Spør en ornitolog

Kvinandkasser kan du henge 50-100 m unna hverandre. Du KAN få and i flere kasser, men også ulike arter i kassene (f. eks. laksand, kvinand og perleugle). Ender kan hekke opptil 1 km eller lenger unna vann - det sier noe om at de kan ha problemer med å finne egnede reirhull. Heng gjerne kassene nær vann, men la det være minst 25-50 m til vannet - det hindrer at f. eks. ugleunger faller i vannet når de forlater kassene. Husk å legge inn et 10-15 cm lag med stubbeflis i bunnen av ande- og uglekassene.

Roar Solheim (15.10.2007)

Det er enkelte av de såkalte "hulerugere" som man kan få til å hekke i fuglekasser. Det vil si de fugler som søker etter naturlig hulrom i skogen. De vanligste artene å få i fuglekasse er kjøttmeis, blåmeis, stær og svart-kvit fluesnapper. Men også flere arter kan hekke i fuglekasser, alt etter hvilke størrelse og plassering kassen har, og ikke minst hullåpning er viktig. I forhold til naturlig hulrom i trær så vil ofte en fuglekasse fortone seg som en luksusbolig for fuglene. Etter moderniseringen av skogbruket har gamle og hule trær blitt en mangelvare, og behovet for fuglekasser er derfor stort.
Anbefaler bruk av tre da dette gir gå beskyttelse mot været og godt feste for klørne. Plast vil for eksempel være glatt, lede varme og kulde, og egne seg dårlig. Men det er riktig som du sier at fuglene ofte velger de utroligste steder, men det er heller på mangel av muligheter enn at de ønsker det selv.

Her er siden hvor du finner målsetting på fuglekasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Morten Ree (03.10.2007)

Troster og rødstruper hekker ikke inne i kasser, men gråtroster kan legge reiret sitt OPPÅ taket av fuglekassene!

De to typene (størrelsene) du nevner, er velegnet for kasser på Hvaler. Stærkassetypen brukes av stær, spettmeis, kjøttmeis, svarthvitfluesnapper, tårnseiler m. fl. Spurvestørrelsen går til meiser og fluesnapper (men ikke stær). Større kasser på Hvaler kan være kattugle- og tårnfalkkasser (ca 10-12 cm D flygehull, 50-60 cm høye kasser, innvendig tverrmål 25-30 cm).

Roar Solheim (28.09.2007)

Fugler som hekker i fuglekasser og hull i trær kan bli tatt av snømus og røyskatt. Kvinand, perleugle og kattugle hekker i såpass store hull at måren ofte kan gå inn og spise opp eggene til disse fuglene. Småfugler i hulltrær (meiser, fluesnapper o.l.) kan faktisk bli tatt av flaggspett. Den kan hakke seg inn i reiret og hakke ihjel og spise opp småfuglenes unger. beste beskyttelse er metallplate rundt inngangshullet. Treverk er desidert beste materiale til fuglekasser. I Tyskland har man laget kasser til fugl og til flaggermus av trebetong, men det er både dyrt og tungt.

Roar Solheim (29.08.2007)

Det høres ut som om dere kan ha fått besøk av en trekryper. Den er brunspraglete på ryggen og hvit på undersiden, og er vel den eneste fuglen i Norge som er såpass liten og har nedoverbøyd nebb. Sjekk trekryper i fugleboka eller søk på ordet på internett, så får dere kanskje opp et bilde av den.

Roar Solheim (23.08.2007)

Jeg går ut i fra at du med Fuglehus mener fuglekasse (?).
Nei, himmelretningen er ikke så viktig, men det er viktig hvordan hullretningen er i forhold til terrenget. Det vil si at småfuglkasser gjerne kan henge slik at greiner kaster skygge på kassa midt på dagen, slik at fugleungene ikke blir overopphetet i solsteiken. Kasser for ugler bør ha åpent felt for innflyving, men gjerne tette bartrær 10-15 m unna kassa slik at uglene kan stikke seg vekk i skjul. Tårnfalkkasser skal stå 7-8 m oppe i frittstående trær, f. eks. furuer på hogstflater.
Andekasser bør ha mye luft og rom foran kassa, slik at endene lett kan fly inn (de er ikke så gode til å fly langsomt som andre hullrugere).

