Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 6 610 til 6 659 av totalt 12 984 spørsmål «forrige neste»
Skremsel av sjøfugl ved setting av line
Hei!
Jeg går på NTNU i Ålesund og driver med et skoleprosjekt dette semesteret og gruppen min har kommet opp med problemstillingen: hvordan hindre at agn blir tatt av sjøfugl ved linefiske, fordi det viser seg at mange tusen sjøfugl dør årlig som et resultat av at de prøver å ta agnet, setter seg fast i agnet og drukner ved setting av lina.
Vi ønsker å løse dette problemet ved å f.eks lage et skremsel som kan forhindre at fugler prøver å ta agn.
Med det lurte jeg på om noen hadde noen kunnskap om sjøfugler, f.eks albatross, med tanke på hvilke skremselsmetoder som kunne funke. Vi har primært sett på en løsning i form av på lyd eller lys som kan hindre fuglene i å komme i kontakt med krokene på linen. Finnes det noen som har noen forslag til eventuelt hvilke lyder vi kunne brukt som ville vært effektivt? Varselskrik eller liknenede? 🙂
R.V.S.B. (26.02.2018)
Er dessverre ikke kjent i detalj med hvordan dette foregår, men jeg har nylig sett filmklipp av at man har laget innretninger for å hindre at albatrosser går på slike liner. Størrelsen på problemet i Norge (havhest og havsule), kjenner jeg ikke, men det kan kanskje være noen på hovedkontoret til NOF (Trondheim) som kan vite mer. Ring dit og spør.
Roar Solheim (26.02.2018)
Overvekt av svartbak på få år
Hei I flere år nå har vi i Høgsfjorden /Rogaland observert hvordan svartbaken sakte men sikkert har blitt mangetallig.Vi har observert fra vårt hyttevindu hvordan den gjør ende på ærfuglunger,andunger,tilogmed svaneunger, toppandunger, hegreunget, og de siste to årene tjeldunger:Fremgangsmåten er den samme; den plasserer seg på bryggen, og plutselig flyr, så for å stupe ned og plukke med seg en kylling/fugleunge og slippe den fra høyde ned til sjøoverflaten. Etter kort til tilbake for å spise den, eller ta den med, til kjempende fuglepar sin forgjeves kamp for å stoppe det.I fjor plukket den en og en tjeldunge fra bryggen med kort mellomrom, det var tragisk.Svartbaken er vel fredet? Men når den er så dominerende at den « rydder rent bord» for andre arter, er det veldig trist og tragisk. Det hele foregår på ca 200x200 m .
Har dere hørt om andre steder der svartbaken blir så dominant og slår seg ned i et ellers tidligere fredelig etablert hekkeområde?
Hilsen
Kari Eskeland
N.N (25.02.2018)
Svartbaken spiser både fisk og fugl, lik andre store måker. Dette er en del av deres naturlige diett, som kan ha stor innvirkning på ungeproduksjonen til andre fuglearter der svartbakene holder til. Det er vanskelig å vite om det er riktig å gripe inn i slike situasjoner, eller la naturen gå sin gang uten at vi forsøker å styre utviklingen. Kan derfor ikke gi deg noe godt svar på din problemstilling.
Roar Solheim (25.02.2018)
Spor
Ikke riktig forum men , hvilke dyr har gått her?
T.H.Å. (23.02.2018)
Det kan jeg dessverre ikke se når målestokk mangler. Dernest bør en følge sporløypa lenger for å se hvordan dyret har oppført seg.
Roar Solheim (23.02.2018)
ny her?
I dag har vi sett bjørkefink på Flatraket i Nordfjord.
Kor vanleg er den her? Trur ikkje vi har hatt den før.
I.V.K. (21.02.2018)
Bjørkefink opptrer ofte i flokker, og de kan dukke opp over alt i landet. Derfor er de heller ikke uventet i Nordfjord, selv om du kanskje ikke har sett dem eller lagt merke til dem tidligere.
