Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 6 692 til 6 741 av totalt 7 327 spørsmål «forrige neste»
Svaler
er det noen forskjeller på taksvele og låvesvale som gjør at den ene arten har bedre sjanse til å overleve enn den andre?
C. (05.09.2007)
Svar:
Både låvesvale og taksvale er knyttet til områder hvor det er bebyggelse. Begge arter lever utelukkende av insekter. Begge drar til sørlige Afrika på vinteren. Når det gjelder hekking så bygger låvesvalen sitt rede inne i bygninger, til nød under overbygg. Taksvala bygger sine reder utvendig på bygninger, men kan også hekke i bergvegger. Begge svalearten har hovedutbredelsen i lavlandet spesielt på Østlandet og i Midt Norge, men finnes over hele landet. Taksvalen kan gå svært høyt opp i fjellet for å hekke, i setergrender på fjellet og opp i fjellvegger helt opp til 1300m høyde. Også låvesvala kan finnes i seterfjøsene i fjellregionen. Låvesvala finnes også i bra antall i skjærgården og finnes på de fjerneste utvær. Taksvalene er en mer utpreget kolonihekker enn låvesvala.
Som dere ser så er det masse likheter mellom disse to artene, men taksvala er nok mer fleksibel når det gjelder hekkemuligheter. Begge svaleartene har vært i tilbakegang i Norge noe som for det meste skyldes problemer i vinterområdene i Afrika i form av sprøyting av gift mot malaria i store våtmarksområder. Også her til lands er det problemer med at insektproduksjonen har avtatt rundt kulturlandskapet pga. at dyrene står mer inne i hus/fjøs nå enn tidligere. Dessuten er masse våtmark (bekker og små tjern) drenert bort, lagt i rør eller fylt igjen noe som også begrenser insektmengden samtidig med at viktige sivbevokste dammer og tjern brukes til overnattingsplasser. Et annet moment for låvesvala er at adgangen til fjøs/driftsbygninger er sterkt begrenset ettersom tradisjonell høylåve med åpne porter på det nærmest er borte, i tillegg til at ankomst gjennom lufteglugger er utelukket ettersom de er erstattet med elektrisk vifte. Les mer om de to svaleartene på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/ .Morten Ree (06.09.2007)
Flaggspett
Hei, lurer på kordan kroppsfasongen, kroppsbygginga og indre fysiologi på en hakkespett (flaggspett) ej?
A. (30.08.2007)
Svar:
Hakkespettene som vi har åtte arter av i Norge inkludert vendehals,kjennetegnes ved at de har klatrefot, to tær vender forover mens to vender bakover. Unntaket er tretåspett som har kun tre tær hvorav to vender forover. De har et rett kraftig og spisst nebb og svært stive halefjær som gir god og nøvendig støtte for å sitte og klatre rett oppover trestammen. I tillegg er de utstyrt med en veldig lang tynn tunge. Når det gjelder den indre fysiologi så er den viktigste faktor for spettene at de har en støtpute/demper bak hjernen som gjør at de tåler den intense hakkingen uten å få indre skader.
Morten Ree (06.09.2007)
Måker
Vi er noen på jobben som lurer på hvorfor måkene ikke tar tørrfisken som henger ut uten beskyttelse
E.G. (23.08.2007)
Svar:
Tørrfisk lages ved at man sløyer fisken ved å fjerne innmat og hode, den henges så opp etter spolen på såkalte hjell, enten som rund eller delt i to ved fjerning av ryggbeinet. For måkene vil det si at de må enten holde seg på vingene og flakse foran fisken for å hakke/rive i seg næring, eller forsøke å lande på fisken og henge sidelengs for å forsøke å få hakket ut noen biter. Å sitte oppe på de spisse spolendene vil være direkte skadelig for måkenes svømmeføtter. Ingen av disse metodene vil fungere for måkene som må sitte på marken og spise ved å rive av biter av fisk eller sluke de hele som de gjør med småfisk. Når det gjelder kråkefuglene, ravn, kråke og skjære så er de litt smartere. De kan lande oppå spolendene som stikker opp på hjellet og rive og bite lenge nok i skinnet på spolenden slik at de ved sjeldne tilfeller kan få løsnet fisken slik at den faller ned. Etter hvert som fisken tørker vil den også være uegnet som fuglemat. Fuglene er i følge Norges Råfisklag ikke noe problem i det hele tatt for tørrfisknæringen som har drevet på i hundrevis av år. Allerede i år 1000 var tørrfisk norges mest eksporterte vare. Eneste trussel mot næring er at det er et EU-direktiv som kan forby tørking av fisk utendørs!
