Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 41 858 til 41 865 av totalt 51 170 spørsmål «forrige neste»
Overnatting
Hei! Jeg lurer på om det er noen spesielle tresorter som fuglene overnatter i om natten?
A.G.M. (06.02.2012)
Svar:
De kan nok overnatte i det meste av trær og busker, men det kan nok være at noen arter har bestemte trær de foretrekker. Dette er likevel dårlig undersøkt.
Roar Solheim (07.02.2012)
Vipe
Hei
Observerte ei einslig vipe på stranda i Bremanger 4. og 5. februar. Det var snø, vind og tempratur rundt 0 grader. Den beita i sjøkanten og såg ut til å være i bra form. Kan dei overvintre?
H.V. (06.02.2012)
Svar:
Ja, det kan de, men dersom det blir mye snø og kulde, kan de sulte og fryse ihjel. Overvintring i Norge er derfor et vågalt sjansespill for vipene.
Roar Solheim (07.02.2012)
Ukjent fugl
Jeg har lagt merke til en liten fugl i hagen min.
Den har lik kropp, fasong/form, størrelse og farge som stjertmeisen, men denne er oransje fra nakken og helt ned til stjerten. Det er en svak oransje farge, men man ser lett at det er oransj, og ikke rød eller rosa.
Det var to av disse som fløy rundt i hagen min, og de var helt like (likt kjønn) - de var ikke ulike på noe som helst form.
Jeg har sett og bladd i masse fuglebøker, samt på internett, men har ikke funnet den eller noen som ligner, utenom stjertmeisen bortsett fra den oransje fargen.
Kan du hjelpe?
I.S. (07.02.2012)
Svar:
Dersom disse fuglene har lang stjert lik stjertmeisen, så høres det utrolig nok ut til å kunne være to skjeggmeiser. Men de er uvanlige å se andre steder enn i takrørskoger, så spørsmålet er hvor du holder til. Gjerdesmett er omtrent på samme størrelse, men uten lang stjert, og de virker mer brune enn oransje.
Roar Solheim (07.02.2012)
Grønnsisik
I år er det masse grønnsisik på fuglebrettet. I fjor var det mye grønnfink. Hvorfor endrer det seg slik i løpet av et år?
Nesten ingen andre småfugler å se. Av og til en blåmeis og en grønnfink.
A.L. (05.02.2012)
Svar:
Vanskelig å si hvorfor, men de fleste arter gjennomgår slike svigninger i antall fra ett år til et annet. Frøspisere svinger ofte, fordi frøene de lever av også varierer i mengde fra år til år (f. eks. kongleår hos bartrær).
Roar Solheim (05.02.2012)
Hva slags fugl er dette.
En fugl ca 20-25cm, satt i dag i en mispel i hagen vår, Tønsber i Vestfold og spiste røde bær. Kjennetegn : svart og gul/orange spetter på brystet, lys, nesten hvit under,brun og svart spettede vinger,så ut som den hadde en spettede mørkere "krage" nedenfor nakken likt spette mønster som på vingene. når vingene var foldet var det en grått markant felt på ryggen mellom vingene og den hadde svarte halefjær, nebbet var ca 1,5-2 cm og rett. Vi har vært på nett og lett, men finner ingen som svarer til beskrivelsen, er dette noe der kan hjelpe med. Vi
Ø.V. (05.02.2012)
Svar:
Det høres mest ut som at dere har sett en gråtrost - sjekk denne.
Roar Solheim (05.02.2012)
Ukjent fugl
Er fuglen til venstre på bildet en hekkspurv ? Vanskelig denne her. Stort nebb, se i forhold til finken.
G.M. (05.02.2012)
Svar:
Det tror jeg ikke, men bildet er for dårlig til at jeg klarer å se hva det er...
Roar Solheim (05.02.2012)
Kjøttmeis
hvor trives kjøttmeisene? liker de å være på høye trær eller småe trær? hva spiser kjøttmeisene?
A. (01.02.2012)
Svar:
Kjøttmeis spiser insekter og frø, og på forbrett tar de gjerne solsikkefrø, meiseboller og fett. De trives i mange slags skogtyper, både løvskog og barskog.
Roar Solheim (05.02.2012)
Fuglebiotop
Vi har et område med en blanding av gammel tett granskog, tørrgran, noe løvtrær som selje,rogn,bjørk og or og etpar steder tett undervegetasjon,bl.a bring og forskjellige bregner. Området er ikke stort kanskje 4-5 mål. "Dagmar" ødela endel av skogen og resten skal ryddes for å gi plass til beite.Det jeg lurer på er hvordan det vil gå med alle fuglene jeg har dokumentert der siste året.Jeg har fotografert rosenfink, grå fluesnapper,stjertmeis, løvsanger,hagesanger,grønnsisik,gjerdesmett,munk og så alle de vanlige artene som blåmeis,kjøttmeis,rødstrupe,pilfink,gulspurv osv. Vi har endel fuglekasser plassert i nærheten og vil selvfølgelig sette opp fler. Er det andre ting som vi eventuelt kan gjøre?
L. (29.01.2012)
Svar:
Hvis skogen forsvinner, så vil nok dette virke inn på hvilke arter du opplever i dette området i årene som kommer. Mange av fuglene du nevner kan finnes i krattskog på og nær hogstflater, så forhåpentligvis vil det gro til såpass raskt at de kan være på plass igjen etter noen få år.
Roar Solheim (05.02.2012)