Spør en ornitolog

Et revir er et geografisk område som et eksemplar av en dyreart (pattedyr, fugler eller fisk) betrakter som sitt eget territorium, og vil forsvare mot inntrengere av samme art og samme kjønn. Det er oftest hannen som forsvarer området. Hensikten er å sikre seg og sin familie (gruppe) tilgang på føde, samt for hannens vedkommende å sikre seg forplantning med en utvalgt hunn, eller flere utvalgte hunner.

Reviret forsvares med aggressiv oppførsel overfor konkurrenter.

Hos pattedyr blir revirgrensene også ofte markert med urin eller avføring. Hos fuglene blir reviret også markert med fuglesang.

Enkelte fugler hekker i kolonier, og da samarbeides det med forsvar av området, mens hver enkelt i tillegg forsvarer sitt reir mot artsfrender.

Morten Ree (18.02.2008)

Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge til kysstrøkene og byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.

Morten Ree (18.02.2008)

Store tunge fugler som gås, svane og traner flyr alltid i plog når det skal forflytte seg over store avstander. Dette gjør de for å minske luftmotstanden å gjøre det lettere å fly slik at det sparer krefter. De skifter på hvem som flyr først, for det er den tyngste oppgaven. Det blir på samme måte som syklistene gjør i de store sykkelrittene. De skifter på å ligge foran i feltet, det er alltid lettere å ligge bak. Så det handler om å samarbeidet for å spare krefter.

Morten Ree (18.02.2008)

Svarttrosten, spesielt gamle hanner, overvintrer i store antall i Norge, spesielt i kyststrøkene. Disse kan ofte ha tilhold ved foringsplasser. Epler og brød er fin vintermat for disse. I gode bærår kan det også overvintre masse gråtrost. Men de aller fleste trostene trekker ut av landet på vinteren, de fleste drar til De Britiske øyer.
Les mer om svarttrost i Fugleatlaset på www.birdlife:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=203

Morten Ree (18.02.2008)

Alle våre dykkende fugler vil måtte løpe på fart på vannoverflaten før de klarer å "ta av", og vil også ha en lav innflyging hvor de glir bortover vannet ved landing, akkurat slik som fly!
Eksempler på arter her er kvinand, laksand, smålom, storlom, lomvi m.fl.
Våre andefugler som ikke dykker under med hele kroppen, slik som stokkand og krikkand, letter direkte opp fra vannet.

Morten Ree (14.02.2008)

Marken går ofte høyt opp i jordlaget og kan til og med være i gresset. Hvis man tar en jordspade og spar opp en stor jordklump så vil man ofte finne mest mark helt oppunder rotsystemet til gress og planter. Men marken er avhengig av fuktighet og ved langvarig varme og tørke søker den nedover i jorden for å få litt fuktig og kjølig jord. I slike tørre sommre så sliter en del av trostene, spesielt gråtrost, med å finne nok næring til ungene sine, og vil få dårlig hekkeresultat.

Morten Ree (14.02.2008)

Fiskemåken må danne et par og bygge et rede før den legger egg. Ungene til fiskemåkene holder sammen med foreldrene fram til de skal trekke sørover på høsten. Da blir måkefamilien med andre fiskemåker ned til Danmark og Storbritannia. Noen få fiskemåker overvintrer også langs kysten av Vestlandet, mens andre kan dra helt ned til Portugal.
Les mer om fiskemåken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=30&vis=

Morten Ree (14.02.2008)

Vi har 8 spettearter i Norge, inkludert vendehals, som er den eneste som er trekkfugl. Ellers er spettene stand og streiffugler. Det er spesielt de unge fuglene som streifer omkring for å finne nok mat om vinteren og prøve å finne et ledig hekkeområde til våren. Fuglene har en tendens til å hekke ganske nær sitt fødested. En tretåspett krever et område 10-20 hektar i hekketiden, alt etter hvor stor andel døde/gamle trær som finnes der. Det vil si at det kan være fra 5-10 par på 1 kvadratkilometer gunstig hekkeområde.
Les mer om tretåspett og andre spetter PÅ:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=223

Morten Ree (14.02.2008)

Du har helt rett! Ingen dyr har nytte av parasitter som suger blod eller spiser av dem, og siden parasittene definitivt ikke har noen nytte av å bli spist, så vil de nettopp oppsøke deler av fuglenes kropp hvor de ikke vil være tilgjengelige. Fuglenes trekk gjennomføres ved hjelp av energi lagret på kroppen som fett, eller ved hyppige rastestopp hvor fuglene lett finner næring.

Roar Solheim (09.02.2008)

Fargen på gjøkeggene bestemmes av hunnfuglens arveanlegg. Hun legger egg hos samme vertsart som hun er fostret opp hos. Arveanleggene for en bestemt eggtype har variasjon. En hunngjøk som legger for ulike egg hos en vertsfugl, får eggene sine ødelagt, dermed bringes ikke arveanlegg for et "dårlig" egg videre. En hunngjøk som har arveanlegg for meget vertsartlike egg, får opp sine unger, og da øker andelen av arveanlegg for "gode" egg i gjøkbestanden. Gjøkungen "vet" ikke slik vi "vet" noe, at den "må" kaste ut vertsungene, men over lang tid har egenskapen vært nyttig, og den nedarves som en instinktiv handling. Alle gjøkunger som fjernet sine konkurrenter, fikk mer mat og bedre overlevelsessjanser, og egenskapen spredte seg. Gjøkunger reagerer når de får noe (et egg eller en fugleunge) på eller ot ryggen, med å dytte dette "fremmedlegemet" opp og over reirkanten.

Roar Solheim (30.01.2008)