Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 5 792 til 5 841 av totalt 6 926 spørsmål «forrige neste»
Høner
Hvorfor legger høner egg hele året, og ikke andre fuglearter? Hvordan vet høna at egget er befruktet og at hun må ruge på det?
I. (05.10.2008)
De opprinnelige jungelhønsene levde i små flokker hvor en hane hadde ansvar for 5-10 høner. Hønene hadde to ungekull i året.
Gjennom avl og innhøsting av egg så har vi klart å få hønene til å verpe ca. ett egg om dagen. Hvis vi ikke tar bort eggene fra høna, så vil den stoppe verpingen og starte ruging, uansett om eggene ikke er befruktet av en hane.Morten Ree (12.11.2008)
Svaneunger
Hei! Jeg lurte bare på en ting.
Tidligere i høst var klassen min ute i Helgeroa for å plante, er en gartnerklasse.
Så var det en svanefamilie der, og det jeg lurte på var om det går ann i samme kull at den ene er hvit, de to andre ungene var grå.
Husker ikke helt nå, men synes ikke den hadde røde øyne var som de andre ungene bortsett fra at den hadde hvit dun?
Er det da en albino som det ble svart på i et annet spørsmål her på siden?
Og den var litt mindre i størrelse, så jeg anntok da også at det kanskje var en hun, kan det stemme og?
Og ungene vil jo klekke samme dag?
Var uenig med mange i klassen, noen uttalte seg om det og kan overhodet ikke så mye om fugler.
Jeg er veldig glad i fugler og mener jeg selv kan en del om fugler da, og ble ganske sure på de siden de ikke ville høre på min forklaring.
Så takk for svar:)
T.K. (03.10.2008)
Normalt sett skal svaneungene være grå, og de blir helt utfarget hvite til sin andre vinter. Hvite svaneunger vil følgelig være uvanlig. Albinisme forekommer rett som det er hos fuglene, og man kan ikke se bort fra at denne svaneungen er en albino. Albinisme er et utslag av manglende fargepigmenter i fjærdrakten, og hvis det er total albinisme vil øynene være rødfarget.
Svanene starter rugingen når alle egg er lagt og ungene vil klekke innenfor samme døgn.Morten Ree (12.11.2008)
Stokkand
Hei, hvorfor er stokkand hannen grønn på hodet?
og hva er den blå fjæren bak på stokkkand hunnen godt for?
Mvh Fisk_88 og kul_skorpion_87
N.N (30.09.2008)
I fugleverden så er det vanlig at hannene har de sterkeste fargene. Det har sammenheng med at det utkjempes en kamp blant hannene for å få vinne hunnfuglenes oppmerksomhet. Da er det om å gjort å være flottest mulig og vise mest styrke. Hunnfuglene er ofte kjedelige i fargene, ettersom mange av artene trenger kamuflasje under hekkeperioden.
Hvorfor akkurat stokkand-hannen har grønt hode er det nok ingen forklaring på. Men alle fugler har sine farger og sitt særpreg. Derfor har stokkandhunnen et blått vingespeil slik som hannen, kanskje som et tegn til stokkandhannen; "hei, jeg er en stokkand-hunn".Morten Ree (12.11.2008)
Spurveugle i kasse?
Sjekket ved en tilfeldighet en kasse i går da jeg noe overaskende oppdaget at det lå 2 mus + 1 død blåmeis oppi kassen. Kassen er en litt stor kjøttmeiskasse med ca 5 cm stort hull. Tenkte da at dette måtte være spurveugle som hadde lagret mat i kassen. Har aldri sett spurveugle før og tror ikke den er særlig vanlig i Sandnes/Stavanger område. Kan det hende at denne kan hekke i område? Sjekket kassen i dag og da var det bare en mus igjen, men mye fjørrester i kassen. Spiser Spurveuglen maten den lagrer fortløpende? Har veldig lyst å se uglen og lurer på om når det er størst sannsynlighet for meg å se den? Sjekket kassen i lysningen i dag tidlig og spilte også av lys uten resultat.
