Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 41 679 til 41 686 av totalt 51 097 spørsmål «forrige neste»
Foringsplassen
Hvorfor er det stort sett samme gruppe fugler fra ett område som kommer og spiser hos meg. Hvorfor kommer det ikke fler og fler når det blir lagt ut mat?
T.V.H. (20.02.2012)
Svar:
Ikke godt å si. Når du sier at de kommer fra ett område, går jeg ut i fra at du ser at de flyr fra et skogholt eller lignende(?). Frøspisende finkefugler kan nemlig komme fra mange områder, siden de streifer omkring i småflokker om vinteren. Mengden fugler på en forplass har gjerne sammenheng med skog- og buskstrukturen omkring, mer enn hva slags mat som tilbys.
Roar Solheim (26.02.2012)
Kongeørn
Kva er vekta til kongeørna?
Kva er vingespennet til kongeørna?
kva er byttet?
Korleis er reiret?
Kva slags vengeform?
Korleis blir byttet til ørna fanga?
M.A.M.O.P.:. (20.02.2012)
Svar:
Vekt og vingespenn:
Hos kongeørn som hos andre rovfugler så er hunnen størst, den har et vingespenn på 208 til 224 cm, mens hannen varierer mellom 185-210 cm. Vekten varierer med årstidene og hvor mye mat som finnes, hunner er veid fra 3,3 til 6,7 kg, mens hannens vekt er fra 2,7 til 5 kg.
Byttedyr:
Rype og hare er to av de viktigste byttedyrene. Men alle mellomstore pattedyr og større fugler står på menyen, slik som orrfugl, storfugl, kråker, dessuten tar den en god del rev. På vinteren lever kongeørna mye av åtsler av f.eks. død elg.
Reir:
Bygger store kvistreir på berghyller og i store trær.
Legger som regel 2 egg.
Vingeform:
Hos kongeørn så smalner vingen inn litt mot kroppen,vingen holdes ofte litt løftet, som en litt flat V-form, de lange håndsvingfjærene ytterst på vingen spriker. Vingene er lange og ganske jevnt bred. Voksne fugler har mørk vingeunderside, mens unge fugler har store hvite felt under vingene. Flyr ofte i glideflukt eller langsomme vingeslag.
Jaktteknikk:
Kan fly i stor høyde for å finkjemme området for byttedyr, bruker også ganske lav flukt langs med fjellsider og i skoglandskapet for overraskelsesjakt, eller den kan sitte å speide fra et tre eller berghylle.
Kongeørna slår ned på bytte i stor fart og slår inn sine lange klør (litt over 5 cm) i bytte for å drepe det. En kongørn klarer å løfte 2-3 kg, men ved ekstra gunstig vindforhold og skrått terreng kan den klare litt mer.
Annet:
Se bilder og les mer om kongeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801&vis=Morten Ree (26.02.2012)
Svart trost føde?
Hei jeg har en søt liten svart trost på fugle bretet og den ser lit sulten ut va ambefaler du\dere at jeg gi svart troster og spise Kan jeg gji den Eple druer solsike frø nøtter av noe slag? heler anet frukt og mat???
mvh Jill.
hoper dere kan jelpe. hoper på svar fortest så mulig.
J.T. (20.02.2012)
Svar:
Brødsmuler og det meste av frukt (halvråtne epler og pærer, frukt og bær) er ypperlig svarttrostmat.
Roar Solheim (26.02.2012)
Gråsisik uten rød hodeflekk
Har fått artsbestemt en fugl til å være gråsisik, men den mangler helt noe rødt på hodet. Spørsmålet mitt blir da, når får gråsisiken den røde flekken på hodet? Den ble sett 12.07.2011.
N.N (21.02.2012)
Svar:
Kan du sende bilde? Jeg mener alle gråsisiker (også ungfugler) skal ha noe rødt over nebbet. Unge tornirisk og bergirisk har ikke dette.
Roar Solheim (26.02.2012)
Hvor er det blitt av småfuglene??
