.2005)

Dessverre - ingen har laget slike automater ennå. Hvis du forer med halve kokosnøtter, fett og talg, så unngår du frøskall. Du kan kanskje forsøke å lage en automat med et større oppsamlingsbrett under, slik at skall og restefrø havner der. Problemet med frø er likevel at fuglene helsat tar med seg frøene og "skreller" dem i en busk, unna selve automaten.

Roar Solheim (19.09.2005)

Prøv denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3330

Frode Falkenberg (19.09.2005)

Det finnes reirpredatorer både i trær og på bakken. De aller fleste reirflyktere (dvs. arter som forlater reiret rimelig umiddelbart etter at de har klekt - slike som bla. rypene våre), hekker på bakken. Dette er også arter som hekker i habitater uten særlig innslag av trær.

De lager dessuten rimelig primitive reir som ikke kunne ha vært i et tre, og de har som regel god kamuflasje som skjermer de mot å bli oppdaget predatorer i luften. Skulle det dukke opp bakkepredatorer (rev, røyskatt, slanger o.l.) vil de prøve å lure de bort fra reiret ved å spille skadet.

Frode Falkenberg (19.09.2005)

Det stemmer. Enten legger de sitt ene egg rett på bakken, eller hunnen kan skrape ut en liten fordypning i underlaget.

Frode Falkenberg (19.09.2005)

Temperatur er en viktig faktor for å løse ut trekkbevegelser. Om en kuldeperiode setter inn tidlig, vil en del fugler trekke ut (spesielt de som er avhengige av næring som ikke tåler kulde, les: insektetere). Temperatur i moderlandet vil trolig ikke ha noen påvirkning på hvor fuglene drar. De fleste kommer nok fram dit de skal.

Frode Falkenberg (19.09.2005)

Det finnes dessverre ingen komplette fuglesider i Norge. Her på miljolare.no jobber vi med å lage dette. Ta en titt i artstreet vår: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2379. Her finner du systematisk oversikt over de fleste artene som er påvist i Norge, samt bilder og omtaler av en god del.

Frode Falkenberg (16.09.2005)

Dompap er en finkefugl som lever av frø om vinteren, og frø, knopper og insekter om sommeren. Det vil si at de er avhengige av god frøsetting hos den arten de lever av om vinteren. Dompapens forekomst vinterstid styres av frøsettingen hos ask. Asken er som mange andre trær syklisk i forhold til frøsetting, noe som vil si at næringstilgangen i et område varierer fra år til år. Dompap er som de fleste finkefugler nomadiske utenfor hekkeseongen. Om næringstilgangen (askefrø) utenfor hekkesesongen er dårlig der de hekker, vil de flytte på seg for å finne et område med mer mat. Noen år, slik som i fjor, kan den opptre invasjonsartet i Norge.

Dette vil si at til tross for at dompap finnes i Norge hele året, er den en trekkfugl. Trekkfugler flytter jo på seg for å få tilgang til bedre ressurser. I mange bøker står det at arten er en stand- og streffugl, noe som bare er delvis riktig.

Frode Falkenberg (15.09.2005)

Hadde du skrevet inn "strandsnipe" i søkefeltet (oppe til høyre) på miljolare.no, hadde du kommet til denne linken: <http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387>;. Der finner du den informasjonen du spør om :-)

Frode Falkenberg (14.09.2005)

Det er umulig å si. Den kan ha fløyet til en annen plass, eller i verste fall ha bukket under...

Frode Falkenberg (14.09.2005)

Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer.

Trekkfugler navigerer etter stjerner, topografi og jordmagnetisme. De har også en "forhåndsprogrammert" retningsans som gjør at de velger riktig himmelretning når de flyr dit de skal.

Frode Falkenberg (14.09.2005)