Roar Solheim (14.08.2007)

Hvis du vil sette opp kasse nr to for et ekstra kattuglepar, bør den ligge ca 1 km unna den bebodde kasa. Kattuglene kan hekke ned mot 200-300 m mellom reirene, men ved utsetting av kasser kan det passe med ca 1 km avstand mellom dem. Hvis du henger kassa 50-100 m unna, gir du kattugleparet en alternativ hekkeplass, noe som er gunstig bl. a. med hensyn til at kattuglene er utsatt for at mår spiser opp eggene om våren.

Roar Solheim (09.08.2007)

Hei!
På nettstedet under kan du se en illustrasjon av hvordan en linerlekasse kan se ut. Denne arten kan også bruke forskjellige typer kasser med ganske stor åpning. En vanlig kasse hvor halve frontstykket er fjernet kan også fungere; dvs at man har et halvt frontstykke i stedet for heldekkende frontstykke med hull. Heng de gjerne opp i skyggen på en bod, uthus eller lignende.
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Tore Reinsborg (20.06.2007)

Hei!
Det er en art innenfor spettefamilien som ikke hakker ut reirhull selv og som kan hekke i fuglekasser, og det er vendehalsen. Resten av artene hekker ikke i fuglekasser. På nettstedet under finner du mål på kasse til vendehals:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Tore Reinsborg (20.06.2007)

Hei!
Størst sjanse for å få disse artene i kasse har du hvis du henger opp kassene i nærheten av elver og innsjøer. Laksanda krever fiskerike områder for å hekke. Lappfiskanda må du til Sør-Varanger i Finnmark for å finne hekkende i betydelige antall i Norge.

Tore Reinsborg (20.06.2007)

Hei!
Det er ikke noe fasitsvar på dette, men fuglekasser bør ikke undersøkes for ofte. Et besøk litt ut i ungetida skader imidlertid ikke.

Tore Reinsborg (20.06.2007)

Hei!
Stæren kan ofte legge nye kull utover i juni, men det kan være par som har misslyktes i å få fram unger tidligere om våren. Så det kan hende at det er et annet par som nå har slått seg til i stærkassen din.

Tore Reinsborg (19.06.2007)

Hei!
På nettstedet under vil du se en illustrasjon av hvordan fossekall-kasser kan utformes. Bredden på kassen bør være ca 25 cm, høyden ca 20 cm og dybden ca 25 cm. Det kan med fordeles anlegges en list under åpningen til kassen (se illustrasjon).
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Tore Reinsborg (19.06.2007)

Hei!
I Storlidalen vil det kunne være gode muligheter for å få perleugla i kasse. På nettstedet under vil du kunne finne mål på kasse til perleugle:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Tore Reinsborg (19.06.2007)

Hvis du ikke vil ha vepsene mer i kassa, kan du tette igjen hullet etter at det har blitt mørkt og vepsene ikke er aktive - da døe kolonien ut. Men så sent på sommeren kan du bare la vepsene få bruke fuglekassa. Hele samfunnet dør ut på høsten, så etter at frosten har kommet kan du rense ut hele vepsebolet uten at det er noen levende individer igjen som kan stikke deg.

Roar Solheim (18.06.2007)

Haukuglekasser bør være 50-60 cm høye, ha bunnmål (bredde på sidevegg) ca 25-30 cm, ca 35 cm opp fra bunnen til inngangshullet, og dette bør ha en diameter på 10-12 cm. Fyll 5-10 cm oppsmuldret, tørr stubbeflis i bunnen av kassa.