Morten Ree (06.09.2007)
DDT hos lappedykkerne
Hei, jeg lurte på hvordan DDT-innholdet i lappedykkerne, som ble funnet døde i California, var så mye høyere enn innholdet i selve vannet? Fuglene hadde et DDT innhold på 1600 mg/kg, mens vannet hadde et innhold på 0,02 mg/kg.
K.E. (03.09.2007)
Svar:
Problemet med miljøgifter som DDT er at de blir konsentrert oppover i næringskjeden. Tenk deg giftstoffet som små "kuler" i vannet. Hvis små krepsdyr får i seg 10 slike hver, og en fisk spiser 20 slike småkreps, så har fisken 200 "kuler" (eller enheter) i kroppen. Spiser en dykker så 20 småfisk, så har den 4000 "kuler" eller enheter. Slik blir konsentrasjonen hos de som er i enden av næringskjedene enormt mye større enn i utgangspunktet (som her er i selve vannet).
Roar Solheim (05.09.2007)
Svømmende rype
Min gamle far sa at han skremte ei rype opp fra redet og at den fløy ut på vannet og landet der. Den kom seg i land igjen uten større problemer. Kan ryper egentlig svømme og pleier de å ta seg turer på vann? Jeg har aldri sett ryper som svømmer rundt slik ender og andre vannfugler gjør.
T. (03.09.2007)
Svar:
Dette lignet veldig på oppførselen til en and som blir skremt av eggene. Hvis det var en rype så er historien svært spesiell, men rypa ville nok ha klart ved hjelp av vingene å bakse seg til land hvis ikke svømmeturen ble for lang.
Morten Ree (04.09.2007)
Dompapen- altetar
dette er lekse spr.: kvifor må dompapen ver ein aletar??
det står ikkje svar i boka, kan du hjelpa meg?!
T.L. (03.09.2007)
Svar:
De fuglene som skal være i landet vårt hele året må være litt fleksibel i kosten. Det betyr at de insektetere som ikke er trekkfugler og folater landet, må over på annen næring i vinterhalvåret. Dompapen lever av insekter,bl.a. barlus på sommeren, mens den på vinteren lever av frø og knopper. Dompapen er også en vanlig gjest ved foringsplasser der den finner solsikkefrø.
Morten Ree (04.09.2007)
Kan svalen svømme?
Det er velkjent at en and kan svømme, ,men gjelder dette også mindre fugl, som svalen?
R.L. (01.09.2007)
Svar:
Det at fugler kan svømme har sammenheng med at de har utviklet svømmehud mellom tærne, slik som ender, måker m.fl. Svømmeføttene gjør at de kan svømme og er også nødvendig for å få til å "lette" fra vannoverflaten når de skal flyve. Hvis andre fugler havner i vannet vil de forsøke å komme seg til land ved hjelp av vingene. Vår nasjonalfugl, Fossekallen, har ikke svømmeføtter, men både dykker og svømmer ved hjelp av hurtige vingebevegelser og raskt fotarbeid.
Morten Ree (04.09.2007)
Lyd
Lager hønsehauken og Spurvehauken noe lyd/skrik
A. (01.09.2007)
Svar:
Ja, begge arter har kraftige rop, men disse høres som regel bare under hekketiden. De er skarpe, raske, og kan beskrives som "kekk-kekk-kekk", eller "kjikk.kjikk-kjikk". Du finner lydene til de to artene på denne siden: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php
Roar Solheim og Frode Falkenberg (01.09.2007)
Jerpeegg
Jeg skulle ha hatt et bilde av jerpeegg.
