Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 6 376 til 6 425 av totalt 7 327 spørsmål «forrige neste»
Måse egg
hvor høy temperatur tåler ett måse egg??
A. (06.06.2008)
Svar:
Hei!
Eggene vil ikke tåle temperaturer som er sælig høyere enn fuglens egen kroppstemperatur som kan ligge på ca 42 grader C.Tore Reinsborg (10.06.2008)
Funnet måkeunge..
Jeg har vert på ''måseøya'' og der fant jeg to små måser som hadde dutte ned fra redet sitt. det var noen skjorer som dreiv å hakka på dem .Jeg tok dem opp og veninnen min: Caroline var med hun sa: Vist du først tar borti en måkeunge så må du nesten beholde han. Jeg gikk utifra at dette var sant men senere på dagen fant jeg ut at det er bare med småfugler.. Caroline og jeg har ver sin, de er brødre. Jeg har funnet ut i ettertid at dette var dumt gjort og lurer på hvor lenge det tar før eg må sleppe den ut igjen. nå lurer vi på hvordan vi skal oppfostre dem og kor dei skal ligge OSV.
PS: er 5 dager og ligger i et kattebur =)
M. (06.06.2008)
Svar:
Hei!
Dere bør sette de ut der dere fant dem, så vil foreldrefuglene fortsette å fore dem.Tore Reinsborg (10.06.2008)
Skadet skjæreunge
jeg fant en liten skjæreunge idag på gården. den så nesten halv ut fordi den ikke hadde noen hel hale. tok den med in i huset og har den nå i et bur. prøver og gi den mark men den ser ikke ut til og like det helt. vet ikke hva jeg skal gjøre. vil ikke slippe den ut siden vi har fullt med katter omkring på gården. veldig takknemmelig for svar. klem Cathrine
C.F. (05.06.2008)
Svar:
Hei!
Skjæreungene har kort hale når de hopper ut fra reiret, men du kan forsøke å sette den i et tre i nærheten av der du fant den. Da vil forhåpentligvis foreldrefuglene gjennoppta foringen av den.Tore Reinsborg (10.06.2008)
Måseunge i lysgrava
Hei
En måseunge har ramlet ned fra taket og holder nå til i lysgrava. Foreldrene passer på den og gir den mat. Den kommer seg ikke ut, men det er kanskje like greit. Den ville antagelig blitt påkjørt, det er mye trafikk her.
Hvor lenge vil den måtte være der før den kan fly vekk? Bør vi hjelpe den ut (vi kan jo bare ta den ut og sette den på bakken ved siden av) eller er det best for den å bli værende der?
F.F. (05.06.2008)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hva som er best, men måkeunger vokser raskt, så den vil nok være i stand til å komme seg ut om relativt kort tid. Men det vil nok ikke skade å ta den ut av lysgrava.Tore Reinsborg (10.06.2008)
Blåmeisunger
Hva spiser blåmeisunger? og når skal de spise?
J. (05.06.2008)
Svar:
Hei!
Blåmeisungene blir foret i størst grad med små insektlarver og bladlus.Tore Reinsborg (10.06.2008)
Grønnfink unge
Hei. Jeg har en grønnfink unge hjemme som jeg har hatt noen dager og snart kan slippes fri. Den spiser godt av oppbløtt havregryn og hundefôr (har hørt at det er bra(?)), og flakser mye med vingene. Når vet jeg om den er flyveklar og kan slippes fri? Og bør jeg slippe den ut der jeg fant den (bypark)? Eller heller slippe den i skogen eller på landstedet på Tjøme? Vet at noen grønnfinker trekker, er det da viktig at den får være sammen men familien sin, eller spiller ikke det noen rolle?
H. (05.06.2008)
Svar:
Hei!
Når vingefjærene synes å være godt utviklet kan du slippe den ut der du fant den. Den vil da kunne forenes med artsfrender.Tore Reinsborg (10.06.2008)
Penis med krok?
Hei! Jeg mener jeg lærte på universitetet at fulger har en ytre befruktning, men at hannfuglen kan gå inn med en penis med en "krok" ytterst, som den kan skrape ut sæd fra evt. andre hanner som har befruktet hunnfuglen fra før. Stemmer dette? Jeg kom nemlig opp i en diskusjon om dette her en dag, og jeg mener jeg har rett! Mvh, Christina.
C.H. (06.06.2008)
Svar:
Slik spermiekonkurranse er typisk for mange insektarter, men jeg mener at også en del fuglearter har slik adferd. BBC har vist TV opptak som viser hvordan en jernspurv hunn lar seg parre av en nabohann. Når hennes egen hann kommer til, bruker han nebbet og hakker mot kloakkåpningen til hunnen, helt til hun slipper ut den seddråpen som den "fremmede" hannen har deponert. Først da parrer han seg med hunnen igjen. I dette tilfellet er det altså nebbet som brukes, og jeg er usikker på om fuglenes forplantningsorgan har en slik "rensekrok" som du spør om.
