Fugler ved foringsplassen

Formål

  • Bli kjent med overvintrende fugler i nærmiljøet
  • Få kunnskap om fuglenes næringsvaner
  • Få innblikk i fuglenes konkurranse om mat
  • Hjelpe fugler i nærmiljøet til å overleve gjennom vinteren

Utstyr

Bakgrunn

Deler av den norske fuglefaunaen velger å overvintre i Norge framfor å trekke til sydlige strøk. Noen arter kommer også fra områder øst og nord for Norge for å tilbringe vinteren hos oss.

Da fugler forbrenner maten hurtigere når det er kaldt enn når temperaturen er høyere, trenger de mer mat om vinteren enn til andre årstider. Om vinteren er mattilgangen betydelig mindre enn ellers, og ettersom de fleste fugleartene er dagaktive og holder seg i ro om natten, vil den kortere dagslysperioden om vinteren føre til at de har kortere tid på seg til å finne den maten de trenger. Dette betyr at livet for en overvintrende fugl stort sett består i to ting: å søke etter mat og spare energi ved å slappe av og sove når dagslyset er slutt. Det økte behovet for mat gjør at fuglene i større grad nærmer seg mennesker om vinteren enn om våren og sommeren.

Gjennomføring

Observer fugler i nærmiljøet
Fugler finnes nesten overalt, men det er ikke alltid vi legger merke til dem. Ta en tur i skolens nærmiljø hvor dere lytter etter fuglelyder og ser etter fugler. Kjenner dere igjen noen fugler? Lettest er det å observere fugler ved foringsplasser. Har dere mulighet til å henge opp en talgbolle eller en foringsautomat utenfor klasserommet, kan dere både hjelpe fuglene med mat gjennom vinteren og få mange fine opplevelser. Der det er åpent vann om vinteren, kan det samle seg mange andefugler og måkefugler. De lar seg villig mate og studere på nært hold. Observasjoner kan noteres i en naturdagbok hvor dere skriver inn tekster og lager tegninger av fugler. Legg gjerne inn dikt, fortellinger og tegninger på nettsidene.

Lag en fôringsautomat
En stor, gjennomsiktig plastflaske kan bli en fin fôringsautomat. Lag noen små hull i bunnen for å unngå kondens. Bor hull i flaska noen centimeter over bunnen og press en sittepinne tvers gjennom flaska. La pinnen stikke 5 cm ut på hver side. Like over pinnen skjærer dere et snitt på 5 cm i flaska. Lag et lite hull rett over snittet og tre en lang skrue gjennom flaska. Fest en mutter på enden og skru til, slik at flaskeveggen trekkes litt innover. Fyll flaska med fuglefrø. Skru på korken og heng flaska på en grein.

Fuglebrett
Har du laget et eller flere fuglebrett bør du plassere de slik at de er godt synlige fra et vindu (utenfor klasserommet?), helst i nærheten av busker, slik at fuglene har kort vei til skjul. Legg ut mat på fuglebrettet slik at det alltid er mat der. Dere kan bruke en fórtype eller legge på flere typer fór. Hvis dere lager mer enn ett brett, kan dere jo prøve å legge ulik type mat på brettene. Ulike fuglearter har hver sin favorittmat. Når vi endrer typen fuglemat på brettet, ser vi gjerne at sammensetningen av besøkende fuglearter endrer seg.

Husk å reingjøre fuglebrettet minst et par ganger i måneden for å unngå framvekst av bakterier o.l. som kan gjøre fuglene syke. Vask hendene dine etter å ha reingjort fuglebrettet, eller bruk hansker. Det er dessuten viktig å jevnlig sørge for at det er mat på foringsplassen slik at brettet ikke står tomt i lengre perioder. Lag en "forings-vaktordning" under skoleferier, slik at fuglene ikke sulter. Alternativt kan man i slike perioder sette opp foringsautomater som kan stå i lengre perioder uten å gå tomme.


Hva skal vi se etter når vi observerer aktivitet på fuglebrettet?

Arter og antall
Observer fuglebrettet regelmessig (kanskje en halv eller en time ukentlig?). Noter hvilke arter som er innom, og hvor mange fugler det er av de ulike artene. Bruk fuglebestemmelsesbøker og les hva som står om høst- og vinterutbredelsen til fuglene dere ser på brettet. Er fuglene beskrevet som stand- eller trekkfugler? Merk at det kan ta noen dager fra brettet er satt opp til fuglene oppdager maten og venner seg til brettet.