E.J. (31.08.2007)
Svar:
Jeg lykkes ikke i å finne bilde av jerpe-egg på internett. Det finnes noen utenlandske fuglebøker hvor jerpe-egg er avbildet. Send mail til fuglevennen@birdlife.no så skal jeg sende deg et scannet bilde av jerpe-egg.
Jerpa legger sine 7-12 egg i mai/juni i en liten grop den har gravd ut og foret med noen tørre blader. Eggene er lys brungule med brune flekker og prikker. Eggene er ca. 4cm lang og ca. 3cm tykk. Egg av jerpe er veldig vanskelig å finne da det ligger skjult i tett vegetasjon ofte i ulendt terreng. Dessuten "trykker" jerpa hardt og flyr ikke bort fra eggene før man nesten tråkker på den.Morten Ree (31.08.2007)
Fuglefamilie
Ingen treff på søk etter «hvis man kommer nær fuglefamilien når ungene er klekkert ut og går og beiter på bakken, kan en av de voksne fuglene pipe og flakse av gårde, og det ser ut til at den har brukket vingene. Hva er denne oppførelsen god for?»
N.N (30.08.2007)
Svar:
Denne adferden er typisk for mange fugler som legger sitt rede rett på bakken. De gjør dette for å lede oppmerksomheten bort fra reiret med egg eller unger. Hvis det f.eks. kommer en rev, så spiller den voksne fuglen skadet med å dra en vinge etter seg og samtidig fjerne seg lengst mulig unna reiret, dermed tror reven at det her blir et lett måltid og overser reiret og begynner å forfølge den "skadde" fuglen som etter hvert plutselig flyr avgårde. Dermed berger den sine egg og unger og reven blir lurt trill rundt.
Morten Ree (31.08.2007)
Kråkefugler
vi er plaget av at låven blir skiti ned av fugler.vi mistenker kråke evt.due.så jeg lurer på:hvor lite hull skal til for at kråke/due kommer igjennom veggen?
H. (29.08.2007)
Svar:
Tror neppe at kråka våger å bevege seg inn på låven, men duene derimot de kan gjerne gjøre det. Hvis hullet blir mindre enn 8cm så vil det være nok til å holde duene unna. Men det kan jo være gråspurv som kommer inn, og de passere nok hull helt ned mot 3cm.
Morten Ree (29.08.2007)
Hei , holder på med skule arbeid hjelp meg !! :P
kordan er hørselen til fuglar , eg meina vi har i oppgave å skrive litt om hørselen deira , kan dåkke hjlpe meg please ..
A. (27.08.2007)
Svar:
Hørselen er velutviklet hos fuglene, spesielt hos ugler. Fuglenes øre er oppbygd som hos pattedyr med et ytre øre som er en lydledende kanal som fører inn til trommehinnen. Hos fugler er øret dekket av fjær og dermed skjult. De såkalte "ørene" hos hubro og hornugle har ikke noe med øre å gjøre, og er rett og slett fjærtopper.
Uglene hører best av alle fugler. De skålformede ansiktsfjærene er stive, og leder trolig lyden mot øreåpningene, nærmest som en parabolantenne. Hos syv av de norske ugleartene sitter ørene asymmetrisk, slik at lydbølgene ikke når trommehinnen samtidig på begge ører. Det gjør at uglene ikke bare kan vurdere hvilken retning lyden kommer fra, men også avstanden, både vertikalt og horisontalt. Dette gjør at de kan finne det nøyaktige punktet hvor en mus befinner seg, selv om den er under snøen.Morten Ree (29.08.2007)
Hakkespetten og trehus
Hei,
Vi har et trehus og er plaget med at hakkespetten går løs på panelet. For det første, kan jeg anta at det da er et reir el.l. inne i veggen min? For det andre, hva gjør jeg for å hindre at hakkespetten i å ødelegge huset mitt?