Roar Solheim (17.06.2007)

Hakkespetter og jordugle hekker ikke i fuglekasser. Kattuglekasser kan henges i skogkanter nær blanding av skog og dyrket mark. Heng kassene 4-5 meter over bakken, med noenlunde åpent rundt selve kassa, men med noen tette gran- eller bartrær innen 10-15 meter unna - da kan kattuglene sitte i skjul for kråker inne i de tette trærne. Haukuglekasser kan henges høyere opp i frittstående trær på hogstflater i barskog, og helt opp mot tregrensa.

Roar Solheim (17.06.2007)

Det blir alltid et spørsmål om gjetting for å besvare det du spør om. Kanskje har kattuglene en annen reirplass i nærheten som de heller vil bruke, kanskje er det bare en enslig kattugle på stedet som ikke har fått seg en make ennå, kanskje forsvant den ene av fuglene før de fikk lagt egg (kattugler er svært utsatt for å kollidere med biler og tog), kanskje har det ikke vært nok næring (mus) i vinter og vår slik at uglene ikke gikk til hekking. Dersom det er en kattuglefjær som henger i kassa, betyr det at kattugler har besøkt og vet om kassa. Da er også sjansen stor for at det kan bli hekking i holken et senere år. Ofte må uglekasser henge ute flere år før de blir tatt i bruk.

Roar Solheim (14.06.2007)

Ungenes overlevelse avhenger av mange faktorer. For det første må det være god tilgang på insekter og insektlarver som foreldrene kan fre ungene med. Dersom det er kaldt eller dårlige forhold på andre måter under ungeperioden, kan det ligge igjen døde unger i mange småfuglreir. Spesielt ser det ut til at kjøttmeis er følsom overfor variasjoner i vær og insekttilgang. Dersom en av foreldrefuglene dør før ungene har forlatt reiret, kan også dette føre til at unger dør i reiret, og bare noen i kullet overlever. På Sørlandet har mange kjøttmeisunger ligget igjen døde i kassene, med helt ned i 1-2 unger som har forlatt reirene.

Roar Solheim (14.06.2007)

Hei!
Det tar som oftest 14-15 døgn fra kullet er fullagt til ungene klekker. Etter klekking tar det 18-22 døgn før ungene forlater reiret/fuglekassen.

Tore Reinsborg (11.06.2007)

Avstanden fra taket til hullet er ikke vesentlig, men kan være ca 10-15 cm. Fra hullet (som bør være ca 12 cm i diameter) kan det være ca 40 cm til bunnen av kassa.

Roar Solheim (10.06.2007)

Hei!
Rugetiden til blåmeisa er 13-16 døgn, og ungene vil forlate kassen 16-22 døgn etter klekking.

Tore Reinsborg (01.06.2007)

Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på kassetyper til flere arter:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Tore Reinsborg (01.06.2007)

Spettmeisungene holder seg i kassen 14-16 dager etter at de er klekket. Spettmeisen er vanligvis tidlig ute, og legger gjerne egg før f. eks. kjøttmeisene. De kan nok rekke å ha to kull på en sesong, men jeg har ikke opplevd dette i egne fuglekasser hittil.

Roar Solheim (31.05.2007)

Spurveugla hekker i spettehull med inngangsdiameter ca 4,5-5 cm, og derfor benytter den ofte stærkasser. Men den hekker sjeldent i vanlige stærkasser. For å få spurveugla som hekkefugl må nemlig kassene ha tykk front, minst 6-7 cm, slik at inngangshullet blir som en tunnel innover (lik et ekte hakkespetthull). Hvis kassa i tillegg har flis i bunnen, kan spurveugla komme og hekke der. Vanlige stærkasser av bord benytter spurveugla ofte høst og vinter til å lagre byttedyr i. Mus og småfugler blir lagt pent oppå hverandre, og i ekstreme tilfeller kan det ligge mer enn hundre byttedyr i en kasse! Godt å ha og ty til dersom mattilgangen svikter utover vinteren.