Roar Solheim (07.06.2008)
Naturlig utvelgelse
Velger måseforeldrene ut hvilken av ungene de skal "satse" på, dvs bruke mest energi på å passe på? Og hvor mange måsunger overlever vanligvis i et kull på tre?
N.N (05.06.2008)
Svar:
De "velger" nok ikke slik vi bruker begrepet "velge", men dersom det er forskjell på ungenes vitalitet, og en eller to er kraftigere og maser mer om mat enn sine søsken, ja så er det denne ungen som vil ende opp med å få mest mat. dermed vokser den raskere og blir større enn sine søsken, og den vinner dermed i konkurransen om maten. Blir det matknapphet under foringsperioden, så vil de minste og svakeste ungene dø. Hvorvidt de voksne foreldrene "skjønner" denne sammenhengen, eller om de bare automatisk mater den som skriker mest og er størst, ja det er det mer vanskelig å få svar på. Men dte hele kan altså frklares med en veldig enkel, automatisk sammenheng.
Roar Solheim (05.06.2008)
Fugleunger
heisan:) har ett spørsmål angående ett gammelt sagn,som faktisk var barnelære før i tiden. er det sant at foreldrene forlater barnet his det blir rørt av mennesker?? jeg har lært og lest tidligere at dette ikke stemmer. mvh Fredrik
F.B. (05.06.2008)
Svar:
Dette er faktisk IKKE riktig! Selv hjortedyr som rein og rådyr forlater IKKE ungene sine selv om mennesker har tatt i dem (forskere har målt og undersøkt slike hjortedyrkalver mange ganger uten at moren forlater ungene). Men det er andre grunner til at små unger av fugl eller pattedyr ikke bør røres eller forstyrres. Det er at andre fugler som spiser egg eller fugleunger, eller rovpattedyr som gjør det samme, kan oppdage egg, reir og dyreunger ved at DU forstyrrer dem, de kan følge luktsporet ditt til dem, eller de SER og HØRER de engstelige foreldrene og forstår at her kan det være et lett måltid å finne. Derfor bør unger av pattedyr og fugl bare betraktes på avstand, og du bør så raskt som mulig gå vekk fra dem uten unødig forstyrring.
Roar Solheim (05.06.2008)
Svaleunger og flyvning
min fader hart set svalen hente hestehale og mener de viklede det om ungerne med henblik på at trække dem af reden til flyvning.
Har I hørt om denne anvendelse af redskaber hos fugle?
J.S. (04.06.2008)
Svar:
Hei!
Det er nok ikke det som er hensikten. Den har antagelig flydd til reiret med hestehårfiber med den hensikt å fore/isolere reiret.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Hei
Hvorfor ligger nesten alle fugle fjellene i Nord-Norge?
N.N (04.06.2008)
Svar:
Hei!
Det at fuglene i størst grad benytter seg av klipper i Nord-Norge har sammenheng med næringsforholdene i havet når de hekker.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Trostunge
Hei jeg fant en trostunge i går, den hadde nok hoppet ut av redet litt i tidligste laget, og har godt med fjær og hopper, men den greier ikke fly.
Det er masse katter her som lusker rundt og ville ta den, så jeg laget rede til den i en stor eske med fluenetting over. Den er veldig hengiven og drikker og spiser av en pipette. Har gitt den små marker som den kaster innpå med god apetitt.
Hva skal jeg mate den med? Hvordan bør jeg gjøre det? den bør jo om kort tid kunne settes ut bare den lærer å fly.
L. (03.06.2008)
Svar:
Hei!
Trosteunger fores naturlig i stor grad med meitemark, så du kan godt gi den slike. Når den har godt utviklede vingefjær kan du sette den ut i nærmeste skogområde. Den vil da etterhvert kunne fly og finne mat selv.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Fuglunge ramlet ut
Hvorden kan vi redde en fuglunge som prøvde og fly ut av reiret som er i taket vårt det gikk ikke så bra for at fuglugen ramlet pladask ned på verandagulvet hvordan kan vi få den til og overleve?Det er en slags spurv.den skjelver og holder hodet oppe.
M.R.O.E.G. (03.06.2008)
Svar:
Hei!
Det er normalt at fugleunger kan forlate reiret når de ikke er fullt flygedyktige, så du kan godt la den være der du fant den. Foreldrefuglene har nok kontroll på den.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Due
Hei jeg har ett problem,det er ei due som har tatt bolig på verandan min ,jeg har skrevet opp reg nr til den. nl 2007 1672361 .jeg har fanget den noen ganger å sluppet den flere mil unna men hver gang kommer den hit igjen,vi vet ikke hva vi skal gjøre sluttet å gi den mat men det hjelper ikke.vet du om noen jeg kan kontakte? har funnet ut at den er kommet fra nederland
K. (03.06.2008)
Svar:
Hei!