E. (25.08.2007)
Svar:
Dette er et fenomen som vi blir kontaktet om ganske ofte. Hakkespettene kan hakke seg gjennom panel på hus rett og slett for å lage seg en overnattingsplass inne i veggen. Men mest sannsynlig gjør han dette for å finne insekter og larver, eller at han blir narret til å tro at det er små kryp i husveggen p.g.a. statisk elektrisitet i huset som for hakkspettens gode hørsel og følelser oppfattes som krypende små insekter. Hakkespettens reirhull blir alltid hakket ut i trær.
Hvis du går inn på våre hjemmesider www.birdlife.no kan du lese mer om dette og hvordan du kan bli kvitt problemet, gå inn på saken:
http://www.birdlife.no/sok/?q=hakkespett&search=S%F8kMorten Ree (29.08.2007)
Hvor er hannene
God dag
Jeg går hver dag gjennom Slottsparken og jeg lurer på hvor alle gakkgakk-hannene er. Jeg ser nemlig bare gakkgakk-hunner. Dette er jeg nysgjerrig på.
Med hilsen
Finn Krohn
F.K. (28.08.2007)
Svar:
Hos endene så er hannene svært aktiv og tilstedeværende om våren under parringen. Når hunnfuglene har lagt egg vil hannene dra avgårde og danner da små flokker sammen med andre hanner og lever livets glade dager, mens hunnfuglen alene får oppgaven å passe egg og unger. Utpå høsten vender hannene tilbake og er sammen med hunnene gjennom vinteren. I løpet av sommeren har hannene mytet fjær slik at de har en såkalt "eklipsedrakt" som gjør at de er ganske lik hunnfuglene.
Morten Ree (29.08.2007)
Hvorfor bare hunner
Jeg går gjennom Slottsparken hver dag og har observert at det bare er hunner hos endene som er der. Hvor er alle hannene? Etter at ungene kom ut av egget forsvant hannene. Dette lurer jeg på
Finn Krohn
N.N (28.08.2007)
Svar:
Hos de fleste endene er det hunnene som er alene om ruging og ungeoppfostring. Etter endt parring flyr mange hanner til spesielle steder hvor de samles mens de skifter vingefjær (de myter). Da kan de ikke fly, og holder seg gjerne på steder hvor de ikke så lett kan tas av rovdyr eller rovfugler. Unge hanner skifter om sommeren til en drakt som minner om hunnene (denne draktformen kalles hos endene for eklipsedrakt), så på denne tiden kan det se ut som om det bare er hunnender til stede.
Roar Solheim (29.08.2007)
Homofili hos påfuglen
Hei. Jeg vil først bare få takke for denne tjenesten: takk for denne tjenesten. Så lurer jeg på noe litt spesielt. Jeg leste nemlig om at det forekommer homofili hos dyra også. Også lurte jeg på om dette også gjelder påfuglen? Jeg mener, herrepåfuglen er jo langt mer attraktiv enn kvinnepåfuglen, så det ville jo være naturlig sånn sett.
Hilsen Anders
A.K. (22.08.2007)
Svar:
Homofili blant dyrene er ganske vanlig. I sitt verk "Biologisk mangfold", skriver forskeren Bruce Bagemihl om langvarige homoseksuelle forhold hos 450 ulike dyre- og fuglearter. Rekorden er en homseandel på 40 prosent hos rosenkakaduen!
Mange homofile fugler holder til og med sammen med partneren livet ut. Samkjønnede par av dyr og fugler kan ta til seg unger som de fostrer opp like bra som andre foreldre. En hel flokk med svaner kan vise seg å være lesbiske. Og som om ikke det er kontroversiell nok livsføring; egg og unger blant homofile fugler er fullt respektert.
Homofili blant dyr- og fugler er nok mye vanligere enn vi tror.
