Spør en ornitolog

Tyrkerdua er en relativt ny art i den NV-europeiske fuglefaunaen. Da den innvandret til våre områder på midten av det forrige århundre kom den fra sørøst, og fikk navnet tyrkerdue av den grunn.

Frode Falkenberg (03.05.2006)

En stormåse kan bli over 20 år gammel.

Frode Falkenberg (03.05.2006)

Det finnes tre hovedtyper ender; gressender, dykkender og fiskender. Gressender spiser for det meste vegetabilsk føde, dykkender spiser både vegatabilsk og animalsk føde, mens fiskendene nesten bare spiser fisk. Alle gruppene varierer riktignok kosten noe.

Frode Falkenberg (03.05.2006)

Sæd er det samme som nysådd korn. Navnet spiller på akkurat det, da sædgjess er glade i denslags.

Frode Falkenberg (03.05.2006)

Fugler kan være meget sårbare for forstyrrelser i perioden når de legger egg eller bygger reir, så det er godt mulig at arbeidet på terrassen har skremt de bort.

Frode Falkenberg (02.05.2006)

Da anbefaler jeg boka "Terns of Europe and North America" av Malling Olsen og Larsson som kom ut i 1995 på Helm forlag.

Frode Falkenberg (02.05.2006)

Du finner et stort utvalg CD'er med fuglesang. Jeg anbefaler deg å ta turen innom nettbutikken http://www.naturogfritid.no/. Der finner du det meste. Du kan også finne over 300 nedlastbare snutter av fuglesang (mp3) på http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/lyder.php.

Frode Falkenberg (27.04.2006)

Da anbefaler jeg nettstedet fugler.net, der du velger bilder/galleri i menyen.

Frode Falkenberg (27.04.2006)

Du finner bilde og mer informasjon om gråhegra på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160.

Frode Falkenberg (27.04.2006)

Det finnes jevnt med tiurleiker i de kystnære barskogene langs hele Sørlandskysten. Best er det å lete etter tiurleiker i slutten av februar, ved å se etter spillspor og lort på snøen. Let på furukoller med en del tette graner innimellom.

Roar Solheim (25.04.2006)

Det finnes i alle fall 8 uglearter i Australia, samt 7 nattravner og froskemunner, fugler som jakter insekter om natta.

Roar Solheim (24.04.2006)

Alle fugler klarer nok å fly uten stjert, men de kan miste en del manøvreringsevne. Skjærer uten stjert ser litt mer klumsete ut i flukten enn vanlig. Fjær skiftes en gang i året, og stjerten hos denne skjæra vokser nok ut igjen. I mellomtiden kan det hende at fuglen ikke har spesielt høy rang, og må stille seg bakerst i køen når skjærene krangler om matbitene eller andre ting. Skjærer feller vanligvis bare noen av stjertfjærene om gangen, så i dette tilfelle kan fjærene ha løsnet under slosskamp med en annen skjære, en katt eller en hauk.

Roar Solheim (12.04.2006)

Det er nok muligens tiur i gammel skog i områdene du nevner. Jeg vet ikke hvor de er lokalisert, og det er vanlig at tiurleiker blir hemmeligholdt. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening i Sør-Trøndelag, så kan de kanskje hjelpe deg: http://home.no.net/nofst/

Frode Falkenberg (11.04.2006)

Svarttrosten kan gjenbruke gamle reir, men pusser de da litt opp før sesongen. Den kan også ha flere kull i løpet av en sesong, og bruker da også til tider det samme reiret (opptil tre ganger). Likevel er det sjeldent at reir brukes fra én sesong til en annen. Du kan la reiret ligge til ut på sommeren. Hvis det da ikke har blitt tatt i bruk, kan du fjerne det.

Frode Falkenberg og Roar Solheim (11.04.2006)

Det hadde hjulpet å vite hvor i landet du bor, men siden du har hørt uglene jevnlig i mange år, så dreier det seg sannsynligvis om kattugler. De pleier å være nokså stasjonære, og fuglene kan ble opp mot eller mer enn 15 år. Kattuglene trenger skog for å kunne ha jaktområder, og de hekker i hule trær eller fuglekasser. Ivaretagelse av hekkeplasser som gamle løvtrær med hull, eller oppsetting av kattuglekasser, er den beste måten å hjelpe kattuglene til å kunne bo i et område.