Roar Solheim (21.02.2018)
gråtrost
hei jeg har noen spørsmål angående en skoleoppgave, og finner svært lite informasjon om disse spørsmålene...
Fugler (gråtrost)
I presentasjonen skal dere inkludere:
- Hvor lever de?
- Hva slags formeringsorganer har de (hvis de har det)? Hvis de ikke har formeringsorganer, hva bruker de da?
- Hva slags type formering bruker de?
○ Forklar hva den typen formering betyr! (Fragmentering, partenogenese, knoppskyting, ukjønnet, kjønnet formering)
○ Driver de generasjonsveksling? Hva betyr det?
○ Er de enkjønnet/tokjønnet
§ Hva er fordelen med det de er?
○ Har de indre eller ytre befruktning?
○ Hvor ofte kan de forplante deg?
○ Hvor mange avkom får de? Gråtrosten legger 5 – 6 egg i perioden mai – juni.
○ Driver de yngelpleie? Hvorfor/hvorfor ikke?
§ Hvem er ansvarlige for opplæringen?
Hvor lenge varer opplæringen?
C. (19.02.2018)
På denne nettsiden svarer vi på korte spørsmål, og kan dessverre ikke besvare skoleoppgaver som krever mye arbeid! Tjenesten er en frivillig service.
Du spør om generelle spørsmål om fuglers forplantning - dette må du selv lese deg fram til. Hvis dere får dette som skoleoppgave, bør det finnes omtalt i pensumbøkene.....Roar Solheim (19.02.2018)
Kiwifugler
Hei, kunne du fortalt om eller sendt link der jeg kan lese om kiwifuglen respirasjonssystem og sirkulasjonssystem? finner ikke mye på internett
N.N (18.02.2018)
Beklager. Dette er noe jeg selv må lete etter på nettet, så hvis du ikke har funnet noe kan jeg dessverre ikke bidra med noe heller. Respirasjon og sirkulasjon er i tillegg så spesielle fysiologiske prosesser at du ikke finner noe skrevet om det i generell fuglelitteratur - dette er temaer for veterinærer.
Roar Solheim (18.02.2018)
hvilken måke?
måker er vanskelig å artsbestemme. har du forslag til litteratur som omhandler måker?
N.N (17.02.2018)
Ja, måker ER vanskelige, og spesielt unge måker som denne. Har selv av og til problemer med å finne ut om en ung måke er gråmåke eller sildemåke. Tror dette er en ung gråmåke. Det nærmeste jeg finner av litteratur er en stor bok på engelsk som heter "Gulls of Europe, Asia and North America". ISBN 0-7136-7087-8. Tror den kan bestilles fra Natur og Fritid; NOFs butikk.
Roar Solheim (17.02.2018)
Størrelsen på blåmeisegg
Hei! Jeg lurer på størrelsen på blåmeisegg, gjerne diameter og høyde.
A.M. (15.02.2018)
I følge Svein Haftorns bok Norges Fugler fra 1971 varierer blåmeisegg i lengde mellom 14 og 17,3 mm, og bredde er fra 11,1 til 13,5 mm.
Roar Solheim (16.02.2018)
Silkestjert
Hei. Idag så jeg en silkesjert men har aldri sett en slik her før. På Askøy. Er disse vanlig?
O.R. (15.02.2018)
Sidensvansene opptrer i varierende antall om vinteren. Mengden og tiden de dukker opp avhenger av hvor mye bær de finner under høst og vinter. I høst har det vært mye bær i nord, og sidensvansene viste seg ikke i sør-Norge før midtvinters.
Roar Solheim (15.02.2018)
Fargede duer?
Er denne duen farget, eller er den "virkelig"? Bildet er fra Benidorm i Spania.
T. (14.02.2018)
Denne ser ut til å ha fått på seg noe kunstig fargestoff!
Roar Solheim (14.02.2018)
Flaggspett
Er det vanlig med flaggspett iså langt nord som Kirkenes ?
