Art: Dverggås (Anser erythropus)

Dveggåsa hekker i et smalt belte fra Nord-Norge og østover gjennom Sibir til Stillehavet. Som hekkebiotop foretrekker den overgangssonen mellom skogstundra og tundra, og unngår de mest ekstreme arktiske områdene. De få gjenværende parene i Norge finnes i lav- og mellomalpin sone i områder med viervegetasjon og med tilgang på vann eller elver. Den er i tillegg meget sky på hekkeplassen, og velger uforstyrrede områder. Mens de andre europeiske gåseartene klarer seg godt og har voksende bestander, er historien om dverggåsa mer tragisk. Det er usikkert hvor mange dverggjess som fantes i Norge rundt århundreskiftet, men utvilsomt var det flere tusen. I dag er arten borte fra de fleste norske hekkeplassene, kun 30-50 par antas å finnes spredt i de tre nordligste fylkene. Det er trolig en kombinasjon av mange uheldige faktorer som har resultert i denne dramatiske bestandsnedgangen, men habitatødeleggelser og jakt i overvintringsområder og rasteplasser er trolig den viktigste årsaken. Her hjemme har trolig økt forstyrrelse på hekkeplasser og miljøinngrep som vannkraftutbygging vært medvirkende til å gjøre tilværelsen vanskelig for dverggåsa. Den sikreste plassen for å observere dverggås i Norge er i naturreservatet på Valdakmyra i Porsangerfjorden, der 30-40 individer raster i slutten av mai før de sprer seg innover fjellet til hekkeplassene.

Engelsk navn: Lesser White-fronted Goose

Forvekslingsarter: Tundragås (Anser albifrons)

Rødlistestatus: Kritisk truet

Lyd:


Lyd fra dverggås © Alberto Masi

Systematikk:

KlasseFugler (Aves)
Orden Andefugler (Anseriformes)
Familie  Andefamilien (Anatidae)
Slekt   Anser
Art    Dverggås (Anser erythropus)