Spør en ornitolog

At uglene har mye bedre syn enn oss mennesker, er fakta, men hvor stor denne forskjellen er, kan jeg ikke si med slike tall som du refererer til. Ugler kan se mus på opptil, og mer enn, 1 km avstand. De nattaktive uglene som hubro og kattugle har øyne som kan se i det vi opplever som fullstendig mørke. Arter som perleugle og lappugle er hørselsspesialister som bruker ørene til å peile retning og avstand til byttedyr. Disse uglene har den mykeste og mest lydløse fjærdrakten av alle. Til sammenligning har haukugla (som er en synsjeger), en nesten "støyende" flukt. Det er bare lappugla som er dokumentert å slå ned gjennom snøen på mus.

Roar Solheim (09.10.2007)

De kan hekke nær bebyggelse bare skogen har riktig struktur. Spurvehauken trenger tett barskog (helst halvvoksen granskog), og kan nok i slike tilfeller hekke i skogholt inne i byer. Hønsehauken må nok mer ut i sammenhengende skog, men kan plassere reiret sitt 100-200 m unna gårder og bebyggelse hvis den får være i fred, og har storvokst, eldre barskog tilgjengelig.

Roar Solheim (06.10.2007)

Det hender at fuglene blir svært tiltrukket av vindu, vi får flere slike henvendelser, som oftest er det bokfink, linerle og kjøttmeis som er involvert.
På våren kan dette forklares med at de ser speilbilde av seg selv og går derfor i kamp mot en rivaliserende fugl for å forsvare sitt territorium. Men ettersom dette skjer nå på høsten så må det heller være at det er noen små insekter eller edderkopper de finner. Det har også forekommet at spesielt kjøttmeis kan hakke på kittet som vinduene er festet med.
For å unngå at dette skjer kan det henges ut noen strimler av fargebånd eller folie. Det er også mulig å kjøpe en siluett av hauk å klistre på vinduet (www.naturogfritid.no), men hvis du har foringsplass ved huset så vil det kunne gjøre fuglene redd for å komme for å spise.

Morten Ree (05.10.2007)

Vinteren er den såkalte "flaskehalsen" for fuglene. Det vil si at på grunn av et strengt klima med snø, is og kulde, i tillegg til korte dager og lite mat, vil øke dødeligheten betraktelig. Spurvefugler som overvintrer må gå over fra animalsk føde på sommeren, til å spise frø på vinteren. Dette gjelder for eksempel meisene. Andre arter som hakkespettene trenger store områder for å lete etter bortgjemte insekter under bark og i trær. Storfuglen (tiur og røy) går over fra planter og bær til å spise barnåler av furu. Mens rovfuglene må bruke større områder og ofte dra ut mot kysten for å finne nok fugler og dyr å leve av, eller et kadaver av et større dyr (elg og hjort) som de kan nyttiggjøre seg i lang tid.
Så vinteren er en hard tid for naturens skapninger, men noen av fuglene kan være heldig ettersom folk er flinke til å gi dem mat.

Morten Ree (04.10.2007)

Storfuglen (tiur og røy) er jo kjent for sine store ansamlinger av møkk under de typiske beitefuruene. Rukene er flere centimeter lange, sylinderformet med en liten bøy. Innholdet er rester av nålene fra furubar som er storfuglens hovednæring når vinteren er kommet, og bakken er snødekt. Den gråhvite flekken i rukene er urinsyre.
På sommeren lever de voksne av planteføde og på ettersommeren spiser de store mengder bær. Dette gir løs avføring som bare blir sprøytet ut over skogbunnen, og er ikke spesielt synlig i etterkant. Kyllingene ernærer seg i all hovedsak av insekter de første tre ukene og går gradvis over til planteføde. Når de er ca. 25 dager gamle vil planteføde dominere.

Morten Ree (04.10.2007)

Fjellvåk er en såkalt smågnagerspesialist og tilslaget av hekkende fjellvåk varierer i takt med tilgangen på smågnagere. Derfor kan man få kraftige svingninger i bestanden fra et år til et annet. I en kommune i Midt-Norge hekket 65 par fjellvåk i smågnageråret 1985, året etter var kun 8 av hekkeplassene i bruk. I gode år kan derfor fjellvåken akseptere svært tette og små terretorier. Under vårtrekket vil fjellvåkene få et inntrykk av områdene og de vil stadig streife mot nord og øst på leting etter egnede plasser med nok mattilgang. Dermed blir det automatisk en fordeling av hekkeplasser. Fjellvåken har konkuranse fra flere arter om matfatet, spesielt jordugle (i fjellnære strøk) og tårnfalk. Ellers vil både snømus, røyskatt, mår og rev nyttiggjøre seg smågnagerforekomstene og dermed være en konkurent i fjellvåkens matfat.
Les mer om fjellvåk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=36

Morten Ree (03.10.2007)

Det at strutsen stikker hode i sanden for å gjemme seg er nok bare en myte. Strutsen er en veldig stor fugl med lang hals og et relativt lite hode. Når den er ute på de store gresslettene i Afrika og spiser gress, så kan det på avstand se ut som den står med hode i sanden, men i virkeligheten så driver den bare å spiser.

Morten Ree (03.10.2007)

Det som skjer i Oslofjorden og i en del av de større innsjøene på Østlandet denne høsten er helt spesielt. Det er invasjon av sjøfugl, spesielt masse alker (anslagsvis over 5000). Det pågår diskusjoner om hvorfor dette skjer og problemet kan være sammensatt av flere uheldige årsaker. Men det er kjent mange av disse sjøfuglene lider av matmangel både på sine hekkeplasser i Skottland og Irland, men sannsynligvis også i sine vinterområder i Skagerak. Dermed har de blitt så avkreftet at de ble ført med vinden inn over Østlandet og flere hundre fugler er døde, for det aller meste alke, men også noen få lomvi.

Dere kan lese mer om saken på følgende linker:
http://www.birdlife.no/
http://www.nofoa.no/Sider/Saksarkiv/Alker2007.php

Her er informasjon om alke og lomvi:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=1
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=115&vis=

Morten Ree (03.10.2007)

Ulven vil nok ikke bruke krefter på å jakte på en linerle, men reven kan nok forsøke å ta den, men slike småfugler er raske og følger godt med så den er nok et vanskelig bytte for en rev. Reven vil nok helst jakte på litt større byttedyr som f.eks. hare, men den spiser også en god del mus hvis det er smågnagerår.
Linerlas farligste fiender er spurvehauk og dvergfalk, for ikke å glemme katter, som kan ta mye småfugler.

Morten Ree (02.10.2007)

Kattugle finner seg et hulrom, gjerne i en stor fuglekasse, hvor den legger sine 2-6 egg tidlig på våren (mars/april). Den kan også bruke et gammelt skjære- eller kråkereir. Den bygger ikke noe rede selv. Det er hunnen som ruger og hannen skaffer mat. Ungene forlater redet før de kan og fly, og klatrer og hopper omkring i trærne. Kattugla lever av smågnagere og mindre fugler.

Morten Ree (27.09.2007)