S. (09.11.2008)
Du har nok fått besøk av en spurveugle. Den er ikke vanlig så langt vest, men dukker av og til opp ved invasjoner. I høst har det vært en del spurveugler på vandring. Det er lite sannsynlig at du vil få den hekkende ved Stavanger. Spurveugla henter trolig mat fra lagrene når som helst på dagen. Vanligvis lagrer den byttedyr i kasser etter at det har blitt frost. Hvis den er på jakt, og mislykkes, kan den fly til ett av lagrene og hente seg et byttedyr der. Ofte bringer spurveugla med seg slike byttedyr til litt større kasser hvor den sitter og fortærer dem. Hvis det er mye mus eller småfugl å få tak i, kan spurveugla lagre 100-200 byttedyr i en kasse!
Roar Solheim (09.11.2008)
Nattaktiv fugl
Den senere tid har vi hørt en fuglelyd vi aldri tidligere har hørt. Siden det er alltid er mørkt når den høres, har vi ikke sett fuglen.
Lyden er kraftig, så vi tror vel det er en ganske stor fugl.
Litt vanskelig å beskrive en lyd, men det er en sammenhengende, lang lyd som stiger i "toneart" og styrke.
Har søkt på uglelåter, men finner ingen som ligner.
Vi bor ved skog og ganske vill natur ca.300 m.o.h.
Men den er nært hus når vi gjerne våkner av dette "skriket".
Har du noe tips om hvilke fuglearter vi kan søke blandt?
Skulle så gjerne vite hvilken "fremling" som har funnet veien hit.
Hilsen Sigrid (50+)
N.N (23.10.2008)
Fuglelyder nattestid nå på senhøsten vil nok som regel være kattugle. På denne tid av året er det mye ungfugl som streifer rundt i terrenget, ettersom de voksne fuglene nå jager ut sine unger fra territoriet. Dermed er det alltid mye lydaktivitet å registrere hos kattugle på høsten og frem mot jul.
Da høres hannens karekteriske rop, "hoo- ho-o-o-o-o-ooo" eller "hoooo", samt hunnens skarpe "ki-vitt" samt varselropene "vipp-vipp-vepp". I tillegg kan ungene lage noen uferdige lyder som ligner hunnens.Morten Ree (06.11.2008)
Spørsmål:
hei lurer på hvor i verden lundefuglen holde til, hva hoved næringskilden er i de ulike områdene er?
bestanden er på vei opp, er den ikke?
hvor kan jeg finne noen tall på bestandene i ulike år som jeg kan bruke i diagramm?
N.N (07.10.2008)
Bortsett fra i hekketiden hvor lundene oppsøker fuglefjell langs kysten fra Møre til Finnmark, så lever lundefuglen på spredt utover i store havområder. Norskmerkede fugler er funnet i havområdene utenfor Færøyene, Island, Vest-Grønland og Newfoundland. Men de fleste er funnet utenfor kysten av De Britiske øyer og Norge. Dessuten er det svært mye lunde i Barantshavet på vinteren.
Lundene har de aller fleste steder langs kysten hatt betydelig tilbakegang, f.eks. var bestanden på Røst 1,5 millioner par rundt i slutten av 1970-årene, mens den i dag er i underkant av 500 000 par. Men dette er tross alt en stigning på ca. 100000 fra 2003.
Lundene lever av diverse småfisk og yngel.
Les om sjøfuglforsknig her:
http://www.seapop.no/
Les mer om lunde i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4752Morten Ree (05.11.2008)
Strutesfugl
Hvilken strutsefugl, som kan veie opp mot 100 kg, har et livsfarlig våpen i den lange, knivskarpe onnertåa?
S.G. (24.10.2008)
Struts (Struthio camelus) er verdens tyngste fugl og hannene kan bli mellom 100-150 kg tung og har en høyde på litt i overkant av 2 m.
Strutsen er normalt fredelig, men man bør i høyeste grad ha respekt for arten. I Afrika er det årlig 1-2 dødsfall pga. angrep av struts. Den både hakker og sparker når den forsvarer seg.Morten Ree (29.10.2008)
hubro
kan en hubro ta de to ørnene
vet at kongeørnen har problemer med å løfte noe som veier over 5 kg
og at hubro har letet med en nydrept voksen rødrev,
N.N (12.10.2008)
Hubroen kan nok ikke ta hverken havørn eller kongeørn. Det er også svært sjelden noen konfrontasjon mellom disse artene, men kongeørna kan nok være en fare for hubro i visse tilfeller. Dessuten vet vi at havørn i sjeldne tilfeller har tatt hubrounger.
Morten Ree (29.10.2008)
fossekall
Hvor mange unger kan en fossekall få?