Roar Solheim (31.05.2007)

Dette er en god idé hvis dere vil titte inn i fuglekassa uten å risikere at unger faller eller hopper ut for tidlig. Slike kasser kan dere sannsynligvis lage for både kjøttmeis, blåmeis, fluesnapper og stær. Fuglene vil imidlertid se at det er "åpent" ut siden av kassa når den mørke veggen tas vekk, så det kan godt hende at de reagerer med redsel og frykt. Derfor bør nok slik titting helst bare skje i korte øyeblikk (noen minutter). Dersom kassen står inntil en vegg hvor det kan være et mørkt rom inn mot pleksiglasset, kan man nok sitte og titte inn i kassa, mens fuglene venner seg til dette.

Roar Solheim (29.05.2007)

Det er alltid hyggelig med fugler som vender tilbake, men det er nok ikke lett å si om det er det samme individet som vender tilbake. Bare ved å ringmerke fuglen kan en være helt sikker på dette. Den eldste svarthvitfluesnapperen merket i Norge, ble 8 år og 3 måneder. Dette er omtrent grensen for levealder for så små fugler. Det er også ganske imponerende, når en tenker på at fluesnapperen hvert år flyr Tur-Retur fra Tropisk Afrika og til våre breddegrader for å hekke!.

Roar Solheim (28.05.2007)

Dette kan gå, men du bør nok ikke flytte den så langt i ett strekk. Hvis du kan få til å flytte kassa 1-2 meter om gangen, og holde øye med om foreldrene følger etter, så vil det kunne gå. Svein Haftorn som studerte meiser hele livet, flyttet av og til meisekasser etter at ungene var klekket ut, men han gjorde det svært gradvis og forsiktig. Derfor må dere prøve dere fram og holde øye med foreldrenes reaksjon.

Roar Solheim (28.05.2007)

Det kan skje svært raskt - avhengig av om du har en kjøttmeis i nærheten som skal til å bygge reir og som er i mangel av et reirhull. I et slikt tilfelle kan meisen starte reirbygging allerede samme dag den finner kassa (og meiser kan fly til hullet og inspisere kassene like etter at du har hengt dem opp). Men hvis du henger opp fuglekassene f. eks. i juni, så bygger ikke småfugl reir i den før neste hekkesesong. Da står kassa tom et helt år.

Roar Solheim (27.05.2007)

Hei!
Kjøttmeisa kan i løpet av bare noen dager (kanskje timer) oppdage fuglekassen. Nå er kjøttmeisa kommet langt i hekkesyklusen for sitt første kull, men i og med at kjøttmeisa ofte har to kull kan det hende du får den i kassen allerede i år.

Tore Reinsborg (25.05.2007)

Hei!
Det kan ha vært en eggsamler på besøk i kassen din, og det er også mulig at den kan ha gitt opp hekkeforsøket. På denne tiden vil mange stær ha unger, og de som har egg vil normalt sett ha kommet langt i rugeperioden.

Tore Reinsborg (24.05.2007)

Hei!
Slike flatpakker produseres av "T-komponent" i Rindal som bl.a. selges av "Byggmakker"-forretninger. "T-komponent" kan kontaktes (tlf 71664500) for mer informasjon. Ellers selges fuglekasser via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!&rstadv=J

Tore Reinsborg (24.05.2007)

Det er alltid vanskelig å vite hvorfor et fuglereir blir forlatt. Det har neppe noe med fuglekassa å gjøre (da ville ikke fuglene ha valgt den fra starten av). Kanskje har en av de voksne omkommet (påkjørt, tatt av spurvehauk, katt eller annet, osv.) Hvis hannen blir borte, kanhunnen oppgi hele hekkeforsøket. Forsvinner hunnen, vil ikke hannen lege seg til å ruge alene, og reiret blir oppgitt.