Mener det var det vi så isdag ved fuglemateren
S.H. (14.02.2018)
Flaggspett er rapportert fra Kirkenes om vinteren tidligere, men den ser ikke ut til å være spesielt vanlig så langt nord. Den er nok mer vanlig (men likevel fåtallig) i Pasvik.
Roar Solheim (14.02.2018)
hvor lang tid tar det før en tiger blir kjønnsmoden??
hvor lang tid tar det før en tiger blir kjønnsmoden??
L. (14.02.2018)
Det KAN hende at en tiger er kjønnsmoden allerede som toåring (dvs at tigere i fangenskap kan få unger når de er to år gamle), men i vill tilstand får de nok ikke mulighet til å forplante seg før de er 3-4 (5) år gamle. Ungene holder seg sammen med moren sin i mer enn ett år (trolig nærnmere 2 år) før de kan klare seg selv. En hunntiger må finne et eget leveområde hvor hun kan jakte, og bli kjent med dette området før hun kan klare å fostre opp egne unger. Da er hun trolig minst 3 år. En hanntiger må gjøre det samme, men han må som regel sloss og fordrive en annen, eldre hann for å finne et eget område med hunntigre som han kan parre seg med. Dermed må en ung hanntiger som regel klare seg alene flere år enn en ung hunntiger, før han kan få egne unger. Trolg må han være minst 4 år før han kan klare dette. Det samme skjer hos løver.
Roar Solheim (14.02.2018)
stilleman
kan du føle at en fisk slikker deg?
F. (13.02.2018)
Dersom du er i vannet, og skulle oppleve slik nærkontakt med en fisk, så vil du kjenne det like lett som at et hvilket som helst annet dyr slikket på deg.
Roar Solheim (13.02.2018)
Gresshoppesanger
i sommar fekk eg til slutt auga på grashoppesangeren!,etter å
ha høyrt han dag å natt!,men hekker den i Norge?,for eg høyte ikkje noko til den på seinsommaren( på Borgundøy-Kvinnherad)
hilsen Hallgeir Westerheim
N.N (09.02.2018)
Ja. Gresshoppesanger hekker spredt i Norge.
Roar Solheim (10.02.2018)
Blåmeis på steroider?
Oppdaget denne blåmeisen på fôringsplassen, og synes den er i overkant rund. Har aldri sett at de er så puffet opp. Er den syk, eller er den bare en naturlig variant?
J.S. (10.02.2018)
Denne ser forholdsvis naturlig ut.
Roar Solheim (10.02.2018)
Vit and
Hei. Hva slags and er vit med "hår" på hodet?
S. (10.02.2018)
Høres ut som en slags tamand - aner dessverre ikke hva ulike tamender kalles. Vi håndterer spørsmål knyttet til den viltlevende fuglefaunaen her.
Roar Solheim (10.02.2018)
Spørsmål:
En av de mange kjøttmeisen på fuglebrettet har mister endel fjærpå rystet, er helt naken der.
N.N (09.02.2018)
Vanskelig å vite hvorfor. Det er bare å følge med og se hvordan fuglen utvikler seg. Nye fjær vokser vanligvis ut dersom fuglen har mistet noen.
Roar Solheim (10.02.2018)
Sommerfugler
Hei, jeg lurer på hvor mye en dagsommerfugl veier sånn ca.?
Tusen takk for svar, hilsen Ulrik
U. (08.02.2018)
Har dessverre ikke noen data på dette for hånden, men det er store forskjeller mellom de minste og de største!
Roar Solheim (08.02.2018)
Spørsmål:
hvor stor er en kjøttmeis
N.N (07.02.2018)
Mener du i lengde eller i vekt? Størrelse som en gråspurv.
Roar Solheim (07.02.2018)
flokk med fugler i dag - 45 på det meste med rød hatt
hadde besøk av pilfinker for 5 d siden, og trodde det var samme fugleart da en sverm dukket opp i dag, med kikkert så jeg rød hatt, sort rundt nebb, litt rødlig på neon i bryst og stripet lys grå på siden. Søkte og fikk opp gråsisik som var lik det jeg så i kikkerten. Men pilfinkflokken fra ca en uke siden ligner, er jeg på rett spor?
