Spør en ornitolog

Se på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387

Frode Falkenberg (20.09.2005)

I "Norges Dyr - Fuglene 1" kan man lese at av 367 fugler som kongeørn hadde tatt var 249 ryper, 27 troster, 23 ender, 18 orr- eller storfugler, 14 kråkefugler og litt tilfeldig på de 36 siste.

Frode Falkenberg (20.09.2005)

Dessverre - ingen har laget slike automater ennå. Hvis du forer med halve kokosnøtter, fett og talg, så unngår du frøskall. Du kan kanskje forsøke å lage en automat med et større oppsamlingsbrett under, slik at skall og restefrø havner der. Problemet med frø er likevel at fuglene helsat tar med seg frøene og "skreller" dem i en busk, unna selve automaten.

Roar Solheim (19.09.2005)

Prøv denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3330

Frode Falkenberg (19.09.2005)

Det finnes reirpredatorer både i trær og på bakken. De aller fleste reirflyktere (dvs. arter som forlater reiret rimelig umiddelbart etter at de har klekt - slike som bla. rypene våre), hekker på bakken. Dette er også arter som hekker i habitater uten særlig innslag av trær.

De lager dessuten rimelig primitive reir som ikke kunne ha vært i et tre, og de har som regel god kamuflasje som skjermer de mot å bli oppdaget predatorer i luften. Skulle det dukke opp bakkepredatorer (rev, røyskatt, slanger o.l.) vil de prøve å lure de bort fra reiret ved å spille skadet.

Frode Falkenberg (19.09.2005)

Det stemmer. Enten legger de sitt ene egg rett på bakken, eller hunnen kan skrape ut en liten fordypning i underlaget.

Frode Falkenberg (19.09.2005)

Temperatur er en viktig faktor for å løse ut trekkbevegelser. Om en kuldeperiode setter inn tidlig, vil en del fugler trekke ut (spesielt de som er avhengige av næring som ikke tåler kulde, les: insektetere). Temperatur i moderlandet vil trolig ikke ha noen påvirkning på hvor fuglene drar. De fleste kommer nok fram dit de skal.

Frode Falkenberg (19.09.2005)

Det finnes dessverre ingen komplette fuglesider i Norge. Her på miljolare.no jobber vi med å lage dette. Ta en titt i artstreet vår: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2379. Her finner du systematisk oversikt over de fleste artene som er påvist i Norge, samt bilder og omtaler av en god del.

Frode Falkenberg (16.09.2005)

Dompap er en finkefugl som lever av frø om vinteren, og frø, knopper og insekter om sommeren. Det vil si at de er avhengige av god frøsetting hos den arten de lever av om vinteren. Dompapens forekomst vinterstid styres av frøsettingen hos ask. Asken er som mange andre trær syklisk i forhold til frøsetting, noe som vil si at næringstilgangen i et område varierer fra år til år. Dompap er som de fleste finkefugler nomadiske utenfor hekkeseongen. Om næringstilgangen (askefrø) utenfor hekkesesongen er dårlig der de hekker, vil de flytte på seg for å finne et område med mer mat. Noen år, slik som i fjor, kan den opptre invasjonsartet i Norge.

Dette vil si at til tross for at dompap finnes i Norge hele året, er den en trekkfugl. Trekkfugler flytter jo på seg for å få tilgang til bedre ressurser. I mange bøker står det at arten er en stand- og streffugl, noe som bare er delvis riktig.

Frode Falkenberg (15.09.2005)

Hadde du skrevet inn "strandsnipe" i søkefeltet (oppe til høyre) på miljolare.no, hadde du kommet til denne linken: <http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387>;. Der finner du den informasjonen du spør om :-)

Frode Falkenberg (14.09.2005)

Det er umulig å si. Den kan ha fløyet til en annen plass, eller i verste fall ha bukket under...

Frode Falkenberg (14.09.2005)

Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer.

Trekkfugler navigerer etter stjerner, topografi og jordmagnetisme. De har også en "forhåndsprogrammert" retningsans som gjør at de velger riktig himmelretning når de flyr dit de skal.

Frode Falkenberg (14.09.2005)

Søk f.eks. på struts i søkefeltet over, og du vil finne svar.

Frode Falkenberg (14.09.2005)

Søk på f.eks. struts i søkefeltet over, og du vil finne svar.

Frode Falkenberg (14.09.2005)

Svalene trives best der de finner mest mat. Maten består av flygende insekter, og slike finnes i mengder nær vannforekomster og i kulturlandskapet.

Frode Falkenberg (12.09.2005)

Stripegåsa har sin naturlige forekomst i høyereliggende områder i sentrale deler av Asia. Det siste hundreåret har den etterhvert blitt en relativt vanlig fugl i fangenskap, og arten har rømt og forvillet seg. Den har blitt funnet hekkende i mange europeiske land, bl.a. Norge. Slike nye unaturlige bestander har ikke nødvendigvis det opprinnelige habitatkravet og trekksystemet som ville fugler. Det gjelder nok også for de europeiske stripegjessene, som kan finnes i de fleste typer habitater, noe avhengig av hvilke arter de følger. Jeg er usikker på om arten har blitt innført til Norge, eller om det bare dreier seg om fugler som stammer fra kontinentale utsettinger.