Roar Solheim (21.05.2007)

De hvite eggene med røde prikker er meiseegg - sannsynligvis kjøttmeis som er vanligst, men det kan også være blåmeis blant dem. De grønnblå eggene stammer høyst sannsynlig fra svarthvitfluesnapper - den vanligste kasswehekkeren etter kjøttmeisen. Det var jo bra at dere klarte å få fugl i alle kasene - vanligvis blir noen stående tomme. Vær forsiktig med kjøttmeisene - ikke se ned i kassene mer før ungene har klekket (dere hører pipingen fra utsiden). Etter dette tåler kjøttmeisen at dere tar en titt ned i kassene hver dag. Blåmeis og fluesnapper er mer tolerante i rugetiden. Lykke til med kassegjesten!

Roar Solheim (18.05.2007)

Beklager - harpyørn vil du ikke kunne observere utenfor de søramerikanske regnskogene - den er ikke en langtrekker, og har aldri blitt sett i Europa. Det finnes enkelte slike fugler i fangenskap, bl. a. i Tyskland, men sjansen for at en av disse skulle rømme og dukke opp i Norge, er forsvinnende liten.

Roar Solheim (18.05.2007)

Hei!
Det er antagelig svart hvit fluesnapper som har tatt i bruk kassen din. Rødstjerten har også lignende egg, men dens reir består ofte av litt mose i tillegg til strå. Videre er det typisk at den svart hvite fluesnapperen drar inn noen tørre blader.

Tore Reinsborg (15.05.2007)

Hei!
Kjøttmeisa legger i sitt første kull gjennomsnittlig ca 10 egg. Antallet som hver kjøttmeis legger varierer, og dette kan komme av faktorer som alder, kondisjon og ytre faktorer som næringstilgang etc. Det var spesielt med hekkende kjøttmeis i to kasser spikret sammen. Kjøttmeisa er territoriell, og to par vil normalt sett ikke hekke så tett innpå hverandre. I fugleverdenen forekommer det at en hann kan ha to hunner, så en skal ikke se bort fra at en hann har en hunn i hver sin kasse. Det har trolig hendt at to hunner har lagt egg i samme reir også, da ett reir ble funnet med 9 sterkt rugete egg og 8 nylagte egg. Det kan også hende at paret har startet med reirbygging i den ene av de to kassene, for så senere å ha skiftet kasse. Kjøttmeisa legger ett egg hver morgen, så det er trolig at den første hunnen har gitt opp, og så blitt etterfulgt av en ny hunn/evt. nytt par.

Tore Reinsborg (15.05.2007)

Hei!
Det er nok lurest å henge kassen slik at det ikke er en utstikkende gren under kassen. Dette fordi at denne grena kan brukes av rovdyr (f.eks katter) til å komme nærmere utflygingshullet. Det kan godt være en liten grenstubb som kassen hviler på så lenge denne ikke stikker fram under kassen.

Tore Reinsborg (15.05.2007)

Ja - de fleste hullrugende småfugler er territorielle. Det vil si at de forsvarer et hekke- og jaktområde hvor de jager vekk artsfrender. Men fugler av andre arter kan hekke i kasser bare noen få meter unna. For å få f. eks. kjøttmeis i to nabokasser, så bør de nok stå minst 10-15 meter fra hverandre (selv om de i enkelte tilfeller kan hekke nærmere).

Roar Solheim (13.05.2007)

Hei!
Hvis du har hengt ut kassene på de "riktige" stedene, vil nok uglene kunne oppdage de relativt fort. Kattuglekasser kan henges opp i skogsholt, gjerne løvskog, i kulturlandskapet. Perleuglekassene bør henges opp i litt sammenhengende barskogsområder.

