Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis svarer på mye spurte spørsmål.

NB! Vi svarer ikke på spørsmål om hvordan man skal fostre opp ville fugler i fangenskap, da dette er en ulovlig handling. Finner du et fuglebarn eller egg så skal du la de ligge der de er! Spørsmål som dreier seg om burfugler bør rettes til zoologiske forretninger eller veterinærer.

Overskrift
Spørsmål
Skole
Navn
Alder
Frivillig
Vedlegg
De fleste bilde- lyd- og videoformater kan legges ved.
E-post
Fyll ut dersom du ønsker kopi av svaret på e-post. (Blir ikke synlig på noen websider)
Kode


Søk i tidligere stilte spørsmål:

Alle spørsmål / Fugleforing / Trekkfugler / Fuglekasser / Sjeldne fugler og identifikasjon / Økologi og atferd / Sykdom og skader / Ringmerking og merkede fugler / Diverse

Viser 6135 til 6144 av totalt 6949 spørsmål

Lenke

fugler spesielt skjærer

hvor sover disse om natta

john hysjulien (03.02.2009 12:26)

De fleste fuglene sitter skjult i et tre og sover. Hulerugere som meiser og spetter kan sitte i et hulrom i trær eller f.eks. fuglekasser. Ender kan ligge ut i vann i flokker å sove, eller på små holmer og skjær.
Skjæra sitter også i trær, kan være i sitt rede, oppunder taket i bygninger. I byene bruker både skjærer, kråker og måker takene på høyhus til overnatting.

Morten Ree (05.03.2009 18:18)


Lenke

Dompapen

Hvilke fiender har en dompap?

Miriam Eilen Nerheim ved Sørli Skole (01.02.2009 09:15)

Hovedfiendene til dompap og de andre småfuglene er spurvehauk, dvergfalk og spurveugle.

Morten Ree (05.03.2009 17:53)


Lenke

Telling av meiser

Hei!
Jeg lurer på hvordan man skal vite ca hvor mange meiser det er området. De flyr jo til og fra. Kan man telle f.eks. hvor mange i timen på fuglebrettet? dele med et eller annet tall. Har masse dompapp og stillits på foringsplassen. De kommer i flokk så da blir det enklere.

Astri Larsen (26.01.2009 18:52)

Det er slett ikke enkelt å telle meisene rundt en foringsplass, spesielt hvis det i tillegg er mange trær i nærheten. De er svært stresset i forhold til finkefuglene. Det blir rett og slett å observere over en hvis tid, notere hvor mange man har sett samtidig og danne seg et inntrykk av hvor mange som ikke ble talt opp. Antallet er nok ofte nesten det dobbelte av hva man ser, men det er som regel umulig å få et eksakt tall.

Morten Ree (05.03.2009 16:28)


Lenke

forurensing

hei det er noen som har som har fått skrens på taktor hengeren som det var 6 rund baller på dei ligger i sump lingnede vaten atmed ei elv så det kommer nesten ikkje vaten inn der kann rund ballene lage dålig vatn det er stokkand laksan hegrer svaner der kann dei dra sin veg?ønskes svar

johan fiske ved mo (26.01.2009 15:02)

Dette har nok ikke noen betydning for fuglene, men jeg synes jo den som eier disse rundballene burde hente dem opp igjen.
Viss det har blitt tatt hull på dem kunne det vært fin føde for rådyr, hjort og elg. Men plasten som er pakket rundt vil jo selvsagt forurense naturen hvis den blir liggende.

Morten Ree (05.03.2009 16:22)


Lenke

Hvor mye spiser en kjøttmeis

Erdet noen som hvet hvor mye en kjøttmeis fam.spiser av insekter og larver

Eldar (22.01.2009 17:40)

I løpet av oppfostring av ungene fanger et kjøttmeispar over 10 000 insekter og larver.

Morten Ree (05.03.2009 13:11)


Lenke

Hvor drar de?

Jeg skal skrive en særoppgave om sbåfugler i norske hager og lurte på om du kunne si litt om hvor noen av trekkfuglene drar?(de man kan få på matebrettet hjemme i hagen. Jeg bor i Bærum på Slependen.