Det kan godt være et triks å avstå fra å gi den mat. Da vil den antagelig etterhvert søke et annet oppholdssted.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Skjærunger
HEi,
vi har et furutre hvor et skjærepar har rede. I går "falt" to unger ut, - den ene tror jeg det gikk dårlig med, - den andre satt i hagen hele dagen men var plutselig vekk. Også i dag har det falt ut en unge. Den sitter helt stille og virker veldig fortumlet. Ingen av ungene kunne fly, og alle hadde kort hale. Er det vanlig at ungene ikke kan fly når de forlater redet? Er bekymret for de resterende ungene i reiret (det virker som det er flere igjen..)
M. (02.06.2008)
Svar:
Hei!
De forholdene du beskriver er ikke unormalt. Foreldrefuglene har et våkent øye med ungene en god stund etter at de har forlatt reiret. De vil også trykke i vegetasjonen hvis farer lurer, og det kan være vanskelig å finne dem.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Sandsvaler
Hvor mange kilo mygg kan en sandsvale spise i løpet av ett år?
I.H. (02.06.2008)
Svar:
Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av ett år. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g) per dag.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Mate fugler
er det farlig å gi brødsmuler til en fugleunge som er et par dager gammel?
V. (01.06.2008)
Svar:
Hei!
Brødsmuler er stort sett ikke god kost for fugleunger. De fleste fores med insekter og insektlarver når de er små.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Spørsmål:
Hei vi har funnet en trostunge som plaget av måse og kråker. Moren forsvarte den, men i parken hvor vi fant den går det mange med hund. Vi lurer på hva vi skal gjøre. La den ligge? gi den mat noen dager?
Vondt å se at fuglen ligger å lider i gresset og kanskje bli tråkket på.
N. (01.06.2008)
Svar:
Hei!
Trosteunger kan godt være der de måtte finnes, da det er normalt at de forlater reiret før de kan fly skikkelig. De har en forbløffende evne til å skjule seg fra fiender i vegetasjonen, og foreldrefuglene vil fore den en stund til.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Andeunge
jeg så en ungeand som var helt alene i mit have jeg tog den og sviste ikke hvad den skulle spise hvad skal den spise?
N.N (31.05.2008)
Svar:
Hei!
Andunger plukker insekter fra vannoveflata de første ukene, og blir ikke foret. Du kan ta en kikk etter resten av kullet hvor du fant den, og du kan gjerne sette den ut slik at den kan forenes med resten.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Skjærerereir
hva er den harde skorpen på utsiden av den delen hhvor de ruger på egget
N.N (31.05.2008)
Svar:
Hei!
Den harde skorpen i reiret består av opptørket jord og leire som ofte er foret med fine røtter.Tore Reinsborg (04.06.2008)
Nattergal
Hvor i nærheten av Follo vil man ha mulighet for å høre nattergalen.? Mvh P. Jensen
N.N (31.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er ikke så godt å si i detalj hvor du bør se etter den. Hvis du ønsker å lete, kan du i sene kveldstimer oppsøke løvskogsområder med en del krattvegetasjon, gjerne nært et tjern/innsjø. Den er ikke lett å se, men høres veldig godt når den synger.Tore Reinsborg (04.06.2008)
PARRING
KAN FEKS BLÅMEIS OG KJØTTMEIS PARRE SEG MED HVERANDRE OG HAR DET SKJEDD NOENGANG FØR MED ANDRE ARTER(NORSKE FORHOLD)
J.T.R. (30.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er påvist hybrider mellom mange arter, men det er mest blant andefugler og hønsefugler at slike er blitt påvist. Det kan godt hende parringer mellom mange forskjellige spurvefuglarter har forekommet også, men trolig har da disse resultert i langt færre vellykkede hekkinger. Vi kjenner ikke til at kjøttmeis og blåmeis har fått fram levende unger, men lappmeis og granmeis har det flere ganger.Tore Reinsborg (03.06.2008)
Kråke som "bader" i maurtue
Hei,
på vei til jobb i dag tidlig så jeg et par Kråker med en merkelig oppførsel. En kråke fløy ned til en maurtue (skogs maur) og "badet" i den noen sekunder, for så å fli vekk igjen. Så kom den andre kråken og gjorde det samme. Slik fortsatte det flere ganger.
Mitt spm er da, hvorfor gjør kråken dette?
A.T. (30.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er et kjent fenomen at fugler kan ta "maurbad". Dette gjør de for å rense fjærdrakten for diverse parasitter. Når maurene kryper oppover fuglen, vil de skille ut maursyre når fuglen beveger seg (provoserer maurene). Denne syra er så sterk at den vil drepe mye av parasittene i fjærdrakten.Tore Reinsborg (03.06.2008)
Kan kråka herme lyder?