Roar Solheim (10.04.2006)

Forstyrrelser ved reiret gjør at det kan være risiko for at fuglen(e) folater eggene sine. Man bør ikke gå nær reir, men fuglene vil trolig ikke sky bare pga. at man har tatt i eggene.

Frode Falkenberg (07.04.2006)

Red-faced Warbler (Cardellina rubrifrons) er en nord-amerikansk skogsanger som på norsk har fått navnet rubinparula. Warbler i Nord-Amerika er ikke det samme som det er i Europa. Amerikanske "warblers" ble tidligere kalt skogsangere, men heter nå parulaer. I Europa kalles "warblers" for sangere. Den mest tallrike hekkefuglen i Norge er løvsangeren, som på engelsk heter Willow Warbler. Parulaene er slektsmessig mer lik buskspurver enn våre sangere.

Frode Falkenberg (06.04.2006)

Skarven finnes i all hovedsak langs kysten. Noen storskarver hekker i Orrevatnet (ferskvann), mens toppskarvene finnes på øyer i sjøen. Vinterstid finner du begge artene i saltvann.

Frode Falkenberg (05.04.2006)

Både hubro og kattugle er funnet hekkende i nærheten av Valdres. Trolig er begge artene fåtallige i dette området. Ta en titt på http://www.fugleatlas.no/ for mer nøyaktig info.

Frode Falkenberg (03.04.2006)

Gråhegra er rimelig vanlig langs hele Norskekysten fra Lofoten i nord og til svenskegrensa i sør. Laksanda finnes som hekkefugl i det meste av landet, men kun i små antall på Vestlandet.

Frode Falkenberg (03.04.2006)

Ja, hubroen har nok holdt seg relativt jevnt de senere år. I Østfold hekker visstnok varierende mellom 6 og 12 par etter at prosjekt hubro (ble gjennomført (hvor ca 600 ungfugler ble sluppet løs), og før dette var den helt borte i fylket. Hubroen har de tetteste bestandene langs kysten, fra Rogaland til Helgelandskysten. Øyer med mye vånd og fraværende mink ser ut til å være gode steder.

Roar Solheim (31.03.2006)

Fossekallen er ca. 20 cm. lang, og den har en vekt på rundt 60 gram. Les mer om vår nasjonalfugl på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530.

Frode Falkenberg (31.03.2006)

Sangsvanen overvintrer fra kysten av Troms og sørover. Arten er i ekspansjon, og finnes nå også hekkende flere steder i Sør-Norge. Tidligere var arten stort sett bare å finne som hekkefugl i våre aller nordligste fylker.

Frode Falkenberg (28.03.2006)

Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening. De kan helt sikkert hjelpe deg: http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Fuglene har luftsekker i tilknytning til lungesekkene. Luftsekkene er en meget viktig struktur som muliggjør at fuglen kan fly. Flyging krever en stor muskelmasse som skal arbeide intenst og lenge. For å møte kravet om god respirasjon er luftsekkene involvert i luftsirkulasjonen på en slik måte at det drives en kontinuerlig strøm av ny luft over det respiratoriske epitelet, noe som gir optimal indre respirasjon. Dette er unikt for fuglelungene. Luftsekkene trenger forøvrig inn mellom øvrige organer og også inn i skjelett beina. Dette er årsaken til at fuglene sies å ha hule knokler. Den varme lufta i luftsekkene (fugler har høyere kroppstemperatur enn andre varmblodige dyr) vil bidra til å gi fuglen økt oppdrift i luft.

Når luft suges inn i lungene gjennom trachea og primære bronkier passerer lufta direkte til luftsekkene via mesobronkier, uten å passere over respiratorisk epitel. Gassutvekslingen skjer når lufta presse ut: Under flyging presses luftsekkene sammen av antagonistiske muskler, slik at de bakre og fremre luftsekker tømmes til ulik tid (både på innpust og utpust). Lufta går fra luftsekkene gjennom et nettverk av tynne bronkier (parabronkier) som er omgitt av respiratorisk epitel. Her skjer nå gassutvekslingen, før utlufta samles i en utgående kanal som tømmes i mesobronkiene. Bronkiene danner dermed en åpen krets, som gir en kontinuerlig strøm av frisk O2 rik luft over det respiratoriske epitelet.

Kilde: http://www.bio.ntnu.no/users/toralm/tekst/zo2050/kap9.htm

Frode Falkenberg (22.03.2006)