Ditt resonnement om hvem som er mest attraktiv gjenspeiler nok mer vårt syn på fuglene, og ikke deres egen verden. I en påfuglhanns øyne er nok hunnen langt mer interessant enn en annen hanns imponeringsdrakt.Morten Ree og Roar Solheim (22.08.2007)
Tilpassning
Tilpasninger kan være bestemte måter å oppføre seg på. Hvis man kommer nær fuglefamilien når ungene er klekket ut og går og beiter på bakken,kan en av de voksne fuglene pipe og flakse av gårde,og det ser ut som den har brukket vingen. Hva er den oppførselen god for?
K.M.C. (21.08.2007)
Svar:
Denne adferden er typisk for mange fugler som legger sitt rede rett på bakken. De gjør dette for å lede oppmerksomheten bort fra reiret med egg eller unger. Hvis det f.eks. kommer en rev, så spiller den voksne fuglen skadet med å dra en vinge etter seg og samtidig fjerne seg lengst mulig unna reiret, dermed tror reven at det her blir et lett måltid og overser reiret og begynner å forfølge den "skadde" fuglen som etter hvert plutselig flyr avgårde. Dermed berger den sine egg og unger og reven blir lurt trill rundt.
Morten Ree (21.08.2007)
Spørsmål:
Hei
Vet du hvor mye innsekt en svale legger i seg i løpet av et døgn? Har i kveld sittet på verandaen på gården vår og observert disse elegante flygerne og priset disse fuglene som antakelig er med på å gjøre sommerkvelden fri for innsektplage.
K. (10.08.2007)
Svar:
Svalene våre lever av insekter (delvis edderkopper) som fanges i lufta. De unngår insekter med brodd, som veps, bier og humle, og tar heller ikke biller større enn 15mm. Hvor mye insekter de fanger per dag er meget væravhengig. De samler insektene i strupesekken som en sammenfiltret næringsball som bringes til ungene. Undersøkelser gjort på taksvale av over 600 slike næringsballer veide fra 0,01-0,50 gram og inneholdt fra 1-388 insekter, gjennomsnittet var 57 insekter. Hos tårnseiler er det funnet opptil 1000 insekter i en slik næringsball. Det er klart at når den flyr inn i svermer med "luft-plankton" med åpent gap så fylles det snart opp med noen hundre!
Hvor mange insekter et par svaler bringer til reiret en dag i ungetiden vil selvsagt være betydelig. En amerikansk undersøkelse viser at på en maksimal dag for insektfangst kan et låvesvalepar besøke reir med unger 400 ganger.
Det er litt farlig å bare multiplisere tall her, men det er klart at et svalepar vil i løpet av en god dag bringe alt fra noen hundre til noen tusen insekter til sine unger.
Det sies at hvis fuglene forsvant fra vår natur så ville det gå noen få år til insektsplagen ble uutholdelig!Morten Ree (21.08.2007)
Kråke
Hvor lenge kan en kråke leve?
M. (20.08.2007)
Svar:
Den eldste kjente kråke som er ringmerket i Norge (slik at alderen var kjent da den ble gjenfunnet), ble 16 år og 3 måneder. De fleste kråker som overlever de første årene, kan derfor kanskje leve til de er 10-15 år gamle.
Roar Solheim (20.08.2007)
Spørsmål:
hei! jeg lurer på hvem fugl som hekker sist i hekke sesongen?
N. (15.08.2007)
Svar:
De aller fleste av våre fugler hekker som kjent på våren og forsommeren, men det finnes unntak. Våre havfugler, havsvale og stormsvale hekker i august, og de har lang rugetid og ungetid slik at ungene kan være i reiret helt inn på julen. Vaktel heter en sjelden fugl som kan påtreffes for det meste i store åkerlandskap, helst kornåkre over hele Sør-Norge. Den hekker fra juli-september. Og så har vi gran- og furukorsnebb som normalt hekker i februar-mars, men som også kan legge sine egg hele året, bortsett fra mai-juni.
