Hopp til hovedinnhold

Art: Storskarv (Phalacrocorax carbo)

Storskarv (Phalacrocorax carbo)
Opphavsrett: Frode Falkenberg

Storskarven finnes utbredt i alle verdensdeler unntatt Sør-Amerika, med en rekke geografisk adskilte underarter. Vår storskarv, P.c.carbo, finnes langs kysten av Nord-Atlanteren, med populasjoner i Storbritannia, Island, Grønland, Canada og Norge/Russland. I Norge hekker storskarven i kolonier fra Sør-Trøndelag til Finnmark. De viktigste områdene finner vi i Trøndelag og sørlige deler av Nordland, ca. 70 % av den norske bestanden hekker her. Koloniene ligger oftest på vegetasjonsløse holmer og skjær, ofte helt ut mot åpent hav. De kan også hekke i bratte fuglefjell. Storskarven fisker på gruntvannsområder av alle slag, den tar mye bunnfisk som torskefisk, flyndrer og ulker. De fleste storskarvene trekker sørover i september-oktober, de viktigste områdene i Norge vinterstid er Vestlandet. Mange drar imidlertid lenger, til svenske og danske farvann, i noen tilfeller helt til Middelhavet. De trekker ofte over land, f.eks. fra Trøndelag og over Østlandet til Oslofjorden, og treffes derfor av og til i ferskvann i trekktidene. I mars-april returnerer storskarven til hekkeplassene, i Øst-Finnmark starter hekkingen ekstra tidlig, mens det ennå er full vinter. De siste årene har den sørligere underarten, P.c.sinensis, vandret inn fra Sverige/Danmark og etablert små hekkepopulasjoner i Østfold og på Jæren. Denne er mer knyttet til grunne ferskvann/brakkvann enn de nordlige populasjonene.

Engelsk navn: Great Cormorant

Forvekslingsarter: Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis)

Rødlistestatus (2021): Nær truet

Lyd:

Lyd fra storskarv
© Alberto Masi

Systematikk:

KlasseFugler (Aves)
Orden Sulefugler (Suliformes)
Familie  Skarvefamilien (Phalacrocoracidae)
Slekt   Phalacrocorax
Art    Storskarv (Phalacrocorax carbo)
Underart     Mellomskarv (Phalacrocorax carbo sinensis)
Underart     Nordlig storskarv (Phalacrocorax carbo carbo)