B.F. (04.02.2018)
Pilfink ligner lite på gråsisik. Er ikke sikker på at jeg forstår hva du egentlig spør om her.....
Roar Solheim (04.02.2018)
Bjørkefink og grønnfink
Vi hadde tidligere store mengder av bjørkefink og grønnfink på foringsplassen, men de siste par årene har vi bare sett en og annen. Viser dette en nedadgående trend for disse eller er det tilfeldig?
T.E.H. (04.02.2018)
Det KAN være tilfeldig, men for grønnfink kan det også ha sammenheng med at sykdommen gulknop tok livet av mange fugler for noen få år siden.
Roar Solheim (04.02.2018)
Parakitt alene eller?
Hei, en eldre veninne av meg har en parakitt på 14 år som går fritt i leiligheten (i bur om natta, men med åpen dør og lett teppe over) Hun har hatt den i 4-5 år. Tidligere hadde hennes sønn den, før dette en annen familie. Den har ikke bodd sammen med andre fugler det vi vet.Den har aldri vært stengt inne i bur.
Hun syntes den hadde perioder der den så trist ut. Den setter stor pris på oppmerksomhet fra besøkende, at de snakker til den. Lite av dette og den blir trist - mener min veninne.
Sønnen kjøpte derfor for ca 2 mnd siden en liten parakitt på noen mnd som selskap for den. Den lille fuglen ser på den eldre som sin mamma sier min veninne, men den eldre fuglen flytter seg når den lille kommer nær eller den hakker den i hodet. Har også dradd ut en større fjær bak på den lille. Jeg har sett at en advarende finger med en tsj-lyd stopper den eldre fra å hakke. Har vist dette til min veninne samt bedt henne ha ihvertfall en av dem i bur når hun ikke er til stede, foreløpig.
Jeg mener at "dette sikkert går seg til"
HVA MENER DU?
Den lille fuglen har også et blått hardt bånd rundt ene foten. Pårørende klarte ikke å klippe av med liten saks. Bør de prøve igjen med annet redskap. Ser ut som om fuglen legger merke til dette båndet, pikker litt i det. Er redd for at det strammer når fuglen vokser. Kan en prøve igjen å klippe det av, evt med hvilket redskap, eller bør en dyrlege gjøre dette?
Mvh
T.Ø. (01.02.2018)
Dette bør du spørre burfuglekspert om, eller en veterinær - noen som har kunnskap om burfugler.
Roar Solheim (02.02.2018)
Å ta på døde fugler
I barnehagen til datteren min fløy en liten fugl inn i et vindu og døde. Denne fuglen ble så vist frem til barna som ble oppfordret til å ta på nebb, klør og fjær, noe som de opplevde som svært spennende. Jeg har selv blitt lært at man helst ikke skal ta i døde fugler fordi de kan være syke eller smittebærere. Er dette utdatert kunnskap? Hvis ikke, så lurer jeg på hvordan man kan på en faglig (og forsiktig) måte be barnehagen endre praksis.
N.N (01.02.2018)
Det er uproblematisk å ta på en død fugl. Jeg har håndtert slike kadavere gjennom et langt liv, uten problemer. Men generelt skal man vaske hendene med varmt vann og såpe etterpå. Vanlig håndhygiene er tilstrekkelig.
Roar Solheim (02.02.2018)
Svaner
Jeg , pluss noen til, fôrer 10-16 svaner på Nordre Jarlsberg Brygge i Sande. Her bader 5-6 damer hele året. Riktignok på kommunal grunn. Disse liker ikke svaner, eller fugler, og er ubehagelige i sine ytringer. Siden det ikke virket med at det ikke finnes forskning som taler til dere fordel, er kommentarene at svanene skiter og legger igjen fjær, og når de skiter i vannet , blir vannet forurenset slik at folk kan bli syke, hevder de. Jeg spør : Kan denne forurensningen bære helseskadelig for mennesker ? Personlig mener jeg at de projiserer- dvs flytter et problem DE har, over på svanene, nemlig frykt. Kan du gi meg noen gode arugumenter mot disse svanehaterne?