På Nøtterøy ruslet jeg en dag, og hørte en rytmisk "sang". Den besto av lyden en flaggspett lager når den kakker etterfulgt av to ho-ho. Den eneste fuglen jeg kunne se, var en kråke. Jeg stoppet opp, og så gjentok det seg, to ganger. Det virket som om lydene kom fra kråka. Enten kunne denne kråka herme andre fugler, eller så satt det en spette og en due i nærhetensom nærmest utførte en duett.
N.N (29.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er ikke utenkelig at det kan være kråka som laget lyden du beskriver. Kråka har et rikere spekter av lyder enn mange tror.Tore Reinsborg (03.06.2008)
Stokkand har rede med egg på takterasse i Oslo sentrum
Hei!
Vi oppdaget nettopp at en stokkandhunn(?) lå og ruget i en blomsterkasse på takterassen (9. etasje) i vår blokk i Oslo sentrum. Vi vet ikke hvor lenge den har vært der.
Hva gjør vi? Ungene er vel avhengig av å komme til vann før de kan fly?
I.B. (02.06.2008)
Svar:
Hei!
Dette var et veldig spesielt hekkefunn. I og med den store høyden kan det bli problemer i forhold til ungetransporten etter klekking, da ungene ikke er flygedyktige når de skal forlate reiret. Vi har satt Fylkesavdelingen av NOF i Oslo & Akershus på saken, og dere vil bli kontaktet av folk derfra snart.Tore Reinsborg (03.06.2008)
Orreleik i mai/juni??
Spørsmålet gjelder orrfugl i Aust Agder. Jeg har denne helga vært på kanotur og overnattet 3 netter ved et vann. På ei myr på andre siden av vannet var det hver kveld fra kl. 23.00- 24.00 og fra kl 03.00-06.00 stor aktivitet av orrhaner som spillte. Vi kunne ikke se dem direkte, men hørte dem hele tiden (med en gjøk som blandet seg inn i "sangkoret" med sine ko-ko selv kl 24.00 om natten). Er det vanlig at orrhannene spiller så sent på våren?
Varmt vær disse dagene med 25 grader. Fikk se noen av orrhanene på morgenen da de kom over til vår side av vannet.
A.J. (01.06.2008)
Svar:
Ja, orrhanene holder spillaktiviteten gående lenge - det er faktisk mulig å høre orrebulder nesten til omkring St.Hans tider.
Roar Solheim (02.06.2008)
Gråtrostunge på foring
Vi fant en fugl i skogen for to dager siden ved Holumskogen skole. Den hadde veldig kort stjert og bare humpet rundt og kunne ikke fly. Vi trodde den var skadet ogg tok den til veterinæren, som kunne bekrefte at dette var en gråtrostunge, som ennå ikke hadde fått ferdigutviklede vinger og stjert ennå. Beskjeden var at dersom vi ikke fant reiret, kunne vi fore den i ca. 14 dager hjemme. Jeg fikk med meg en pose papegøyefor , som jeg blandet til en suppe og begynte å mate den med sprøyte. Den ville også ha meitemark. Den er veldig tam og tillitsfull, men for at den skal overleve friheten senere, forsøkte vi å finne reiret. Da vi fant et trostereir like ved skolen, fikk vi brannvesenet til å forsøke å legge den på plass igjen (med 10 meters stige). Det viste seg dessverre at dette reiret hadde betydelig yngre "beboere", så vi måtte ta den med hjem igjen.
I dag er den innstallert den på terrassen som jeg har dekket til med tynt stoff så den ikke faller rett i bakken, hvis den skulle prøve seg på å fly. Nå plukker den meitemark (og snegler)fra jordbollen selv. Den sitter og blåser seg opp og viser ingen tegn til å flakse, slik den gjorde da den var redd. Huset mitt ligger ca. 500 m. fra der den ble funnet og den samme skogen grenser til eiendommen. Så til spørsmålet; hva er den beste fremgangsmåten for å sikre at fuglen skal få et normalt fugleliv? Bør jeg åpne opp, slik at den kan fly ut når den er klar? Er det evt. noen tegn jeg skal se etter før jeg slipper den ut - og hvor/hvordan bør den slippes fri? Hilsen dyrevenninne
A.L. (29.05.2008)
Svar:
Hei!
Hvis dere forer den en liten stund til (noen dager) med meitemark, og setter den ut i skogsområdet dere fant den, kan den klare å finne mat selv. Selv om trosteunger ikke flyr godt til å begynne med har de en forbløffende evne å stikke seg vekk fra farer som lurer. De trykker da i vegetasjonen og blir ikke så lett funnet av hunder, katter etc.Tore Reinsborg (29.05.2008)
Kattuglebaby
Vi har en kattugleunge som har falt ut av redet sitt og landet i hagen vår. Vi har tatt den opp i et selvlaget "reir" og fått den opp ca. 8m (det er ennda ca. 15m opp til det ordentlige reiret.) Vi har gitt den en fårepølsebit dagen etter vi fant den. (Da vi tok den ned for å se om den levde ennå.) Vi lurer på om den lever lenge hvis den ikke får mat av sine foreldre og om den vil rope etter mat hvis den er sulten.