M. (21.10.2008)
Fossekallen legger vanligvis 5 egg, men det er funnet alt fra 4 til 8 egg hos vår nasjonalfugl.
Morten Ree (29.10.2008)
havfugler
Hva heter store fugler som flyr etter båter på havet. Ikke i Norge
U.R. (09.10.2008)
De heter albatross og det finnes 14 forskjellige arter av disse fuglene. Albatrossene hører til på den sørlige halvkule. Noen få krysser av og til ekvator, og blir streifende omkring i havområdene på nordlige halvkule.
De er helt avhengig av vind for å fly, og rundt ekvator er det så spesielle vindforhold, for ikke å si mangel på vind, som gjør det vanskelig å krysse. Derfor blir de aller fleste av de som kommer over her nord flygende rundt som noen enstøinger hele livet. De slår seg oftest sammen med havsuler og blir såkalte "sulekonge" i disse koloniene.
Albatrossene, som tihører slekten stormfugler, har lange og smale vinger, og vandrealbatrossen har fugleverdens største vingespenn, opp til 3,5 m. De er utmerkede flyvere og kan ved å utnytte vindforholdene seile i timevis uten vingeslag. De lever sitt liv på havet og tilbringer 95% av sin levetid der, det meste av tiden i luften. I løpet av ett år flyr den en lengde tilsvarende 3 ganger rundt jorda målt ved ekvator. Den er i land kun når det er hekkesesong, enkelte arter hekker kun annethvert år.Morten Ree (29.10.2008)
fugler
hva kaller man fugler som drar til varmere land enn Norge om vinteren?
A. (22.10.2008)
De kalles for trekkfugler, mens de som er hos oss hele året kalles standfugler.
Noen har betegnelsen "streiffugler". De streifer rundt i store områder, ofte både i Sverige og Norge på jakt etter føde. Dette er ofte de som lever av frø fra trærne, og de leter opp områder med gode "frøår".Morten Ree (29.10.2008)
Nøttekråke
Tirsdag observerte jeg nøttekråke i Trondheim. Er det sjeldent? Jeg har ikke sett den før.
Mari Anne Oust
93060849
iv-ous@online.no
M.A.O. (09.10.2008)
Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl.
I enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru i de store skogene i Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den SIBIRSKE nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru.
Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også stor sannsynlighet for at arten hekker i Trondheimsområdet (minimum 100 par).
Nøttekråke observeres også jevnlig i Gauldal og Orkdal. Siste store invasjon før 1995 var i 1968.
Men selv om det i Norge i dag er plantet en god del sembra, så er ikke dette nok til å gjøre området til et interessant hekkeområde. Arten livnærer seg også av andre frø- og bærplanter, og sannsynligvis er granfrø en viktig næring.
Historisk sett så har det sikkert vært innvandringer med noen tiårs mellomrom gjennom all tid. Hvorfor vi da ikke har en fast hekkebestand av arten kan man spekulere på, men kanskje vil det ved totalsvikt av frø et år føre til masseutvandring, sannsynligvis mot øst hvor arten opprinnelig har sitt tilhold, og dermed er den borte som hekkefugl like plutselig som den kom. Hvem vet??
Les mer om nøttekråka fram til 1995 på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131
samt litt om de nye østlige hekkefuglene på http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.phpMorten Ree (29.10.2008)
Fugl som ikke kan lette fra land?
Hei, en gang jeg gikk forbi Ullevål Stadion var det en folkemengde rundt en fugl på parkeringsplassen. En mann sa det var en rase som ikke kunne lette fra land. Fuglen så helt fortapt ut og så ut som om den hadde kommet vekk fra flokken sin. En dame og jeg kjørte den i en pappeske opp til Sognsvann og da fløy den med en gang den kom utpå vannet. Finnes det fugler som kun kan lette fra vann?
K.S.O. (28.10.2008)
Alkefugler som lomvi og alke har vanskeligheter med å lette fra flatt land. Det samme gjelder lommer og dykkere. Havhest som er avkreftet og som har blåst inn over land, kan også ha vanskeligheter med å klare å lette fra land. Dette kan ha vært havhest eller en alkefugl - de mest sannsynlige kandidatene.