E.T. (01.02.2018)
Det er ikke enkelt å hanskes med folk med slike holdninger dessverre. Svanene har like stor rett til å være der som isvannbaderne, kanskje mer. Svanene MÅ være i vannet, isbaderne MÅ ikke, de er tross alt landdyr (!).
Roar Solheim (01.02.2018)
fugler
hvordan fugl har svart hode og hvit på resten av kroppen !
håper på svar! ps: trenger til en prøve senest på fredag kl 08:00
S.I. (01.02.2018)
Hettemåke og dvergmåke er to mulige kandidater.
Roar Solheim (01.02.2018)
Storspove
Her på Godøya på Sunnmøre har lyden av storspova i mars alltid vore eit vårteikn for meg. Har registrert at antalet har auka, sommaren 2017 var det mange storspover på markane og i fjøra >(bur svært nær sjøen). Rett etter Jul, på nyåret stussa eg over å høyre den velkjende lyden av storspova, høyrde den også svært seint på hausten 2017. Søndag 28.januar såg eg to storspover i lag i flukt over fjøra. Eg trur dei har overvintra og har klart seg bra. Det har vore noko snø i perioder, men dei har tilgang til store fjøreområder. Det er i tilfelle første gong eg har observert overvintring. Har du høyrt om dette før?
S.N.G. (31.01.2018)
Storspove rapporteres om vinteren langs hele kysten til og med Troms, så det er nok ikke uventet at du kan treffe på denne arten. Interessant at du registrerer en økning i antallet storspover.
Roar Solheim (31.01.2018)
Fugleliv på Røros
Hei, vi har hatt hytte på Røros i ca et år, og det forundrer oss at vi knapt har sett fugler i perioden fra våren 2017 til nå i januar 2018. Hytta ligger i et område med mye furuskog og nesten ingen løvtrær. Kan det være forklaringen? Er det noe vi kan gjøre for å øke fuglelivet ?
T.S. (31.01.2018)
Dessverre er det vanskelig å si noe som helst om slike lokale forhold når en ikke er kjent med fuglefaunaen på stedet over lengre tid. Fugleforing og opphenging av fuglekasser er de beste tiltakene dere kan gjøre selv.
Roar Solheim (31.01.2018)
Lundefugl formering
Hei!
har lundefuglen ukjønnet eller kjønnet formering? Har den ytre eller indre befruktning?
N.N (30.01.2018)
ALLE fugler har kjønnet formering! og alle fugler har indre befruktning. Det er bare fisk og en del av amfibiene blant virveldyr som har ytre befruktning.
Roar Solheim (30.01.2018)
Enorme flokker med stær????
Ved solnedgang i dag så vi enorme fugleflokker med stær,tror vi, i østlig rettning langs kysten i Alcossebre i Spania. Kan det bekreftes og hvor er de på vei?
T. (30.01.2018)
Det er ikke mulig å "bekrefte" en slik observasjon i Spania for en som befinner seg i Norge. Men det er høyst sannsynlig at du kan se stærflokker i Spania nå. Ikke mulig å si om de trekker langt, eller faktisk befinner seg på vinterkvarter der de er nå.
Roar Solheim (30.01.2018)
Strandryddedagen
Lurer på kvifor den offisielle strandryddedagen er første veka i mai. Det er verst tenkelige periode for hekkande fugl i skjærgarden. Tenker f.eks. på hubro. Mange sjøfugler ruger jo midt i strandryddeområdet. Denne aktiviteten bør foregå mellom 1.aug. og 15.mars etter mi meining.
Kvifor er ikkje NOF aktiv i å flytte denne aktiviteten for å hindre at ei mengde fuglearter får spolert hekkinga av menneskelige "komfortable" hensyn.