K.H. (28.05.2008)
Svar:
Hei!
Det kan godt hende at kattugle-ungen har forlatt reiret frivillig, da ikke alle hopper ut samtidig pga aldersforskjellen. Kattugle-foreldrene har nok kontroll på den og vil fore den.Tore Reinsborg (29.05.2008)
Er i tvil
Hei Tore R.
Ifjor kom jeg over et reir (på bakken) som jeg var sikker på tilhørte heipiplerka,men da jeg så eggene ble jeg i tvil.Eggene var olivengrønne.Kan det være en annen art for eks.nattergal,men den er vel ikke så langt nord som sør-Troms.
K.I.S. (27.05.2008)
Svar:
Hei!
Eggfargen kan variere litt innenfor en art, så det kan være heipiplerke-egg selv om eggene så ut litt anderledes enn andre heipiplerke-egg. Kullstørrelse, reirplassering og biotop hvor reiret ble funnet kan også bidra til å finne ut av dette. Det er nok ikke nattergal, da denne ikke er funnet hekkende så langt nord.Tore Reinsborg (28.05.2008)
Kjøttmeis unger
Hei. Jeg fant to kjøttmeis unger ute som hadde falt ut fra rede veldig høyt oppe i en blokk. Jeg tok den ene opp og tenkte jo ikke da over før etterpå at da vil jo ikke moren ta de til seg igjen. Så her sitter jeg med to små kjøttmeis unger. Lurer litt på hva jeg skal gjøre. Har kjøpt mark som de spiser,og gitt de masse vann fra en dråpeteller. Noen flere råd?
C. (27.05.2008)
Svar:
Hei!
Du kan godt prøve å legge de tilbake i reiret sammen med de andre ungene, da de antagelig vil bli foret i likhet med resten.Tore Reinsborg (28.05.2008)
Måker
Hvorfo har gråmåken en rød flekk under nebbet sitt?
A. (27.05.2008)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (28.05.2008)
Kjøttmeis kyllinger
Min datter fant et reir med 4 små kjøttmeis kyllinger ute. De ser ut til å være nylig klekket. Stedet hun fant dem ser ikke ut til å være et naturlig sted for kjøttmeis å bygge reir. Jeg har derfor mistanke om at reiret var satt dit av noen andre (noen som ikke vil ha reiret i ventilhullet i huset sitt??). Hun var redd for kyllingene skulle dø og derfor tok dem med seg hjem. Men vi la reiret med kyllingene tilbake der hun fant det. Spørsmålet mitt er da om det i det hele tatt finnes en sjanse for foreldrene til kyllingene vil finne dem igjen så de overlever? Er det ingenting vi kan gjøre for at de skal overleve? Takk for et raskt svar.
I.K. (26.05.2008)
Svar:
Hei!
Hvis reiret ble funnet i et hulrom av en eller annen form, kan det være naturlig plassert, men hvis det ble funnet f.eks på bakken under åpen himmel er det nok fjernet fra sin opprinnelige plassering. Dere får følge med å se om det er foringsaktivitet ved reiret, hvis ikke er nok disse ungene dødsdømt med mindre de holdes varme og blir foret opp med små insekter og larver av ymse slag.Tore Reinsborg (28.05.2008)
Rovfugl som står stile i lufta.
Så på en rovfugl her i helgen den seilte også stoppan opp og sto helt rolig i lufta og flaksa mye også seilten litt nerover og stoppa opp og sto stile og flaksa i lufta igjen så holt den på over gjordet. Hva kan det ha vært?
N.N (26.05.2008)
Svar:
Hei!
Den rovfugladferden du beskriver er typisk for tårnfalken, men også fjellvåken kan holde på slik. Hvis det var en større rovfugl var det nok fjellvåk, men hvis den var relativt liten og med spisse vinger var det nok tårnfalk.Tore Reinsborg (28.05.2008)
Dueunger
Hvor mange dueunger får ei due?
B.B. (26.05.2008)
Svar:
Hei!
Duer legger 2 egg i hvert kull, men kan ha i hvertfall 3 kull årlig. Dvs at de kan fostre opp ca 6 unger pr år.Tore Reinsborg (28.05.2008)
Hvorfor???
hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet sitt??
Ø. (26.05.2008)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (28.05.2008)
Måse med dårlig fot...
har hatt en nesten tam måse og hans make på altanen min hver vår i 4 år. Det er faktisk trivelige fugler og de er etterhvert blitt nesten som "familiemedlemmer". Leif (hanmåsen) er såpass tam at han tar mat fra hånda. For noen dager siden var ikke Leif på altanen om morningen og det viste seg at han har skadet ene foten. Den henger ned når han flyr og når han står på et bein løfter han den skada foten halveis opp under seg. Vi er selvfølgelig bekymra for han og lurer på om det er noe vi kan gjøre?