Roar Solheim (29.10.2008)
katten
kan en katt drepe en voksen svartbak
N.N (07.10.2008)
Katten har ikke så mange naturlige fiender, da den står høyt i næringskjeden selv. En svartbak vil nok ikke kunne ta en voksen katt, neppe måren heller. Kongeørn, hønsehauk, hubro og rev kan nok ta katt hvis sjansen byr seg.
Tore Reinsborg (16.10.2008)
fugle slåss kamper
hønsehauk hunn vs hubro hann
sjære vs nøtteskrike
spurvehauk hunn vs tårnfalk hunn
hubro vs kongeørn
kongeørn vs havørn
svartbak vs ravn
hubro vs havørn
M.H.H. (06.10.2008)
Det er ikke så ofte at de artene du nevner er i direkte slåsskamper.
Blant våre rovfugler er kongeørnen den som er den som er mest fryktet, det er pga. at den er stor, har lange skarpe klør og er i tillegg rask i bevegelsene. Havørnene er større, men blir tregere og er heller ikke en typisk jeger som kongeørna, derfor vil den i de fleste tilfeller trekke seg bort.
Hubroen er nattaktiv og lever et skjult liv, ifht. ørnene og det er derfor få konfrontasjoner, men den vil garantert gi seg overfor ørnene. Men det er tilfeller der havørn har tatt hubrounger. Overfor hønsehauken så vil nok hubroen dominere pga. størrelsen.
Når det gjelder tårnfalk, for ikke å glemme den hissige dvergfalken, så vil nok spurvehauken føle seg uttrygg pga. flygeegeneskaper og farten som falkene har, men de er nok stort sett jevnbyrdige totalt sett.
Skjæra er litt større enn nøtteskrika og vil jage denne. Mens svartbaken og ravn er ganske lik i størrelse, men jeg vil tro kanskje svartbaken vil holde ravnene unna, en mot en, men som regel kan disse artene opptre i flokk og da vil nok de som er flest vinne kampen om maten.Morten Ree (16.10.2008)
Hvorfor fryser ikke pingvinen på føttene??
heii
Hvorfor fryser ikke keiserpingvinen på føttene??
H. (29.09.2008)
Hos fugler har blodårene i beina et motstrømsprinsipp.
Blod på vei inn i kroppen fra føttene blir varmet opp. Det vil si at blod på vei inn i kroppen blir varmere, mens blod på vei ut av kroppen blir kaldere. Dette for å spare energi og minimere varmetapet fra beina. Dette gjør at fuglenes bein er kaldere enn resten av kroppen, men at metoden er energibesparende ved at de utnytter varme som allerede finnes i kroppen.
Blodårene i føttene ligger veldig tett sammen, og varme blir overført fra blodåre til blodåre. Det foregår rett og slett en varmeveksling.
Hos vannfugl og pingviner er dette ekstremt godt utviklet. Rypa har ikke utviklet dette like godt, men kompenserer det med å ha fjærkledde føtter i stedet.Morten Ree (16.10.2008)
pingvin
hvor lenge lever i gjennomsnitt en pingvin?
J.K.H. (29.09.2008)
Pingvinene blir mellom 10-20 år gamle. Hos keiserpingvin har enkelte individ blitt hele 40 år gamle, mens den vanligvis blir ca. 20 år.
Morten Ree (16.10.2008)
Spørsmål:
hvor sover kjøttmeisen?
N.N (12.10.2008)
Den sover som regel inne i hultrær eller fuglekasser.
Roar Solheim (13.10.2008)
hønsehauk
kan en hønsehauk hunn ta en jaktfalk hunn
N.N (07.10.2008)
Selv om hønsehauken er en ypperlig jeger med lange skarpe klør så vil den nok ikke prøve seg på en jaktfalk. Jaktfalken er på samme størrelse som hønsehauken og er selv en meget god og rask jeger.
De to artene har ellers lite med hverandre å gjøre hos oss da jaktfalken jakter på store åpne flater i fjell- og kystterreng, mens hønsehauken driver mer smygjakt i skog- og kulturlandskap.Morten Ree (12.10.2008)
Knoppsvaner
Heisann, hvor lenge er det normalt at ungene til knoppsvanene er sammen med foreldrene sine? Forlater ungene familien selv, eller jager foreldrene de av gårde? Er det i så fall oftest guttene som må forlate "hjemmet" først og hvor lang tid pleier dette å ta?