E.F. (30.01.2018)
Dine synspunkter formidles videre til NOF organisasjonen.
Roar Solheim (30.01.2018)
nebbdyret
Hva spiser nebbdyret?
M. (30.01.2018)
Søk på nettet på Platypus - da finner du sikkert stoff om dette.
Roar Solheim (30.01.2018)
Spørsmål:
Bilder av spetter
N.N (30.01.2018)
Dette er ikke noe spørsmål! Hvis du leter etter bilder av spetter, finner du det på Fuglevennsidene.....
Roar Solheim (30.01.2018)
Gråsisik på Midteggen i Trondheim
Hei. Jeg har over 30 på foringsplassen 4 meter fra vinduene. Hver dag flyver di på vinduene å ramler ned. Di fleste tar igjen seg etter ca en halv time, enkelte dør. Hva kan jeg gjøre for å unngå dette ?
B.M.R. (29.01.2018)
Prøv å henge noen tøystrimler eller lignende på utsiden av vinduet.
Roar Solheim (29.01.2018)
alarmerende nedgang i småfugler i vernet område
En gruppe naboer som bor ved Mærradalen i Oslo ønsker en faglig vurdering av den store reduksjonen i fuglebestanden i området. Til tross for at Mærradalen er vernet og at det er et spesielt biologisk mangfold i nærmiljøet registrer vi at antall småfugl er kraftig redusert de siste 5 til 10 årene.
F.I.M. (29.01.2018)
Her bør dere nok forsøke å kontakte lokale fuglefolk (NOF Oslo og Akershus) for å høre om noen der har mer direkte kunnskap om området.
Roar Solheim (29.01.2018)
Meiseboller og fugleunger
Hallo!
Jeg har en fuglekasse på hytta.I år var der 10 blåmeis unger.Ifm. at jeg holdt på med snekker arbeid like ved,la jeg merke til at foreldrene fløy frem og tilbake mellom kasse og meiseboller som jeg hang ut hver dag.Det tok ca. 20 sekunder mellom hver gang ungene ble matet.Jeg var borte fra hytta 4-5 dager,og når jeg sjekket kassen var alle ungene døde.Fikk dårlig samvittighet,for jeg lurte på om ungene ikke fikk nok væske i seg med bare meiseboller.
E.L. (29.01.2018)
Ungene dør neppe av mangel på vann, men det KAN hende at det er andre årsaker til at ungene døde. En eller begge foreldre kan ha blitt drept (tatt av rovfugl f. eks.), eller det kan ha vært for lite insekter å finne slik at de ikke fant nok mat til ungene.
Roar Solheim (29.01.2018)
Hogst av store trær i ved Hytter i Trondheim Bymark!
Hei , jeg lurer på hva som skjer når hytteeiere i Bymarka feller alle trær som Fugler , Ekorn, bruker til overvintring og ly og gjemme mat og har reder i ? Er det tillat å gjøre dette i utmarksterreng som hyttene ligger i? skal man ikke utvise hensyn til skogens arter ?
R.B. (28.01.2018)
Når trærne forsvinner, forsvinner også de fuglene som er avhengige av dem. Hogst og trefelling må foregå etter gjeldende regler og lovverk.
Roar Solheim (28.01.2018)
Nattergalen
Er nattergalen vanlig på Majorstua?
N.N (28.01.2018)
Nei, det er den nok ikke. Av og til kan nattergal dukke opp i løvtrekjerr inne i Oslo, men det er nok flere år mellom hver gang dette skjer. Jeg har selv gjort lydopptak av en nattergal ved Ola Narr tidlig på 1980-tallet.
Roar Solheim (28.01.2018)
Vanligste fugl før?