Hilsen Gunn og Markus
Tromsø
N.N (25.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er ikke så uvanlig å se måker og vadefugler med en defekt fot. De kan imidlertid klare seg godt med bare en fot, selv om de selvfølgelig blir handicapet på forskjellig vis.Tore Reinsborg (28.05.2008)
Fasan høne
hei jeg har fasaner i fangenskap har hatt en fasan høne i 5år og 2-3 måneder. hvor gammel kan den bli?
N.N (25.05.2008)
Svar:
Hei!
Den eldste fasan som vi kjenner til var 7 år og 7 måneder ved gjennfunnstidspunktet, men det vites ikke hvilket kjønn det var.Tore Reinsborg (27.05.2008)
Syk linerle
en linerle har stanget mot alle vindusrutene i huset i flere dager. den stikker av så snart vi viser oss, men er tilbake når vi er borte. vi ser mange spor av den utenfor på verandaen som den skiter ned.
hva gjør vi?
L. (25.05.2008)
Svar:
Hei!
Linerla opplever antagelig sitt eget speilbilde i vinduet som en rival som har kommet inn på dens territorie. Antagelig vil denne adferden opphøre etterhvert, da den vil innse at det er "nyttesløst".Tore Reinsborg (27.05.2008)
Huff
Etter en stund kom jeg på enda flere ting jeg lurer på..! Jeg spør om mye fordi jeg ikke finner svarene på internett eller i bøker. Jeg ser at eldste kjøttmeis i Norge ble 10år og 6mnd. Men jeg fant ikke ut hvor gammel en gråspurv blir..?
E.A. (24.05.2008)
Svar:
Hei!
Den eldste gråspurv ringmerket i Norge var 3 år og 8 måneder ved gjennfunnstidspunktet, men de kan bli eldre enn dette. Den eldste i Europa som vi kjenner til var 12 år og 11 måneder ved gjennfunnstidspunktet.Tore Reinsborg (27.05.2008)
Ender dreper barna
i hagen har vi tre ender, to hunner og en hann. Begge hunnene har lagt egg, og nå er klekkingen igang. De siste dagene har vi funnet døde andunger, og idag så vi en nyklekket andunge som ble drept av en av hunnene. Hvorfor det?
M. (24.05.2008)
Svar:
Hei!
Ender får mange unger, men mange vil også omkomme etterhvert. Det hender dyr kan drepe/ikke akseptere unger som ikke er deres egne, og det kan være et utslag av dette dere observerte.Tore Reinsborg (27.05.2008)
Sivhauk
du sier at en sivhauk ikke klarer å ta en gråmåke men hvorfor har den på dette bilde tatt en svartbak. eller kan den ha funet den
N.N (23.05.2008)
Svar:
Hei!
Denne sivhauken har antagelig funnet svartbaken når den allerede var død.Tore Reinsborg (27.05.2008)
Artsbestemmelse av fugl
I vinter har det vært en fugl inni hytten til mine foreldre. Den hadde kommet seg inn via en ventil opp i taket. Hadde griset noe skikkelig til, må ha vært stor. Fuglen var vekk, men det lå mye fjær der, så enten har den blitt dradd inn av en evt røyskatt.Er det oversikt over fjær noen steder? Disse er mørk brune/svarte med tydelige hvite markeringer langs fjæren, begge langsider.
M.E. (23.05.2008)
Svar:
Hei!
Måren er kjent for å kunne ta seg inn i hytter via ventiler, piper etc, og det kan være denne som har dradd inn byttet sitt i hytta deres. Ut fra din beskrivelse av fjærene, kan det tyde på at det er perleugle eller haukugle. Du kan gjerne sende oss et fotografi av fjærene, så kan det hende vi kan finne ut av det.Tore Reinsborg (27.05.2008)
Spettmeis
hvor lenge holer ho spettmeisen ungene varme di her ble klekkt på tirsdag??
S.L. (23.05.2008)
Svar:
Hei!
De første dagene vil spettmeis-hunnen tilbringe mye tid i reiret for å holde ungene varme. Men etterhvert som ungene blir fjærkledte, vil de ikke behøve å varmes lenger. Etter en ukes tid avtar ungevarmingen fort.Tore Reinsborg (27.05.2008)
Aggressivt måkepar på museum
Hei
Jeg arbeider på ett museum. Vi har veldig mye folk ute i friluftsområdet om sommeren, og nå har vi ett måkepar som har bygd rede på mønet av ett hus. Måkene er aggressive og virker truende på besøkende.
Dette er en plage for oss.
Hvordan kan vi få de til å forsvinne? Hva har vi ev. lov å gjøre, og kan vi få tillatelse til avvliving utifra den plagen det er på en offentlig arena? Dette er andre året at måkene bygger rede på dette stedet, og det var like ille i fjor.
I.B. (23.05.2008)
Svar:
Hei!