O. (12.10.2008)
Svaneunger holder sammen med foreldrene sine hele høsten og vinteren, fram til neste hekkesesong. Sannsynligvis blir de jaget unna når de voksne flyr til hekkeplassen igjen på vårparten. Siden svaneungfugler er gråhvite, er det lett å kjenne igjen en svanefamilie om vinteren.
Roar Solheim (12.10.2008)
Fjelljo
Jakter fjelljo på Lemmen?
K. (08.10.2008)
Både fjelljo og tyvjo jakter på lemen (kun én m i navnet) og andre smågnagere når det er mange av disse.
Roar Solheim (08.10.2008)
spiser?
ka spiser Hubroen??
J. (08.10.2008)
ALT! for å si det kort! Men hovedsakelig dyr som den slår på bakken. Vånd er ypperlig størrelse, brunrotter likeså. Er det mye mus, spiser den det. Langs kysten går det nok en del i måker. Det meste av fugl som den kan få tak i, tar den. Fra Finland kjenner vi til at hubro har tatt voksen fiskeørn på reir (!). Andre ugler og rovfugler som er mindre enn den selv, går unna hvis den kan overraske dem. Piggsvin klarer den også å ta!
Roar Solheim (08.10.2008)
hønsehauk
jeg vet at hønsehauken tar mangen rovfugler og rovpattedyr men kan den ta disse.
røyskatt
mink
mår
ung rev
musvåk
snøugle
lappugle
slagugle
N.N (01.10.2008)
Vanskelig å si. Kjenner til et tilfelle hvor hønsehauk har tatt slagugle. Mink og røyskatt er sannsynlige byttedyr, men rødrev (selv en ung en) er nok svært sjeldent. Snøugle og lappugle er det ikke sannsynlig at en hønsehauk kommer i kontakt med så ofte, men en svekket fugl kan nok bli tatt av en hønsehauk hunn.
Roar Solheim (02.10.2008)
Uglerede
Hei.
Hvordan ser uglerede ut?
S. (02.10.2008)
Uglene bygger ikke rede selv. Flere arter bruker gamle hakkespetthull eller fuglekasser, og de legger eggene rett på bunnen. I en fuglekasse bør det da være flis (stubbeflis) i bunnen. De uglene som hekker på bakken (jordugle, hubro, snøugle) sparker bare ut en grop i underlaget hvor de legger eggene. Lappugla bruker gjerne gamle kvistreir etter hønsehauk eller fjellvåk, mens hornugla hekker i gamle skjære- eller kråkereir i trær.
Roar Solheim (02.10.2008)
Fuglesang
Jeg vet at det bare er noen grupper av fugler som synger, men hvorfor er det noen som synger i det hele tatt? Er det ikke veldig energikrevende? Og hvorfor trenger de å synge når alle de andre fuglene ikke trenger det?
I.E. (01.10.2008)
Så godt som alle fugler "synger", dvs de lager lyd som har den samme funksjonen, nemlig å kommunisere et budskap til artsfrender. Selv om vi mennesker ikke kaller kråke- og skjærelyder eller måkelyder for den saks skyld for sang, så har disse fuglenes lyder samme funksjon som sangen til en svarttrost, kjøttmeis eller nattergal. Fuglene har ulike typer lyder. Småfuglenes "sang" skal markere fuglens territorium, lokke til seg en make, og fortelle naboer om territorieeierens vitalitet. I tillegg har fugl blant annet lokke- og varsellyder. Sang og rop er energikrevende, så alle fugler gir fra seg lyd for å oppnå noe gjennom å bringe informasjon til artsfrender.
Roar Solheim (01.10.2008)
knoppsvane
Hva slags type vann lever knoppsvane ved?
A.N. (25.09.2008)
Hei!
Knoppsvanen lever stort sett ved næringsrike tjern og innsjøer i lavlandet i Sør-Norge. Nord for Dovre er den sjelden.Tore Reinsborg (25.09.2008)
JAKTFALK
Hva slags byttet fanger jaktfalken?
K. (23.09.2008)
Hei!
Jaktfalken kan ta mange forskjellige byttedyr, men tar i stor grad ryper.Tore Reinsborg (24.09.2008)
Lundefugl
Trekker lundefuglen sørover for vinteren og i så fall hvor og til hvilket tidspunkt.
B.H. (23.09.2008)
Hei!