Haldis ved Jong (16.01.2009 16:57)

De av hagefuglene som er trekkfugler lever ofte av insekter og er derfor ikke gjester på foringsbrettet. Her tenker jeg på fugler som svartkvit fluesnapper og grå fluesnapper som begge er i Afrika på vinteren. Meisene våre spiser insekter og larver på sommeren og går over til frø på vinteren og er hyppige gjester på foringsbrettet. Jeg anbefaler deg at du går inn på resultatene fra Hagefugltellingen (http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl) og skriver om f.eks. de 10 vanligste artene. I tillegg kan du skrive om svartkvit-fluesnapper, linerle, stær, løvsanger og gråtrost. For å få til dette kan du gå inn på Norsk Fugleatlas (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/) å søke opp hver enkelt art.

Morten Ree (05.03.2009 10:44)


Lenke

fugl med mest fjær

hvor mange fjær har fugl

Anonym (17.01.2009 09:23)

Antall fjær hos fugler varierer ut fra størrelse, om den lever på land eller oppholder seg i vann, i tillegg har mange arter mindre fjær om sommeren enn om vinteren. En av verdens minste fugler, kolibriene, har nesten 1000 fjær på kroppen, mens de store svanene har ca. 25000 fjær (rekord, dvergsvane 25216). Låvesvalen har ca. 1500, mens ørnene har 6000-7000 fjær.

Morten Ree (05.03.2009 10:27)


Lenke

FJÆRDRAKT

Hvilken fugl har gjennomsnittlig flest fjær på kroppen,og
anntall fjær.Hvor i verden har den sitt leveområde.

Kolbjørn Jørgensen (17.01.2009 16:11)

Det påstås at den fuglen som har mest fjær på kroppen er dvergsvane, ca. 25 000 fjær. Dvergsvanen hekker i arktisk tundra i Nordøstlige Russland. Overvintrer i nordvestlige Europa, påtreffes sjelden i Norge.

Morten Ree (05.03.2009 10:17)


Lenke

??

vet du om en internett side, hvor jeg kan finne ut litt om pingviner? jeg er meget interesert.

Anonym (30.12.2008 22:23)

Her finner du noen fakta om pingviner:
http://web3.aftenbladet.no/magasin/article250636.ece
Og her er en internettside om pingviner:
http://www.pinguins.info/Engels/index_eng.html

Morten Ree (04.03.2009 22:41)


Lenke

Knoppsvaner

Hei
Vi har fulgt er knoppsvanepar i ca 1 år nå. De jagde fjorårskullet tidlig i vår og kom tilbake for å vise frem sine nye unger slutten av mai/tidlig juni.
Vi har støtteforet en stund, og ser nå tydelig forskjell på siste kull at de har utviklet seg mye fortere en forrige kull da de allerede har begynt å få hvite fjær og ganske store deler av kroppen. Gjør vi en feil ved å støttefore dem. Vi lurer på om støtteforingen har gjort ungene store " litt for fort". Vet det er egoistisk av mate dem, men det er veldig koselig å ha dem i hagen å kunne studere dem nært gjennom hele året. Fikk med oss når foreldrene skiftet vingefjær i sommer i hagen og har nå en stor pose Svanefjær. Skulle ønske vi kunne merke dem for å kunen se om de kom tilbake samt se forskjell på han og hun. Synes det er vanskelig å se forskjell av og til.

Tone Tyrhaug (29.12.2008 14:42)

Et veldig morsomt bilde. Dere gjør ikke noen skade ved å fore disse fuglene, de voksne svanene sørger sikkert for å ta med sine barn ut til næringsrike vann og vassdrag slik at de får variert og riktig kosthold i tillegg. Svanene blir gamle fugler, så dere kan nok få glede av dette paret i en årrekke. Det drives litt fargemerking av slike store fugler, helst ved å sette merking rundt halsen, men dette må i såfall gjøres av ornitologer som har ringmerkingslisens. Jeg anbefaler at dere ikke gjør dette, da en slik innfanging vil stresse fuglene og kanskje vil de også sky området.

Morten Ree (04.03.2009 22:18)


««første 6135-6144 av 6949 siste»»