Spør en ornitolog

Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at emuen ikke kan fly. Emu er en svært stor fugl, 1,80m høy og ca. 50 kg, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at emuen og andre strutsefugler ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet.

Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts (Afrika), emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.

Morten Ree/Frode Falkenberg (24.10.2007)

At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører insekter på innsiden.

I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.

Hvis den hevder territorium vil hakkespetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke hakkespetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) og sage ned og plassere i utkanten av eiendommen slik at den kan markere sitt område fra denne. Gjerne slå på en blikkplate på toppen, for å gi økt lydfrekvens.

Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (24.10.2007)

Ender elsker små, grunne vanndammer hovedsakelig av EN bestemt grunn - det er IKKE fisk der!!! Fisk konkurrerer nemlig med ender og våtmarksfugl om vanninsektene. Der det ikke er fisk, finner endene masse smådyr de kan spise. Gressender som stokkand og krikkand siler også ut små vannplanter som blomstrer opp i små, grunne, næringsrike vann og dammer.

Roar Solheim (18.10.2007)

"Naturen er hard med sine egne", sies det, og dette er et eksempel på at den "enes død er den annens brød". Det du beskriver her er helt vanlig og ender er en utsatt gruppe for predasjon, derfor får de også mange barn. Her kan nevnes at f.eks. ærfugl ofte hekker i tilknytning til stormåkekolonier. Dette gjøres for at de opplever beskyttelsen fra kolonien mot f.eks. rev, mink, havørn m.fl. gir større produksjon totalt sett, selv om en og annen unge går tapt overfor måkene.

Svartbak kan være ganske "glupske". Har sett svartbak på Shetland som slukte en hel kaninunge, men den tok livet av den først.

Morten Ree (18.10.2007)

Dompap er en av våre mest kjente fugler, spesielt hannen med sitt røde vakre bryst. Hunnen er grå og kjedelig i fargen. Dompapen er ca. 17 cm lang. Den bygger sitt rede i de store barskogene, og lever et ganske skjult liv om sommeren. Den legger 5-6 egg i april-mai, de er lyseblå med svarte og brune flekker. Redet bygges for det meste i grantrær. Om vinteren kommer ofte flokker av dompap fram fra skogene og søker tilhold i bebygde områder hvor de blant annet finner mat som folk legger ut på fuglebrettet. De er veldig glad i solsikkefrø. Ellers lever de av forskjellig bær,frø og knopper. Om sommeren tar de også en del insekter.

Les mer om dompap her : http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=17

Morten Ree/ Håkon Ree (17.10.2007)

De gjør dette akkurat som andre fugler, og ikke er det vanskeligere for dem heller. Hunnen legger seg ned på buken, hannen klatrer opp på hennes rygg, og bøyer stjerten ned på siden av og under hennes stjert helt til kloakkåpningene til de to fuglene møtes.

Roar Solheim (16.10.2007)

Skjæra har alltid vært der mennesket er. Du treffer ikke skjærer ute i marka, de er helt tilknyttet menneskene og dens utbredelse følger landets bebyggelse. Den skravler og bråker en del, den tar noen egg og fugleunger, og kan forsyne seg grovt fra foringsplassene, derfor er det mange som ikke liker fuglen. Men se på den, den er en av våre absolutt vakreste fugler, kledd i sort og hvitt, med en metallglinsende farge i sollyset.
Hvis man ikke legger ut mat til fuglene, unngår kompost og søppel, hugger ned tuntre og andre busker, så vil nok skjærene ikke trives så godt, men den er på et vis en del av menneskes hverdag.
Det at man legger godt merke til dem på ettersommeren og utover høsten er driver å lærer opp sine ungekull og vil ofte telle en 6-8 fugler.

Morten Ree (15.10.2007)

Denne adferden er typisk for mange fugler som legger sitt rede rett på bakken. De gjør dette for å lede oppmerksomheten bort fra reiret med egg eller unger. Hvis det f.eks. kommer en rev, så spiller den voksne fuglen skadet med å dra en vinge etter seg og samtidig fjerne seg lengst mulig unna reiret, dermed tror reven at det her blir et lett måltid og overser reiret og begynner å forfølge den "skadde" fuglen som etter hvert plutselig flyr avgårde. Dermed berger den sine egg og unger og reven blir lurt trill rundt.

Morten Ree (15.10.2007)

Strandsnipa legger 4 egg. Den lever av insekter og annet småkryp. Den er utbredt langs elver og innsjøer over hele landet. Strandsnipa trekker helt til Afrika om vinteren, den trekker ut av Norge i juli-september og kommer tilbake i mai.
Les mer om strandsnipe i Norsk Fuglatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193

Morten Ree (15.10.2007)

Kjøttmeis og blåmeis lager freselyder hvis de blir forstyrret i reiret. Fordi dette kan ligne på fresingen til en slange (hoggorm), så kan denne lyden ha blitt utviklet som et forsvar mot dyr som vil spise fuglenes egg. Men jeg tviler på at det er ungene som har laget lyden. Det er nok mest sannsynlig at en voksen fugl har ligget inne i reiret. Jeg har aldri hørt slike lyder fra meiseunger, men ofte fra de voksne!

Roar Solheim (14.10.2007)