Hvis hekkingene er vellykket forlater lunden hekkeområdene i løpet av august og sprer seg da over trolig et stort område i Nord-Atlanteren. Hvis hekkingen er mislykket forlater de hekkeområdene tidligere. Noen trekker nok litt lengre sør enn de f.eks er i hekketida.Tore Reinsborg (23.09.2008)
Kan fugler drikke?
Hvordan får fugler i seg væske? Kan de bruke nebbet til å drikke med, eller får de kun i seg væske via mat?
E.B. (21.09.2008)
Hei!
Fugler kan ta til seg mat gjennom nebbet, men de får også mye vann gjennom maten de spiser. Fugleunger vil kun få vann gjennom maten de blir foret med.Tore Reinsborg (22.09.2008)
Ringdueunge
Hvor lenge kan en ringdueunge greie seg uten mat?
K.H. (20.09.2008)
Hei!
Det er vanskelig å si eksakt hvor lenge en ringdueunge kan klare seg uten mat. Når de er i reiret er de avhengig av å bli foret av foreldrene, så de vil nok omkomme bare etter en dag eller to hvis de ikke blir foret.Tore Reinsborg (22.09.2008)
skifter Ørn fjær
jeg har "hørt" at ørn skifter hele fjær drakten ved et tidspunkt. Vet dere om noen slikt?
J.K. (18.09.2008)
Hei!
Alle fugler skifter ut fjærene med jevne mellomrom, men de skifter ikke alle fjærene samtidig. Da ville de blitt et lett bytte for mange typer rovdyr.Tore Reinsborg (18.09.2008)
farge
Så vidt jeg vet har fargene på fuglenes fjærdrakt med tiltrekning og kamuflasje å gjøre.Hva med fargene på nebb og ben?
Takk for svar ang. trekk.
S. (16.09.2008)
Hei!
Også fargen på nebbet og føttene hos en del arter har nok blitt utviklet i forhold til tiltrekning, jf. f.eks lundens spesielle nebb. Noen fugler, f.eks noen vadefugler, har skarpe farger på bena og kan ha samme funksjon i forhold til tiltrekning.Tore Reinsborg (16.09.2008)
Dvergfalk
Hei!
På hytta i Valdres i sommer (900moh) oppdaget jeg en dvergfalk-hunn. Dvergfalken var å finne på den samme plassen hver gang jeg gikk forbi. Den fløy lavt over trekronene og skrek høylydt. Jeg kunne som regel høre skrikene dens lenge før jeg kom dit, så jeg antar at det ikke bare var min tilstedeværelse som fikk den på vingene. Jeg tenkte at den muligens hadde reir i området, men syntes det var rart at det isåfall var hunnen, og ikke hannen, som forsvarte reviret. Noen hannfugl så jeg aldri.
Da jeg etter flere observasjoner i Juli kom tilbake i midten av August så jeg den ikke lenger.
Spørsmålene blir dermed hvorfor en tilsynelatende enslig dvergfalk-hunn oppførte seg på den måten den gjorde, og når dvergfalkene trekker sørover.
I August så jeg en annen rovfugl i samme område (fjellbjørkeskog 900moh), denne gang for langt unna til å kunne identifisere den. Den var omtrent due/kråkestor og benyttet seg av rytlingmetoden. Hva kan dette ha vært?
J.H. (11.09.2008)
Hei!
Hannen er ofte på jakt mens hunnen ruger, og skrikingen tyder på at den hadde egg eller unger i reir. I midten av august er de fleste ferdige med hekkingen, så da kan de ha trukket vekk fra området.
Den rytlende fuglen du observerte er antagelig tårnfalk på bakgrunn av størrelsen du oppgir. Dette er typisk jaktadferd hos tårnfalken. Andre arter som benytter seg av denne teknikken er fjellvåk og fjelljo.Tore Reinsborg (12.09.2008)
Fugletyper på hvaler
Hei, jeg er lyddesigne på tv-serien "Hvaler" som starter på TV2 i høst. Bortsett fra sjøfugl, lurer jeg på hvilke fugler som finnes der. Dette for å prøve å legge de riktige fuglene på lydsporet.
På forhånd takk
P.C. (11.09.2008)
Hei!
På Hvaler vil det kunne finnes mange arter, men hvilke arter som er der til en hver tid vil avhenge av når på året handlingen er lagt.Tore Reinsborg (11.09.2008)
trekk
Jeg skjønner at fugler trekker sydover når det er kaldt og ingen mat her. Men hvorfor trekker de nordover igjen?