Tore Reinsborg (10.05.2007)

Hei!
Via nettstedet under kan ulike typer fuglekasser kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!xfuka!&VS=liste&VL=T

Tore Reinsborg (10.05.2007)

Hei!
Det virker som dere har plassert kattuglekassene på et lovende sted. Når det gjelder plasseringen av perleugle-kassene, kan dere med fordel plassere de i mer sammenhengende barskogsområder, gjerne på en myrholme. Men det skader ikke å vente et år, da det ikke kan utelukkes at dere kan få perleugle i kassen der dere har hengt den nå. Perleugla jakter i skog, så det bør være mer skog enn kulturlandskap hvor dere har hengt den.

Tore Reinsborg (08.05.2007)

Hei!
Fuglekasser kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!&rstadv=J

Tore Reinsborg (02.05.2007)

Kjøttmeis kan hekke i kasser som ikke ligger mer enn ca 10 m fra hverandre. Hvis du henger kassene i skog, vil jeg anbefale minst 25-30 meters avstand, da er det sjanse til at alle kassene kan være tilgjengelige for hekking. Hvis de står for nære hverandre, vil fuglenes krav til størrelse på leveområde (territorium) gjøre at en nabokasse ligger innenfor en hekkefugls territorium. Da vil en mulig nabo bli jaget vekk. Fugler av forskjellig art kan likevel hekke nærmere hverandre (f. eks. 5 meter mellom et meisereir og et fluesnapperreir).

Roar Solheim (30.04.2007)

Dette kommer an på hvor du bor i landet, og hvilke arter du henger opp kassen til. For fluesnapperen holder det at kassa er hengt opp dagen før de første ankommer. De siste 2-3 dagene har det faktisk kommet mange svarthvitfluesnappere til Sør-Norge, så kasser hengt ut for en uke siden, er helt OK. Men du kan fremdeles henge ut kasser og få fuglene til å ta dem i bruk (noen er seinee til å starte hekkingen enn andre). Meisene som er standfugler vil ofte begynne å kikke etter hekkeplasser tidligere på våren, men hvis du henger opp meisekasser innen utgangen av mars, vil det som regel være mer enn tilstrekkelig for at meisene skal oppdage og akseptere kassene. Selv hang jeg opp meisekasser 30. mars i Kristiansand, og allerede den 17. april hadde meiser bygd ferdig reir i mange av dem. I en av kassene hadde en meis rukket å legge 2 egg, så den kassa ble nok tatt i bruk bare noen dager etter at den ble hengt opp!

Roar Solheim (29.04.2007)

Hei!
Fuglekassene bør ikke sjekkes for ofte da det vil forstyrre fuglene unødig. Den beste tiden å sjekke kassene på, er når ungene har vokst litt til.

Tore Reinsborg (26.04.2007)

Hei!
Det avhenger av hvilken art hvor du bør henge opp uglekassene. Perleugla er den uglearten som er lettest å få i kasser, og kasser for disse kan henges opp i barskogsområder. Heng de gjerne på myrholmer i flatere terreng i barskogområder istedet for bratt terreng. Dette pga at måren liker seg i bratt terreng, og kan ta for seg av perleuglas egg og unger. Perleugla er imidlertid sjelden på Vestlandet. Kattugla er også en art som er ganske lett å få i kasser (i Sør-Norge), og kasser for denne kan henges opp i skogholt i kulturlandskapet. Felles for alle uglekasser, er at de bør henges opp 4-6 m over bakken, og litt unna trafikkerte veger og stier. På nettstedet under vil du finne mål på uglekasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Tore Reinsborg (26.04.2007)

Hei!
Så lenge selve reirskåla og eggene er tørre, gjør det ikke så mye at det er litt fuktighet i kassen.

Tore Reinsborg (25.04.2007)

Hei!
Stæren legger ett egg hver morgen, og starter rugingen når det siste egget er lagt. Det er derfor normalt at du kan finne to egg på to dager.

Tore Reinsborg (25.04.2007)

Hei!
Det tar 17-22 døgn fra eggene klekkes til ungene flyr ut.

Tore Reinsborg (25.04.2007)