Hopp til hovedinnhold

Art: Hvitveis (Anemone nemorosa)

Hvitveis (Anemone nemorosa)
Opphavsrett: Frode Falkenberg

Kjennetegn: Hvitveis er en av våre mest karakteristiske vårplanter. Den sprer seg med horisontale jordstengler slik at det kan dannes tepper av hvitveis i skogen. Bladene står enkeltvis opp fra den underjodiske stengelen. De tre stengelbladene sitter på lange skaft og er dypt trefliket eller tredelte.

Kjennetegn: hvitveis kan bli 7-20 cm høy, og har normalt en blomst per skudd. Blomsterbladene er som regel hvite eller svakt rosa, og antallet varierer som regel fra 6-8. Blomstene blir som regel mer rosa etter hvert som de blir eldre. Hvitveis blomster fra april til juni.

Voksested: Hvitveis vokser i åpen løv- og barskog, litt næringskrevende. På kysten finner du den også i åpen lyngheivegetasjon. Den finnes også opp i fjellet til omkring 1000 m.

Utbredelse: Den er vanlig i det meste av landet nord til Nordland. Den er sjelden eller mangler på det øvre Østlandet og i indre fjord- og dalstrøk på Vestlandet.

Merk: Planten er giftig og har blitt brukt utvortes som medisinplante. Den kan gi blemmer og åpne sår.

Urtidsplante: Hvitveis tilhører soleiefamilien, en gruppe planter som oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon. Allerede for 125 millioner år siden fantes en slektning av hvitveis, Leefructus.

Andre navn: kvitsymre, kvitveis

Engelsk navn: Wood Anemone

Systematikk:

RikePlanteriket (Plantae)
Uekte gruppe Karplanter (Tracheophytes)
Overrekke  Frøplanter (Spermatophyte)
Rekke   Dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta)
Underklasse    Tofrøblader (Magnoliidae)
Familie     Soleiefamilien (Ranunculaceae)
Slekt      Symreslekta (Anemone)
Art       Hvitveis (Anemone nemorosa)