Frode Falkenberg (12.09.2005)

Dvergfalken er ingen tallrik hekkefugl langs Trøndelagskysten, men påtreffes her når de er på trekk.

Frode Falkenberg (12.09.2005)

Dvergfalken er ikke allverdens sjelden, til tross for at den har opplevd en tilbakegang de siste tiårene. Jeg trenger å vite hvor du så fuglen før jeg kan si noe mer spesifikt. Når de trekker kan de opptre stort sett hvor som helst.

Frode Falkenberg (09.09.2005)

Søk på struts i søkefeltet over, og du vil finne svar.

Frode Falkenberg (09.09.2005)

Det gjør de ikke, men det finnes unntak. Vaktelen, en liten hønsefugl, kan derimot hekke f.eks. i Marokko om våren, for så å trekke nordover for å hekke i Europa.

Frode Falkenberg (09.09.2005)

Standfugler.

Frode Falkenberg (07.09.2005)

Sangere er utpregete insektetere. De kan også tilføre kostholdet vegetabilsk næring om høsten gjennom bær.

Frode Falkenberg (07.09.2005)

Flaggermus for eksempel :-)

Frode Falkenberg (07.09.2005)

Det finnes veldig mange fuglearter som trives ved næringsrike innsjøer. Gressender, bladhøns og dykkere er tre eksempelgrupper.

Frode Falkenberg (07.09.2005)

Det finnes mange fuglearter som ikke kan fly. Blant annet alle pingvinene, kasuarer, endel rikser, kivi m.m.

Frode Falkenberg (06.09.2005)

Stokkendene i Europa er av samme underart, og skal ikke være forskjellige av utseende. Det forekommer endel hybridisering blant ender, så om din fugl så spesiell ut kan det være en slik. Send gjerne over bilde av anda.

Frode Falkenberg (06.09.2005)

Skjærene er mer eller mindre altetende, så du kan tilby dem det meste. Fuglen din virker å være i dårlig kondisjon, noe som ikke er allverdens uvanlig på denne tiden av året. Mange årsunger bukker under i løpet av det første leveåret. Når de er dårlige blir de ofte mobbet av andre fugler (også artsfrender). Grunnen til det er muligens at de vil stenge ute slike "sveklinger" fra de tilgjengelige matressursene.

Frode Falkenberg (01.09.2005)

Dette er et godt eksempel på foreldreomsorg. Noen fuglearter forlater ungene sine rimelig raskt etter at de har fløyet ut av reiret, mens andre følger opp ungene i en lengre periode. Så det er rett og slett foreldrene som passer på at barna får en så sikker oppvekst som mulig.

Frode Falkenberg (01.09.2005)

Skriv inn fiskeørn i søkefeltet oppe til høyre, klikk på søk, og du finner informasjon om arten. Dessuten er det sikkert lurt å låne en fuglebok på biblioteket.

Frode Falkenberg (01.09.2005)

Skriv inn strandsnipe i søkefeltet oppe til høyre, klikk på søk, og du finner informasjon om arten. Dessuten er det sikkert lurt å låne en fuglebok på biblioteket.

Frode Falkenberg (01.09.2005)

Det er nok ikke umulig at en havørn kan streife innom Åmli, men det er viktig å utelukke kongeørna fullstendig, da den finnes hist og her i dette området.

Frode Falkenberg (31.08.2005)

Navnet kommer nok fra pattedyret hest, og utgangspunktet er havhestens låt som sammenlignes med en kneggende hest, altså den låten havhesten har spesielt i hekketid og på hekkeplass.

Interessant nok har dialektnavnet på Sunnmøre (bl.a. fugleøya Runde) KJALK (evt. bokstavert TJALK) utgangspunkt i lyden, som lydetterlignende eller onomatopoietikon på fagtermen. Da er det lyden som havhesten ytrer når den spytter olje i selvforsvar som ligger til grunn.

Alv Ottar Folkestad (31.08.2005)

Kattugla kan begynne å legge egg allerede i januar, så territoriehevding og kurtise (noe som innebærer lydytringer) skjer gjennom hele vinteren.

Frode Falkenberg (30.08.2005)

Den vil klare å fly, men ha litt styreproblemer fram til stjerten har vokst ut. Stjerten vil vokse ut i løpet av relativt kort tid om den får den næringen den trenger (i naturen). Det er helt sikkert best å slippe den fri med en gang. Gjøken er en tidlig trekkfugl, som forsvinner fra landet i august og tidlig september. Slike skadde gjøker vil nok henge igjen litt lengre, uten at det nødvendigvis innebærer store problemer for den.