Ellers kan en del fugler som har flere kull, f.eks. kan låvesvale legge egg i august på sitt 2. kull og dermed ha unger i reiret i september.Morten Ree (20.08.2007)
Svaler i garasjen
Hei
Vi har svaler i garasjen (vi har carport, uten dører). Det er 3 fuglunger og 2 voksne fugler. Det er en stund siden ungene forlot redet, men de oppholder seg fremdeles i garasjen. Redet har de revet ned, så det har vi kastet. Det er ekskrementer over alt, så vi har sluttet å parkere bilen i garasjen, for da må vi vaske den hver dag!! Hvor lenge kan vi rekne med at de blir i garasjen? Finst det noen gode råd om hvordan vi skal få de til å forlate garasjen?
C. (13.08.2007)
Svar:
Låvesvale heter arten som hekker "innomhus". Den var en kjent og kjær fugl rundt de fleste gårdsbruk i landet før i tiden, der den hekket inn på takbjelkene på låven. I dagens Norge så høyet blitt erstattet av silo og rundballer og bonden har låven lukket og i luftehullet står det en vifte. Dermed er låvesvala stengt ute mange steder og søker da nye plasser hvor den kan få tak over hodet, som f.eks. en carport! Låvesvale legger redet på takbjelker ofte på et av de mørkeste stedene i bygningen. Det vil være konsentrert med møkk i et område under redet. Svala ruger et par uker og ungenes reirtid er ca. 3 uker. Men svaleungene vender tilbake til redet i ca. en ukes tid for å overnatte. Hvis redet da er borte vil nok overnattingen skje mer tilfeldig og møkka bli spredt mer utover. Låvesvala kan også starte på et kull nr.2 i juli/august. Hvis svalene er uønsket så er det rett og slett å stenge av bygningen eller at man spikrer på lekter på høykant oppå de flatene på tak-/bærebjelker som fuglen bygger rede. Hvis man fortsatt vil ha svalene så kan man rigge til noe plast/presenning under redet som fanger opp møkk.
Morten Ree (17.08.2007)
Taksvale og låvesvale
Jeg har som tidligere nevnt at jeg har fostret opp en taksvale. Taksvalen kom alltid flyvende tilbake til meg så jeg ville ikke dra fra den. Jeg dro på ferie til hytta og tok med meg fuglen. Planen var at jeg skulle fore den de dagene jeg var på hytta for så å sette den ut igjen når jeg kom hjem. Han ble mer og mer aktiv og tok selv mat jeg la frem (små melorm)Jeg har foret den opp i 30 dager da den plutselig fant han et åpent vindu. Han fløy ut og siden har jeg ikke sett den. Jeg pratet med noen som sa han måtte være i et område med samme art. jeg har sett mange låvesvaler over huset. Kan han ha blitt med en flokk med låvesvaler selv om han selv er en taksvale? Vil han klare å fange insekter selv? og hvilke rovfugler er svalens fiender?
Etter 30 dager med intens oppfølging blir man glad i disse fuglene og ønsker dem alt godt. Jeg håper han fant sin plass i en flokk. Takk for svar!
K. (11.08.2007)
Svar:
En artig historie dette, og nå som svalen har fløyet ut i den store verden så blir det selvsagt mest spekalusjoner hvordan dette går. For en fugleunge er det selvsagt viktig å få den læring og erfaring som foreldrene har, men det kan selvsagt gå bra likevel. Det er viktig at den traff på artsfrender eller som du skriver, kanskje slo seg sammen med en gruppe med låvesvaler. En enslig svale kan være mer utsatt for spurvehauk, dvergfalk og kanskje tårnfalk enn hvis den kommer sammen med flere. Svalene er jo gode flyvere og ikke enkel å ta for disse rovfuglene. Svalene våre er den fuglearten som trekker lengst bort fra Norge om vinteren, med unntak av rødnebbterne. Både taksvala og låvesvala trekker helt ned til Sør Afrika på vinteren (ca.10000km en vei).