Hei, jeg vokste opp i Hallingdal på 60-70-tallet, og da var løv-gran-svartmeis kanskje i flertall? De var iallefall tallrike. Nå bor jeg i Aurskog-Høland, og her er de helt fraværende, ialle fall på mitt fuglebrett, har bare sett en svartmeis noen ganger. Toppmeisen har jeg bare sett noen få ganger også. Er det området som har få av desse artene, eller er de i generell nedgang? Ole
O.E. (28.01.2018)
Granmeis ser ut til å ha gått kraftig tilbake i barskog. I Hallingdal antar jeg at du bare hadde granmeis, ikke løvmeis, men i Aurskog-Høland kan du ha begge arter. Også svartmeis og toppmeis kan ha gått tilbake, men vi har dårlig tallgrunnlag for å dokumentere dette her i Norge.
Roar Solheim (28.01.2018)
GULSPURV
Hei
Nå er det faktisk flere år siden jeg har sett en gulspurv her i Trøndelag (3 mil nord for Trondheim) Hva har skjedd?
T.K.S. (28.01.2018)
Ikke godt å si. Det kan skyldes en generell tilbakegang, men også endringer i landskapsbruk (landbruk) i ditt nærområde.
Roar Solheim (28.01.2018)
Konglebit
Hei. Vi har aldri sett eller hørt denne arten hos oss før. Er den en sjelden art her hos oss?
H.H. (28.01.2018)
Da må du i det minste angi HVOR i landet du har sett den.....
Roar Solheim (28.01.2018)
Trekkfugl som kommer i februar?
For et par år siden hørte jeg om en liten fugl som elsker å spise fluer,mygg o.l. om sommeren. Den kommer til Norge allerede i februar. Fuglen har vært veldig vanlig på Østlandet. P.g.a. kjøttmeisen så er det fare for at denne lille fuglen er i fare for å bli borte. Dette fordi ofte så tar kjøttmeisen plassen i fuglekasse fra denne lille fuglen. Fuglen er mindre enn kjøttmeisen og har da behov for fuglekasser med mindre inngangshull enn kjøttmeisen. Kan du hjelpe meg til å finne ut hvilken fugl dette er?
B. (28.01.2018)
Tipper at det er snakk om svarthvit fluesnapper. Når våren starter tidligere klarer ikke fuglene å finne nok mat til ungene sine (larver i bladverk), fordi insektene er ferdige med sin utvikling før fluesnapperne har fått unger i reiret.
Roar Solheim (28.01.2018)
Rype i lavlandet i Vestfold!
I går kveld i tett snøvær møtte jeg en rype (helt hvit hann) i lysløypa i mellom Hof sentrum og Hof skole i Vestfold (105 moh.). Den var ikke veldig redd, men holdt seg like foran meg en stund i løypa før den gikk opp på jordet og ruslet rolig over jordet og inn i et lite skogbryn med løvtrær. Dette må vel være en sjeldenhet? Har aldri før sett ryper i Hof før. Må vel være lirype? Synes dere at jeg bør legge det inn på artsobservasjoner?
L.Ø. (28.01.2018)
Det hender at ryper trekker ned i lavlandet dersom det blir mye snø eller is på trærne i fjellskogen. Da klarer de ikke å finne noe å spise. Det er ikke uventet at du har sett lirype i Vestfold nå, for i Agder er det observert lirype langs kysten flere steder nå. Denne observasjonen bør absolutt rapporteres.
Roar Solheim (28.01.2018)
Kråkebestand
Kråkebestanden på Hamar har utviklet seg enormt de senere åra. Burde ikke noen ta tak i dette?. Det burde vært fanget på Søppeldyngene. Skjærebestand og antall katter samlet er rått parti mot småfuglene.
Har vi noen lokalt som kan tenke litt klokt i de baner?
T.N. (28.01.2018)
Kråker er en del av den viltlevende fuglebestanden, og det er ikke en del av NOFs aktivitet å regulere ulike arter i naturen. Derimot er det mange jegere som gjerne fanger kråker når det er tillatt. Katter er et annet, stort problem. Forvillede katter burde myndighetene få gjort noe med. Alle huskatter burde ha påbud om halsbånd med telefonnummer.
Roar Solheim (28.01.2018)
Nøttekråke!
