Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis svarer på mye spurte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 38 219 til 38 225 av totalt 38 225 spørsmål


Permanent lenke

Kamera i kassen???

Kunne ha tebkt meg å ha et Web-kamera under taket av kassen. Har noen andre noe erfaring på det?

J.I.T. (27.03.2005)

Jeg har selv aldri prøvd å bruke webkamera i en fuglekasse. Man må nok spesialkonstruere kassen på en slik måte at det kommer nok lys inn i den, og samtidig være nøye med at fuglene ikke blir forstyrret (det er strengt tatt ikke lov til å forstyrre fuglene på hekkeplassen i Norge). Det kan kanskje bli et problem å tilfredstille begge delene, men det finnes jo eksempler på at det går an. Om du får det til blir det spennende se resultatet. Lykke til!

Frode Falkenberg (29.03.2005)


Permanent lenke

overgjødsling og biodiversitet

kjære orinitologen;
jeg skriver på en oppgave og er litt usikker. er det ikke litt rart at innsjøer som får tilført mye kloakk og landbruksavrenning kan bli mer næringsrike og dermed kan få et rikere og mer variert fugleliv? området kan bli et verdifullt område for fuglene å spise og hekke i, selv om det ikke lengre har den tilstanden det hadde før det ble forurenset. hva synes du om eutrofiering, orinitologen? er det lurt å verne slike områder eller ikke?

T.T. (16.03.2005)

Det er riktig som du skriver at eutrofiering til en viss grad kan øke variasjonen i fuglelivet ved et vann. Når det er sagt så er det viktig å vite at sammensetningen av arter forandres når miljøet i området endres. Forskjellige arter har forskjellige krav. Når et vann blir mer næringsrikt kan det være med på at opprinnelige arter forsvinner. Det er som regel en effekt som er uheldig, da man som regel ønsker å bevare naturen og dens mangfold i mest mulig uberørt tilstand. De fleste mener vel at en svak grad av eutrofiering ikke spiller allverdens rolle, men det er viktig at slik forurensing ikke blir for kraftig. Da kan næringsgrunnlaget for fuglene (fisk, insekter, vannplanter m.m.) forsvinne. Skal slike vann vernes bør de ha kvaliteter som ikke forringes over tid, dvs. at miljøet er stabilt.

Frode Falkenberg (17.03.2005)


Permanent lenke

Skjære og blanke gjenstander

Er det riktig at skjæren kan stjele blanke gjenstander? Hva skal de med tingene og hvilke andre fugler gjør det samme? Hvor tunge ting kan en skjære fly bort med?

N.N (16.03.2005)

Det er riktig at skjærer tar blanke gjenstander. Det kan kanskje høres rart ut, men det er trolig på grunn av de tror det er mat. Skjæra er en kråkefugl som hamstrer mat, og de tar alt som ser appetittvekkende ut. Mange tror at de samler slike blanke gjenstander i reirene sine, men det er feil. Av flere hundre reir som ble sjekket i Skåne i Sør-Sverige på slutten av 70-tallet, var det kun i noen få det ble funnet slike gjenstander. Andre kråkefugler som hamstrer er blant annet lavskrike og nøtteskrike.

I Australia finnes det noen fuglearter som samler spesielle objekter for å presentere disse for hunnene. Noen arter samler bare på blå objekter, mens andre har en forkjærlighet for blanke. Å kunne vise fram et bredt utvalg av slike ting til hunnene er avgjørende for at hannen skal kunne skaffe seg en hunn. Denne adferden har altså en helt annen bakgrunn enn hos skjærene.

Ei skjære veier et sted mellom 175 og 250 gram, og kan fly med objekter som veier opptil 50 gram.

Frode Falkenberg (17.03.2005)


Permanent lenke

Eksotiske fugler

De siste årene har det blitt observert en del fisker fra fjerne himmelstrøk i norske farvann. Bare lurte på om det samtidig også har kommet "nye" fugler til Norge som egentlig ikke hører hjemme her.

N.N (16.03.2005)

Alle tilfeldige sjeldne fugler hører i og for seg ikke hjemme i Norge. De kommer hit som følge av feilnavigering når de trekker fra og til hekkeplassene sine. Det er mulig du tenker på innførte arter? I så fall har vi en god del slike i landet. Arter som kanadagås, stripegås, mandarinand og fasan har blitt innført til norsk natur som følge av jegerinteresser eller de har forvillet seg fra parkanlegg. I blant annet Storbritannia hekker nå en papegøye som heter halsbåndparakitt. Denne bestanden stammer fra forvillete burfugler, men har altså klart å overleve der. Det er strenge reguleringer for utsetting av nye arter hos oss, siden disse fuglene kan komme til å konkurrere ut eksisterende naturlige arter. Det er en situasjon man ønsker å unngå. Fuglefaunaen vår hele tiden i endring, der nye arter kommer til som følge av ekspansjon av utbredelsesområdet sitt, mens andre forsvinner av ulike årsaker.

Frode Falkenberg (16.03.2005)


Permanent lenke

Fugler som flyr i vindusruter

Særlig om høsten og ved solnedgang hender det at en del fugler flyr inn i en en vindusrute i stuen og få overlever desverre sammenstøtet. Er det noe jeg kan gjøre for å unngå dette? Kan det være hjelp i å henge opp silhuetter av rovfugler?

N.N (16.03.2005)

Det hender dessverre altfor ofte at fugler flyr på vinduer og dør. Som du selv skriver er silhuetter av rovfugl på vinduene en god løsning. Blant annet langs veier der man har satt opp gjennomsiktige glass som støyskjermere har dette vist seg å være meget effektivt. Slike silhuetter kan du lage selv, men de kan også kjøpes fra Norsk Ornitologisk Forening.

Frode Falkenberg (16.03.2005)


Permanent lenke

Duer

Er duer late?

N.N (16.03.2005)

Duer er nok ikke mer late enn andre arter. Jeg vil nesten si det motsatte faktisk. Dueartene som finnes i Norge (tyrkerdue, skogdue, ringdue og bydue) er uhyre effektive hekkefugler som kan ha mange ungekull i løpet av et år. For å klare det kan de ikke tillate seg et liv i latskap.

Frode Falkenberg (16.03.2005)


Permanent lenke

Måker

Hvorfor skriker de?

N.N (16.03.2005)

Jeg vil heller si at de prater :-) All lyd fra fuglene, enten det er fløyelsmyk sang eller hese skrik, er deres form for kommunikasjon. Om våren synger de for å skaffe seg en make eller fortelle andre fugler at de er sjefen i dette området. Til andre tider på året har de ulike lyder som kan ytres for å varsle eller kontakte andre fugler.

Frode Falkenberg (16.03.2005)

««første 38 219 - 38 225 av 38 225