Morten Ree (17.08.2007)
Hvor drar skjærene?
I begynnelsen av august hvert år forsvinner skjærene noen dager. Har lest dette i en bok om overtro. Stemmer det? hvor drar de, og hvorfor kommer de tilbake "bustete" i nakken?
T. (07.08.2007)
Svar:
"Fanden (eller huldra) har nå sortert ut de fineste som den beholder selv, og har sluppet de styggeste tilbake til naturen igjen. Skjæra ble jo skapt av Fanden, og det på selveste skjærtorsdag, derav navnet. Derfor er de fleste bustete i nakken for tiden"!
Alternativ forklaring er myting. Det skifter mye fjær samtidig slik at enkelte partier kan være fjærløse. Dette vises spesielt godt på hodet og nedover halsen, og de ser ikke pene ut. Olsok-skjæra er omtalt i eldre litteratur. Ungene er blitt såpass voksne at de flakser rundt på egenhånd og henter mat selv, noe som letter presset på foreldrene og gjør det mulig med energikrevende fjærskifte på denne årstida. Ungene er helt uavhengig av foreldra ca 80 dager gamle, omtrent samtidig som stjertfjærene er fullt utvokste.
Skjærene er ikke forsvunnet på denne tida. Ungene er mer mobile og kullene kan (oftest) trekke seg noe unna selve hekkeplassen. Voksenfuglene i myting synes å bruke mindre energi og opptre mer anonymt enn de gjør til andre årstider.Morten Ree (13.08.2007)
Nøttekråke i Trøndelag
Hei.
Observerte et streifende eksemplar av det som utvilsomt måtte være en nøttekråke her på gården, nå i slutten av juli.
Trøndelag er ikke området dens. Er det vanlig at enkelte opptrer langt utenfor sitt vanlige område?
O.T.H. (09.08.2007)
Svar:
Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl. MEN i enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru i de Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den sibirske nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru. Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også mistanke om at arten hekker i Midt-Norge.
Morten Ree (10.08.2007)
Kråkefugler i flokk
På sensommeren og høsten observer jeg ofte store flokker av kajer og kråker. Jeg lurer på hva årsaken til at de samler seg i flokker er om det ikke er for å trekke sørover. Jeg bor i trøndelag.
K. (06.08.2007)
Svar:
Når hekkesesongen er over vil det bli et innsig av kråker fra mer marginale områder ut mot kysten og byer. Det foregår også en form for trekk fra nordlige områder mot det sørlige Norge. Kråkene og kaiene samles i betydelige antall til felles overnattingsplasser utover ettermiddag og kveld. Se lenger ned på siden på et liknende spørsmål om kråker.
Morten Ree (10.08.2007)
Kjernebiter
På en annen side fikk jeg henvisning til en epostadresse og denne siden. Har sendt spørsmålet med bilde til epostadressen fuglevennen, men setter det inn her også.
Her kommer bildet av den ene. Vi har to stykk som kommer daglig, første gang vi så de var 2 august. Har snakket med de som bodde her tidligere og de har aldri sett slike fugler før her.
De spiser solsikkefrø på fuglebrettet. Den ene er litt lysere enn den andre. Vi lurer på om dette kan være et par, og om det er Kjernebitere. Ut fra fugleboka så kan det se slik ut.
Kan nevne at vi har masse fugl her bl.a grønnsisikk, spettmeis og flaggspett. Og tillegg alle de vanlige fuglene De som bodde her før har matet fuglene hele året i 30 år, så det er masse fugl som har bosatt seg i buskene rundt huset virker det som. Det er flott å se på. Men veldig rart at de er så aktive et par meter utenfor viduet om sommeren.