Er det vanlig å se Nøttekråke i Sandefjord? Jeg hadde aldri sett den, da den landet ved siden av meg i en edelgran i et parklignende område rundt en gård.
A.M.B. (28.01.2018)
Jeg vet ikke hvor vanlig den er i denne delen av landet, men i høst og vinter har det vært mange nøttekråker å se på hele sørøst-landet. Nøttekråkene finnes fast der det er hasselnøttkjerr, og jeg antar at det finnes en del hassel i Sandefjordområdet.
Roar Solheim (28.01.2018)
Fuglehåndbok
Hva anbefaler dere som den beste fuglehåndboka?
Synes ikke eg kommer over noe bedre enn Cappelens fuglehåndbok, Europas fugler i farger, ved Gunnar Lid fra 1960 tallet!!
I.L. (27.01.2018)
Gyldendals store fugleguide er veldig bra. Den viser alle Europas fugler. Dette kan være for omfattende for de som ikke kjenner mange arter i utgangspunktet, men for viderekomne fuglekikkere er den absolutt å anbefale. I Fuglevenn-sammenheng finnes også boka "Fugleglede", som viser bilder av de artene du har størst sannsynlighet for å treffe på rundt omkring i Norge.
Roar Solheim (27.01.2018)
Spørsmål:
Hvor er det blitt av orrfuglen som det var så mye av her før ?Har ikke sett på flere år.Vipa er også borte for mange år siden.Var en vanlig fugl her før.
K.R. (27.01.2018)
Orrfuglene hadde en markant bestandsnedgang for 6-8 år siden, over mye av Sør-øst landet. Men de siste årene ser det ut til at de har tatt seg opp, og mange har tatt bilder av orrfugl nå i vinter.
Roar Solheim (27.01.2018)
Kaier
Vi bor i utkanten av Ålesund. I år har vi for første gang sett det som må være kaier. De holder seg sammen med kråkene, og det er gjerne 5-15 av dem.
De er nesten helt svarte, mørkere enn det fuglebøkene viser, men ellers stemmer alt, størrelse, adferd osv.
Er dette noe nytt på våre kanter, eller er det bare vi som ikke har lagt merke til dem?
B.S. (27.01.2018)
Kaiene ser ut til å ha økt i utbredelse de senere årene. Jeg kjenner ikke de lokale forholdene rundt Ålesund, men det forbauser absolutt ikke om det finnes kaier der.
Roar Solheim (27.01.2018)
Utstoppede fugler
Hvor kan jeg kjøpe utstoppede fugler til bruk i undervisning?
I.L. (27.01.2018)
Du må enten søke etter slikt på Finn-sidene, eller kontakte profesjonelle taksidermister.
Roar Solheim (27.01.2018)
Årets hagefugltelling 2018
Ved telling av våre hagefugler, er det da riktig og følge med lørdag/søndag og notere/sende inn det største antallet vi observerer av hver art.Ikke bare kaste ett blikk ut av vinduet og "notere 2 kjøttmeiser akkurat da"?
Vh
P.O.H. (26.01.2018)
Du høres ut til å ha oppfattet den rette måten å telle på.
Roar Solheim (26.01.2018)
Spurvehauk spiser opp småfuglene på fuglebrettet
Vi er trofaste fuglematere og koser oss med å se på småfugler og ekorn i hagen vår. Denne vinteren har vi oppdaget at det ikke bare er nabokatten som setter fuglenes liv i fare. Ved flere anledninger har vi sett spurvehauk komme stupende og hente en fugl. På det meste har vi sett den ta opptil 5 fugler på dager som vi er hjemme. Er det noe vi kan gjøre for at hauken skal holde seg unna?
L.H.E. (26.01.2018)
Det er vanskelig. Spurvehauken er en del av naturen, og den skal også ha mat, selv om det virker frustrerende dersom den ofte forsyner seg av forplassfuglene. Imidlertid bidrar hauken til å fjerne eventuelle syke fugler, og kan således bidra til å redusere faren for at sykdommer spres på forplassen.
Roar Solheim (26.01.2018)