Det forventede livsløpet til fugler varierer sterkt mellom arter, fra et par år for små spurvefugler til 10-20 år for større fugler som kråker. Vinteren er den tiden da risikoen for å stryke med er størst. Særlig småfugler vil kunne ha problemer med å overleve lengre kuldeperioder. Man vil kunne merke dette på at enkelte fuglearter avtar i antall på fuglebrettet utover høsten og vinteren. En annen grunn til at fugler avtar i antall er at de trekker sørover. Øker eller avtar antallet besøkende fugler gjennom høst-/vintersesongen ettersom temperaturen synker? Kanskje noen fuglearter avtar i antall mens andre gjør det ikke?

Registrer temperatur
Er der flere fugler på brettet når temperaturen er lav enn når det er varmere i været?

Artenes matvalg
Hvis dere lager to eller flere brett kan dere legge ulik mat på brettene. Hvis dere har ett brett kan dere ukentlig variere hvilken type mat dere legger på brettet, eller dere kan legge flere mattyper på samtidig. Kommer der ulike fuglearter på brettet når en varierer mattilbudet på brettet?

Konkurranse
I tider når det er lite mat kan man ofte se at fugler konkurrerer med hverandre om maten. De brysker seg og jager hverandre bort fra brettet. De største fuglene vinner oftest slike krangler. Grønnfink vil for eksempel i flere tilfeller klare å fordrive kjøttmeis eller blåmeis, som er noe mindre. Man kan også se slike disputter mellom individer av samme art: en stor blåmeishann i god stand kan for eksempel fordrive en liten puslete blåmeishann fra brettet. Notér ned slike observasjoner og prøv å vurdere om noen fuglearter virker å være dominante over andre (jager noen fugler andre fugler fra brettet)?

Ta bilder av fuglene
Ta bilder av fuglene på fuglebrettet. Prøv gjerne å ta bilde gjennom et vindu hvis dere da kommer nært fuglebrettet uten å skremme fuglene (i så fall husk å slå av blitzen). Når dere har bildet som en datafil (i formatet gif, jpg eller png), kan dere registrere bildet i databasen ved å følge anvisningene gitt under overskriften "Registrer bilder til aktiviteten" som dere finner etter at dere har registrert fuglebrettobservasjonene.


Artsbestemming

Her finner dere en liste over fuglearter som er aktuelle gjester på fuglebrettet, med pekere til foto og en kort beskrivelse av de enkelte artene. Bruk ellers fuglebøker for å lære å gjenkjenne artene. Vær oppmerksomme på at fjærdraktkjennetegn kan variere noe i forhold til hva man ser på illustrasjoner og foto. Fugler kan ha ulike farger og tegninger til ulike årstider, ungfugler er ofte litt forskjellige fra voksne, og hos en del arter er hunnen og hannen forskjellige.


Tips og idéer

  • Plukk hele klaser av rognebær om høsten og legg i fryseren. Legg dem på fuglebrettet når vinteren kommer, så kan det hende sidensvansen eller dompapen kommer på besøk.
  • Lag en fjærsamling av fuglefjær som dere finner. Hvilke fugler stammer fjærene fra? Se på fjærene i mikroskop. Hvordan er de bygd opp?
  • Lag fjærpenn av store fjær, eller prøv å bruke fjær som pensler.
  • Arranger en morgenfugltur for klassen en tidlig vårdag i mai. Ta gjerne med foreldre eller en ornitolog som er flink til å gjenkjenne fugler og fuglesang. Avslutt turen med frokost.
  • CD og kassetter med fuglelåter kan lånes på biblioteket eller kjøpes fra Norges Naturvernforbund og Norsk Ornitologisk Forening. Lær dere noen låter, og prøv å gjenkjenne dem når dere er ute.


Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Fyll ut ett skjema for hver uke eller dag

Ukenummer (evt. dato)  
Temperatur oC
Hvilken mat lå på brettet?
 Brødmat/kakerester  Jordnøtter  Solsikkefrø
 Hirsefrø  Havre  Frukt/bær
 Spekk  Kokte, kalde poteter  Helkornhvete/hvetegrøpp
Annen mat:
 

 

Fugleart Antall
Bjørkefink 
Blåmeis 
Bokfink 
Dompap 
Dvergspett 
Flaggspett 
Gjerdesmett 
Granmeis 
Gråsisik 
Gråspett 
Gråspurv 
Grønnfink 
Grønnsisik  
Gulspurv 
Jernspurv 
Kjernebiter 
Kjøttmeis 
Kråke 
Lavskrike 
Løvmeis 
Munk 
Nøtteskrike 
Pilfink 
Rødstrupe 
Rødvingetrost 
Sidensvans 
Skjære 
Spettmeis 
Spurvehauk 
Stjertmeis 
Stær 
Stillits 
Svartmeis 
Svarttrost 
Toppmeis 
Trekryper 
   
   
   
Kommentarer:
 



 

Vis bare skjema