Vi har i mange år stelt meget godt med våre småfugler i hagen. Vi har hele tiden vært heldig og hatt mengder med kjøttmeis, gulspurv, grønnfink, dompap på foringsplassen. Men i år har det sjedd noe!! Det er knapt en fugl å se, til tross for mye og variert fuglemat til en hver tid!! Det kan gå dager mellom hver observasjon! Vi har til og med laget hjemmelaget meiseboller etter oppskriften som ligger ute på "fuglevennen.no", men maten er knapt smakt på! Det må kanskje opplyses at vi har seks skjærer (tre par) som holder til i nærheten og ofte frekventerer foringsplassen, og vi har faktisk observert ved enkelte tilfeller at skjærene har drept og spist småfugler. Men disse skjærene har vært der i mange år, så det må være en annen forklaring på at det plutselige fraværet av småfugler som skjer i år. Kan noen med innsikt gi oss en forklaring?
Vennlig hilsen Ulf R. Hanssen
U.R.H. (21.02.2012)
Svar:
Dette har mange spurt om i vinter, meg selv innebefattet, og dette har vært besvart flere ganger - se tidligere spørsmål med svar under "fugleforing".
Roar Solheim (26.02.2012)
Trekkfuglene tenker på di=) i disse dager
halla du at tneker nå på trekkfuglene særlig gjøk og svart og hvit fluesnapper linerla savlene når begynnte di fulene på reisen hjem til norge? siden di er i tropiske afrika og så har jeg vært i afrika selv så tenkte jeg da på di=) dro ditt med skolen i november syes det er så rar og tneke på at jeg har vært di er =) og det er 12 timer med fly og di tar det på noen dager uker=) hva gjør di på reisen sin? alle sammen? kan du fortelle litt om hva di gjør? når di er sånd ca framme fra juli til oktober nov osv? når di starter hjem veigen=) tenker på di i disse dager hilsen sondre
S.L. (21.02.2012)
Svar:
Du spør om noe som krever en lengre utredning. Det kan vi dessverre ikke gi. Men de fleste fuglene bruker fra noen uker til kanskje opptil 2 måneder på trekket. De flyr et stykke, spiser, raster og sover. Fugler som kan legge på seg mye fett, som vadefugler, kan fly mange tusen km i ett strekk før de igjen må raste. Store fugler som traner, pelikaner og rovfugler bruker oppvinder og glideflukt på trekket, og det tar også litt tid.
Roar Solheim (26.02.2012)
STREIFFUGL
LURER PÅ OM DE SPREDTE OBSERVASJONER AV STILLITS OG TOPPMEIS SKYLDES STREIFUGLER ELLER KAN DER VÆRE SMÅ LOKALE POPULASJONER.SYNES Å HUSKE AT TOPPMEIS F.EKS BLE OBSERV PÅ SAMME STED SYD PÅ SOTRA VED FORRIGE HAGEF.TELL
HAR MATET I EN ÅRREKKE LITT LENGER NORD PÅ SOTRA MEN HAR DESVERRE IKKE ENNÅ FÅTT SETT HVERKEN TOPPMEIS EL STILLITS
MVH
MORTEN
M.H. (21.02.2012)
Svar:
Stillits streifer omkring i små flokker om vinteren, så de kan dukke opp på forplasser både her og der. Toppmeisen er mye mer stasjonær, sterkt bundet btil barskog med furu, helst i overveiende furuskog. Hvis toppmeis dukker opp langt fra slike steder, er det svært uvanlig. En observasjon av en sidensvansflokk ble tidligere i vinter først meldt inn som toppmeis.
Roar Solheim (26.02.2012)
Brunnakke?
Laaang avstand, men er det noen annen andefugl enn brunnakke som kan ha et slikt lyst felt i pannen og grårosa bryst. Bildet er tatt i dag.
N.N (25.02.2012)
Svar:
Det lyse feltet over øyet tilsier at dette IKKE er en brunnakke. Bildet er både overeksponert og diffust, men for meg virker det mer sannsynlig at dette er en ærfugl hunn.
Roar Solheim (26.02.2012)