S. (11.09.2008)
Hei!
Dette er et komplisert men meget godt spørsmål. Man tror at våre trekkende arter (som overvintrer langt sør) hekker her fordi de som hekker her har hatt høyere hekkesuksess enn de som har valgt å hekke i overvintrringsområdene. Dermed har det blitt fordelaktig for en del arter å trekke opp hit å gjennomføre hekkingen, mens de motsatt har større fordeler av å overvintre i sørligere strøk. Somrene langt mot nord har lange dager med svært høy produksjon av planter og insekter, og dermed blir det mye tilgjengelig mat som det lønner seg å fly mot nord for å utnytte. I tillegg er det langt færre dyr (pattedyr, fugler, slanger m. fl.) mot polarsirkelen som spiser egg og fugleunger, enn hva som finnes i varmere strøk. Dermed har egg og unger større sjanser til å overleve på våre breddegrader enn f. eks. i tropisk Afrika.Tore Reinsborg og Roar Solheim (11.09.2008)
Fuglefjell
hvorfor ligger nesten alle fuglefjellene i nord-Norge?
J.J.H. (09.09.2008)
Hei!
Fuglefjellene ligger i Nord-Norge fordi det er der næringen til fuglene er i sommerhalvåret.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Trekkfugler
Hvordan hvet trekkfuglene når de skal dra sør-over?
L. (09.09.2008)
Hei!
Det er flere faktorer som bidrar til å bestemme når en fugl skal starte trekket sørover. De har for det første et innebygd instinkt som forteller dem når de skal fly sørover. Andre faktorer som kan spille inn for en del arter er værforhold og tilgang til næring. Sangerne er tidligtrekkere som kan forlate de nordlige hekkeområdene mens det ennå er full sommer og god tilgang til næring. Disse er nok i stor grad styrt av instinktet om å trekke sørover raskt etter at de er ferdige med hekkingen. Noen arter som f.eks mange troster, trekker ikke vekk før det er slutt på næringen i form av forskjellige bær.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Avføring- ørn?
Hei! Når familien er på tur samler vi dyreavføring, og prøver etter beste evne å artsbestemme disse. På en tur på Hitra fant vi noe som vi ikke klarer å bestemme- og lurer på om det kan være havørn. Kan dere gi en beskrivelse av ørnens avføring? Tusen takk!
V.F.S. (06.09.2008)
Hei!
Innsamling av avføring fra havørn er vanskelig da den har løs konsistens. Det er først og fremst plante-etere som hønsefugl og gjess som har avføring i fast form.Tore Reinsborg (11.09.2008)
Måke
hvem dyr spiser måker?
.. (02.09.2008)
Hei!
Havørna tar en del måkeunger i sommerhalvåret, men den kan også ta voksne måker (mer sjeldent). Videre kan f.eks hønsehauken og vandrefalken ta måker.Tore Reinsborg (05.09.2008)
Ørn
Hvor fort kan en ørn (fiskeørn) fly rett frem. Har opplevd mange ganger at den holder samme fart som bilen over korte avstander når den flyr. (Ikke seiler eller stuper)
T.L. (01.09.2008)
Hei!
I rettlinjet flukt vil ikke fiskeørna kunne oppnå de samme hastighetene som når den stuper etter fisk. Den vil f.eks ikke kunne fly fortere enn en bil kjører.Tore Reinsborg (05.09.2008)
TRekkfugler
Jeg så i dag et trekk sørover. jeg trodde det var grågås for det hørtes slik men de fløy ikke i ren V form men en uryddig linjeopp og ned ogfremst en halv runding
E..U. (01.09.2008)
Hei!
Gjessene trenger ikke å fly i V-form bestandig, og særlig over korte avstander kan mer uryddige formasjoner observeres.Tore Reinsborg (05.09.2008)
trost og blåbær
Hei! Hvorfor spiser trosten blåbær?
H. (01.09.2008)
Hei!
Trostene spiser blåbær fordi de får i seg mye næringsstoffer fra denne typen bær. Dette bidrar til at de kan klare den lange reisen sørover når vinteren kommer.Tore Reinsborg (05.09.2008)
Spørsmål:
kan dere ingenting om bever?
jeg trenger hjelp til å finne ut hvordan en beverhytte er inni?
N.N (31.08.2008)
Hei!