Dette er spørsmål som til stadighet dukker opp, og NOF som organisasjon vil oppfordre til toleranse ovenfor de beskrevne omstendigheter. Måkene foretar kun skinnangrep, og vil følgelig ikke skade verken folk eller fe.Tore Reinsborg (27.05.2008)
Ang måkerede på taket
Hei har en måke som har rede på taket mitt og er ganske så irriterende.Har barn etc her og den er ganske hissig kan du si.Ikke nok med det men den bæsjer ned hele verandaen min.
Hu ligger og ruger på eggene nå men det er vel ikke lenge til før det plopper ut noen unger.Finnes det noen måte å fjerne dette redet på?Dette er et stort problem og jeg vil gjerne ha dette vekk.er det lov og fjerne hele greia liksom eller har dere noen løsning?
A. (23.05.2008)
Svar:
Hei!
Når eggene forhåpentligvis klekker snart, vil problemet du beskriver antagelig opphøre. Ungene til fiskemåken er reirflyktende, og vil bare etter et par dager kunne hoppe ned fra taket og bli geleidet av foreldremåkene til nærmeste våtmark/sjøen.Tore Reinsborg (27.05.2008)
Når og hvilke fugler hører man i Bergen
Hei, skal sette sammen diverse
atmosfærer til en værinnstallasjon for undervisning til
barn og voksne.
Geografisk skal det foregå i
Bergen fra kl.6 til kl. 20 noen
dager i januar og noen dager i
juli.
Hvilke fugler ville det være
naturlig å høre, og hvilke fugler
er det mulig å høre?
Når synger fuglene?
Hvordan påvirker tid,regn og
vind fuglesangen?
Stopper fugler å synge ved en
viss vindstyrke?
Under har jeg skrevet inn fugler
jeg har fra et danskt lydarkiv.
(danske navn)
Vil også lete opp andre om det
skulle bli nødvendig
All klargjøring og opplysning
mottas med takk
Mvh. Håvard Lydmann
Smålom, vendehals, gråspett,
storlom, dvergdykker,
grønnspett, svartspett,
toppdykker, flaggspett,
gråstrupedykker, dvergspett,
horndykker, storskarv, treåspett.
trelerke, gråhegre, sanglerke,
fjellerke, stork, sandsvale,
knoppsvane, låvesvale,
sangsvane, taksvale,
trepipelærke, tundragås, grågås,
heipiplerke, kanadagås,
lappipelerke, kvitkinngaas,
skjærpiplerke,gulerle,ringgås,
gravand,linerle,brunnakke,sidensvans,
fossekall,krikkand,gjerdesmett,
skjelland,jernspurv,toppand,
ærfugl,rødstrupe,nattergalhavelle,
blåstrupe,kvinand,lappfiskand,
svartrødstjert,rødstjert,siland,
buskskvett,laksand,havørn,steinskvett,
ringtrost,sivhauk,hønsehauk,
svarttrost,gråtrost,musvåk,
fiskeørn,måltrost,rødvingetrost,
tårnfalk,duetrost,dvergfalk,
gresshoppesanger,vandrefalk,
elvesanger,lirype,orrfugl,
sumpsanger,sivsanger,storfugl,
busksanger,rapphøne,myrsanger,
vaktel,rørsanger,
trostsanger,vannrikse,
gulsanger,myrrikse,hauksanger,åkerikse,
møller,tornsanger,hagesanger,
trane,munk,tjeld,avosett,
østsanger,dverglo,lappsanger,
bøksanger,sandlo,gransanger,
heilo,løvsanger,vipe,fuglekonge,
myrsnipe,dvergfluesnapper,kvartbekkasin,
enkeltbekkasin, svarthvit fluesnapper,
rugde, skjeggmeis, stjertmeis, svarthalespove,
løvmeis, småspove,lappmeis,rødstilk,
gluttsnipe,toppmeis,skogsnipe,
svartmeis,blåmeis,grønnstilk,kjøttmeis,strandsnipe, spettmeis,
steinvender, trekryper, tyvjo,
fjelljo, pirol, kråker, hettemåke,
tornskate, fiskemåke,
nøtteskrike, gråmåke, skjære,
nøttekråke, svartbak, kaie,
krykkje, kornkråke, rovterne,
makrellterne, ravn,
rødnebbterne, dvergterne,stær,
gråspurv, ugle, svartterne,
lomvi, pilfink, alke, bokfink
, bjørkefink, teist, skogdue,
ringdue, rønnfink, stillits,
tyrkerdue, gjøk, grønnsisik,
hubro, tornsisik, gråsisik,
haukugle, furukornsnebb,
spurveugle, kattugle, rosenfink,
dompapp, slagugle, hornugle,
lappspurv, perleugle,snøspurv,nattravn,
hortulan, tårnseiler,hærfugl,sivspurv
H.S. (23.05.2008)
Svar:
Hei!