Frode Falkenberg (30.08.2005)

Gjøken er ikke særlig godt likt av andre fugler, av forståelige grunner. Til tross for at den ikke "parasitterer" hakkespettreir, kan nok spetten reagere på gjøkens tilstedeværelse uansett. Den er jo ganske lik en rovfugl, og fuglene varsler hverandre om potensielle farer. Hagen din er tydeligvis både territoriet til gjøken og spetten, noe som skapte konflikt. Den avvikende lyden du hørte fra gjøken kan være varsellyden dens.

Frode Falkenberg (30.08.2005)

Du bør la fuglen få friheten så snart som mulig. Jo lenger du holder den inne, jo værre vil det bli for den å tilpasse seg sine naturlige omgivelser.

Frode Falkenberg (29.08.2005)

Fugler i fangenskap kan pådra seg skavanker av ymse slag som gjerne ikke forekommer i naturen. Jeg kjenner ikke til det du beskriver, og anbefaler deg å ta kontakt med en veterinær.

Frode Falkenberg (29.08.2005)

Det finnes mange fuglearter som ikke kan å fly. For en del hundre år tilbake var det mange hundre ikke flygedyktige arter på Stillehavsøyene. De fleste av disse forsvant i takt med at menneskene inntok øyene. Ser man bort fra at strutsen ikke kan fly, så har den andre karakteristika som fugler skal ha: nebb, hule bein, fjær, legger egg m.m.

Frode Falkenberg (26.08.2005)

Det høres mer sannsynlig ut at du har sett en flokk med sil- eller laksender. Begge to er er fiskespisende fugler som ofte er i flokker når de leter etter mat. Hunnfugler eller ungfugler passer til din beskrivelse. Lappfiskanda er en sjelden hekkefugl i Norge, med en utbredelse som stort sett er begrenset til de østre delene av Finnmark.

Frode Falkenberg (22.08.2005)

Det er ikke uvanlig at svakere individer blir mobbet. Årsaken er trolig at de "friskere" individene vil utestenge andre individer fra tilgjengelige ressurser (territorier, næring etc.).

Frode Falkenberg (22.08.2005)

Ta kontakt med Norges Brevdueforbund via adressa: <http://www.brevduesport.no/FunnetSavnet/funnet_due.htm>;

Frode Falkenberg (22.08.2005)

Siden du skriver at fuglene har karakteristiske skrikelyder, antar jeg at det er tårnseilere (tidligere kalt tårnsvale) du mener. På denne tiden av året har ungene nettopp flydd ut, og de farter rundt i større eller mindre flokker på jakt etter mat og erfaringer. De trenger manøvreringstrening, da de ikke skal lande på minst ett år. Tårnseilerne holder seg flygende gjennom hele året, unntatt når de hekker.

Frode Falkenberg (18.08.2005)

Svaleunger blir matet med små insekter som foreldrene fanger i flukt. Jeg vil anta at det bare er å putte maten inn nebbet til den lille, men husk også å tilføre fuglen vann. Jeg tror det kan bli vanskelig å fostre opp en svaleunge. Om du klarer det er det viktig å slippe den fri i nærheten av andre svaler (f.eks. ved en overnattingsplass).

Frode Falkenberg (17.08.2005)

Jeg kjenner ikke til andre årsaker for hvorfor skarver tørker vingene sine. Når det er sagt kan det nevnes at mange fuglearter solbader på nesten samme måte, f.eks. troster, og da er hensikten å få bort parasitter fra fjærdrakta.

Frode Falkenberg (17.08.2005)

De fleste fuglene gjemmer seg bort når de er dårlige. Derfor er det sjeldent å finne døde fugler rundt omkring.

Frode Falkenberg (17.08.2005)

De flyr over gården din fordi de finner mat der. Noen værforhold gjør at maten blir mer tilgjengelig noen steder og ikke på andre, og man får slike ansamlinger av svaler på insektjakt.

Frode Falkenberg (17.08.2005)

Du bør slippe den ut i en park der det er qandre måker så fort den kan fly. I mellomtiden forer du den med f.eks. kattemat og fiskerester. Ha også vann tilgjengelig, som den både kan drikke av og bade i.

Frode Falkenberg (17.08.2005)

Havørn og kongeørn er de to egentlige ørnene vi har. Fiskeørna er ikke en skikkelig ørn (tilhører en annen familie), men kalles det. Sistnevnte er den minste av de tre, mens havørna er den største. Det er mulig at du tenker på den nordamerikanske hvithodehavørna når du snakker om en ørn med hvitt hode.

Frode Falkenberg (15.08.2005)

Denne fuglegruppen kalles på norsk spottefugler, og det finnes flere arter i familien.

Roar Solheim (08.08.2005)

De spiser svært mye forskjellig, men fisk og sjømat er helt klart en favoritt!

Roar Solheim (08.08.2005)