En beverhytte er bygget av kvist, og kan bestå av flere oppholdskammer inni. Inngangen er under vatnet.Tore Reinsborg (05.09.2008)
Syk kråkeunge?
Hei, jeg har siden juli observert en kråkeunge i byen her jeg bor. Denne er veldig "pjuskete" i fjærdrakten. Vingefjær og halefjær ser ut som de er klipt av, de har vært sånn siden tidlig juli. Den kan fremdeles ikke fly (kun et par meter).Jeg har gitt den hundefor (våtfor), og litt brød som den spiser. Kråkemor er der av og til. Lurer på om dette er normalt, da vi jo er i slutten av august. Den nyser litt. Kan den være syk?
M.S. (30.08.2008)
Dette høres ut som en underernært kråkeunge, dvs. en som har fått for lite mat under reirperioden. Slike kan få dårlig utviklede fjær, med svakhetssoner slik at fjærene brekker av. Hvis det har skjedd her, vil ikke kråkeungen kunne fly før den har skiftet til nytt fjærsett. Det skjer først når den er ett år gammel. I naturen vil nok slike kråkeunger dø eller bli tatt av rovfugler, ugler og rovpattedyr. Hvis du forer den jevnlig, kan den kanskje klare seg til neste fjærskifte.
Roar Solheim (31.08.2008)
Skarv
Har ein storskarv nokre naturlige fiender?
N. (29.08.2008)
Hei!
Storskarven har få naturlige fiender pga dens størrelse. Mennesket er nok dens største fiende, da det drives jakt på den. En havørn kan sikkert ta en storskarv i ny og ne, men da helst svekkede individer.Tore Reinsborg (29.08.2008)
fuglekasse
kan man lage fugle kasse til skarv?
O. (28.08.2008)
Hei!
Skarvene hekker ikke i fuglekasser, men derimot stort sett i kolonier på nakne holmer ytterst i skjærgården.Tore Reinsborg (29.08.2008)
Fugleunger
Hvordan klarer de fleste fugleunger i reirene seg uten å få tilført vann, selv i tørre ørkenstrøk der selv maten nesten ikke inneholder vann?
A. (28.08.2008)
Hei!
Fugleungene får det vannet de trenger gjennom maten. All mat inneholder for en stor del vann som er bundet opp i andre stoffer.Tore Reinsborg (29.08.2008)
nøttekråke
Takk for svar! I går var det 7-8 (!) energiske nøttekråker i furua, som hakket løs kongler, og idag er det knapt en kongle igjen. Kan jeg forvente å få dem på fuglebrettet i vinter? De ser ganske "glupske" ut. Hvor lagrer de nøtter/frø til vinteren? Trekker de?
K. (28.08.2008)
Nøttekråkene finnes i to underarter i Norge. Vår "vanlige" nøttekråke er stedfast, mens sibirnøttekråkene kommer invasjonsartet til Norge år om annet. De vil gjerne fly videre når de har tømt de lokale forekomstene av kongler med store frø.
Roar Solheim (28.08.2008)
Spørsmål:
hva slaks fugler er i fjellet
N.N (27.08.2008)
Hei!
Det er mange arter å velge av blant fjellfugler, men kan nevne noen mer tallrike her: Høyest til fjells hvor det er lite vegetasjon finnes arter som snøspurv og fjellrype. Litt lenger nede i fjellsida kan du finne arter som lappspurv, heipiplerke, heilo og steinskvett. Ned mot grensa til der fjellbjørkeskogen starter kommer arter som lirype, løvsanger, blåstrupe, gråsisik, bjørkefink og sivspurv inn.Tore Reinsborg (28.08.2008)
Såerle
Finnes det registreringer på såerle ved Mjøsa de senere år.
Jeg har ikke sett den her på Nes i ringsaker siden 1980.
M.M. (26.08.2008)
Hei!
Gulerla (såerla) er en art som gjerne hekker i myrområder med åpen skog, og slike områder har det blitt mindre av i de fleste lavlandsstrøk i Norge pga særlig nydyrking. Derfor har du antagelig rett i at det var mer såerle rundt Mjøsa i tidligere tider. Hvordan situasjonen er lokalt sett på Nes vet ikke vi, men det har antagelig vært samme utvikling der som i resten av landet. Du vil imidlertid kunne se gulerler på trekk i Mjøstraktene, og kanskje særlig i august da mange såerler er på farten da.Tore Reinsborg (28.08.2008)