Spør en ornitolog

Hei!
På denne tiden av året er det forsatt mye naturlig føde å finne for dompapen, og i år er det i tillegg mye rognebær mange steder som den nyter godt av. Når det kommer snø og rognebærene begynner å forsvinne, skal du ikke se bort i fra at de kan dukke opp; særlig hvis du har sett de tidligere vintre i det aktuelle området.

Tore Reinsborg (15.12.2006)

Hei!
Det at det forhistoriske dyret Ornithomimus velox (slektsnavnet indikerer det) oppfører seg som en and kan kanskje komme av at de lever i samme biotoper og av de samme næringsemnene. Fugler har ikke tenner og nebbet til stokkand er ikke egnet til å tygge maten, men kan brukes til å klippe av skudd og knopper.

Tore Reinsborg (15.12.2006)

Hei!
Dompapen spiser en hel rekke forskjellige plante-emner. I år med mye rognebær (som i år mange steder) spiser den mye slikt (spiser bare frøene) og vil følgelig være mye i områder med rognetrær. Ellers spiser dompapen f.eks. osperakler og frø av lønn, ask, bringebær, syrin, krekling og einer. Spiser også knopper av bl.a. spirea, syrin, eple-, pære-, morell- og kirsebærtrær. I forbindelse med hekking benyttes ofte gran og einer.

Tore Reinsborg (14.12.2006)

Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.

Tore Reinsborg (13.12.2006)

Hei!
På nettstedet under vil du finne mye informasjon om undulater:

http://www.dyrewebben.no/faktasidene/fugler/index.htm

Tore Reinsborg (12.12.2006)

Hei!
I forhold til spørsmålene du stiller er det veldig stor variasjon mellom fugleartene. Det finnes veldig mange fuglebøker samt leksikon som vil kunne gi deg svar på disse spørsmålene. På nettstedet under finnes mange gode bøker som berører de spørsmål du stiller. Hønsefugler og en del meisearter er eksempler på fugler som legger forholdsvis mange egg, mens alkefugler og trane er eksempler på fugler som legger få egg. Eksempler på fugler som kan bli veldig gamle er strutsen som kan bli 30-40 år gammel, keiserpingvinen som kan bli over 40 år gammel, gjess og ørner som i hvertfall kan bli 20-25 år gammel. Eksempler på arter som ikke blir så gamle er de minste, bl.a sangere og meiser hvor de fleste ikke opplever å bli ett år en gang og hvor noen kan bli 2-3 år gammel.

http://www.naturogfritid.no/

Tore Reinsborg (12.12.2006)

Hei!
En gulpebolle er ufordøyelige matrester som fugl gulper opp. Rovfugl og ugler som spiser både fjær, hår, skinn, bein og muskler av sine byttedyr, pakker sammen bein, hår og fjær til en "bolle" i magen. denne blir så gulpet opp. Måker og kråker kan også gulpe opp boller med ufordøyde rester, som eggeskall, krepsdyrskall, hele korn, fjær osv.

Tore Reinsborg (11.12.2006)

Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.

Tore Reinsborg (11.12.2006)

Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.

Tore Reinsborg (11.12.2006)

Hei!
"Grønne lunger" er bare et slanguttrykk og en fellesbetegnelse på områder i byer og tettsteder som inneholder grøntarealer så som små og større parker, vassdrag og andre restsoner som ikke er bebygd. "Grønne levere" har antagelig oppstått som et uttrykk på at grøntarealer kan ta opp og omdanne/rense noe av luftforurensingen, da leverens funksjon i dyr og mennesker er nettopp å rense blodet for stoffer vi ikke har godt av.

Tore Reinsborg (05.12.2006)