Tidspunktene du oppgir er ikke de beste for å oppleve noe særlig fuglesang, særlig ikke i januar. I begynnelsen av juli kan man fortsatt oppleve litt fuglesang, men aktiviteten daler raskt etter ca St. Hans. Best sjanse til å høre sang har man tidlig om morgenen, og vinden bør ikke komme over frisk bris styrke. Det gjør ikke noe om det småregner litt, men kraftig nedbør er ikke bra. Noen sangere som munk, hagesanger og tornsanger synger fortsatt i juli, og tidlig om morgenen kan man også høre syngende troster.Tore Reinsborg (27.05.2008)
Hekkende måke
Hei.
Vi har fått en måke på arbeidsplassen min. den ligger i et blomsterbed og ruger på 3 egg. Det er veldig mye mennesker som går frem og tilbake her og biler som kjører ut og inn i og med at blomsterbedet den hekker i ligger ved parkeringsplassen.
Er det noe som kan gjøres for at denne måken får det bedre evt går det ann og kontakte noen som kan flytte de til et mer egnet sted?
S. (22.05.2008)
Svar:
Hei!
Hvis den ruger tiltross for ferdselen, vil dette kunne gå bra. Det kan hende den er fortrolig med aktiviteten i området, og reiret bør ikke flyttes.Tore Reinsborg (27.05.2008)
Måker på kornåker
vi har en masse måker som sitt å spis på vår nysådde kornåker, og mitt spørsmål er om de spiser opp såkornen eller finner de ev mark og lignende?
C.H. (23.05.2008)
Svar:
De spiser sannsynligvis begge deler.
Roar Solheim (26.05.2008)
Kan rødvingetrosten synle slik som dette?
På en skogtur den 13. mai i år fikk vi høre en fugl som jeg tror antakelig er en rødvingetrost. Men for meg synger den da veldig utypisk. Jeg er vant til at de innledende tonene svinger litt mer (tui tui tui, fallende eller økende toneleie, skarrende). Her er det nærmest som en "morratreg" kjøttmeis "tii-taaaaaaaaa". Jeg kunne heller ikke høre noe "skvalder" fra denne i etterkant, men det kan jo være lavt. Toneleiet stemmer imidlertid bra. Så spørsmålet er da: Kan rødvingetrosten synge slikt? Eller kan det være noe annet, og i så fall hva? (det gjelder den tii-taaaaa'en i bakgrunnen, omtrent hvert 7-8 sekund og ikke de to damene som står ute i skogen og skravler i mobiltelefon )
http://home.broadpark.no/~flangs/ukjent_fugl_080513.mp3
Fuglen satt i en åpen granskog med innslag av løvtrær, slik trosten ofte gjør opp mot toppen av et tre (men jeg så den ikke), oppe i en ås, noen hundre meter fra Gloma (typisk trosteskog, har hørt både måltrost, svarttrost og rødvingetrost i området), mellom Fetsund og Sørumsand (øst for Nordre Øyeren)
Hjerteligst
Frode Langset
Ps. Spørsmålet ble også for en stund siden lagt ut på fugler.net (hvor det ikke er kommet noen svar, og bio.no ( http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=6762 ). Jeg spør her også fordi jeg er såpass nyfiken at jeg kunne tenke meg flere meninger. :)
F.L. (26.05.2008)
Svar:
Jeg tror dette er en rødvingetrost, fordi jeg kan høre rødvingeskvalder etter at de to innledende fløytetonene er unnagjort. Men jeg har aldri hørt en rødvinge synge denne dialektvarianten før. Rødvingetrosten er kjent for å ha et utall dialektvarianter av sang rundt om i landet - jeg har hørt og gjort opptak av en god del forskjellige, men denne var etter mitt øre nokså atypisk. Du kan gå ut og lytte om du hører flere lignende rødvinger i samme område - hvis ikke kan det være en "innvandrer" som har slått seg til der.
Roar Solheim (26.05.2008)
Fugler i v-formasjon
En ting jeg har fundert på en stund, er om fugler som flyr i v-formasjon er i familie, er venner, tilhører den samme flokken, eller om det er som kollektiv trafikk i luften, hvor man bare slenger seg med. Har du noe svar på det?
Rart spørsmål sikkert.
V. (26.05.2008)
Svar:
Spørsmålet ditt er faktisk veldig interessant, men ikke lett å finne svar på. De fuglene som flyr i plogformasjon er gjerne store arter som lever lenge. Blant slike fugler holder gjerne ungene sammen med sine foreldre helt til neste vår, og dermed vil det gjerne være fugler som er i slekt med hverandre som trekker nær hverandre. Men det kan også være fugler som ikke har noen annen tilknytning enn at de bruker samme rasteplasser og trekkruter, og at de flyr sammen. Spørsmålet er interessant, og det ville være morsomt å vite om f. eks. traner fra en region foretrekker å fly sammen år etter år, eller om flokksammensetningen bare er tilfeldig.
Roar Solheim (26.05.2008)