F.M. (05.08.2007)
Svar:
Kjernebiter har en svært spennende utvikling og fram til 1959 var det kun to kjente hekkefunn av arten i hele Norge. Tidligere var arten beskrevet som sjelden og kun utbredt i områden rundt Oslofjorden og sjeldne observasjoner på Sørlandet. Siden 1950 har fuglen hatt en positiv vekst i bestanden og de siste 10-15 år hatt en markant bestandsutvikling. Den er nå regelmessig, men spredt hekkefugl i hele Sør- og Østlandsområde opp til og med sørlige deler av Trøndelag. Den er fortsatt sparsom på Vestlandet og meget sjelden fra Nord-Trøndelag og videre nordover. Mildere klima og stor økning i solsikkeforing bidrar sikkert positivt for vinteroverlevelsen og kan være noe av årsaken til framgangen. Men det kan også være en naturlig bestandssvingning, og her må nevnes at arten ble påvist hekkende utenfor Trondheim i 1884!
Morten Ree (10.08.2007)
Kråker
hei.
jeg bor i moss og som du vet så er det masse kråker her. siden jeg var liten har jeg blitt fortalt at kråker pleier å ha noe som heter kråke tinget, noe som gjør at di samles i svære trær og lager et skikkelig spettakkel om morgen, ettermiddag og kveld. hører kråker til odins dager også??? er masse jeg lurer på når det gjelder kråker. men begynner med dette.
hilsen tommy
M.T.F. (04.08.2007)
Svar:
Kråkefuglene har alltid vært myteomspunnet og kjent for å være kloke fugler. Kråka er utbredt over hele landet og er standfugl hos oss på de fleste steder. Men på høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge til kysstrøkene og byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.
Kråke er også kjent som en av Odins fugler, men som andre gudefugler ble den etter hvert sett på som fandens fugl, som ble regnet som trollfugl og varslet død og ulykke. Kråkefoten er også knyttet opp mot hekser og spådom. Kråka varsler også uvær, fra dette kommer det velkjente uttrykke "uværskråke"! For mer kunnskap om kråkefuglene anbefales heftet "Kråkefuglene - en del av naturens mangfold (www.naturogfritid.no)og "Fuglen i folkekulturen" (Landbruksforlaget).Morten Ree (10.08.2007)
Mange svaler
Hei, Det er en hel "flokk" med svaler som flyr over og rundt huset vårt. Hva er det de søker? Vi har nettopp lagt dekkbark på en del av uteområdet hjemme. Det er helt fantastisk å se alle de svalene på en gang, de er alt fra 8-20stk igangen.
C. (03.08.2007)
Svar:
Det er tre svalearter i Norge, taksvale, låvesvale og sandsvale. Dessuten blir tårnseileren ofte kalt svale, eller tårnsvale. Kanskje er det sistnevnte du mener. Tårnseileren har nesten utelukkende tilhold i byer og tettbebygde områder hvor den flyr i små grupper i stor fart over og mellom husene mens den lager hvinende lyder. Tårnseileren er nesten ensfarvet sort. Men det kan også være taksvaler eller låvesvaler. De har en mer uryddig flukt og ikke den farten som seilerne. De har mørk blåsvart overside og er lyse under. Både svalene og seilerne lever utelukkende av insekter som de fanger i luften. Den intense flukten som foregår nå utover sensommeren er både for å skaffe mat og lære opp årets unger til flyge- og fangstteknikk.
Morten Ree (10.08.2007)
Skadet fugl ?
En måke har sittet utenfor hos oss i ett og ett halvt døgn nå. Tror ikke den kan fly, hva skal vi gjøre ? Er i Østfold, hvor kan vi eventuelt ta kontakt for å hjelpe den stakkars fuglen ?
S. (27.07.2007)
Svar:
Det er noen dager siden ditt spørsmål kom, så muligens har måken fløyet av sted? Det er nå så seint på året at måkeungene normalt skal fly, men det kan være en ungfugl fra et omlagt kull som fortsatt mates av foreldrene, og derfor kan leve et stillesittende liv ennå. Hvis fuglen fortsatt er i området er det mulig å ringe Fuglevakta, 901 22 901, som kan sette deg i kontakt med en ornitolog i Østfold.
Morten Ree (08.08.2007)
Bli kvitt kråker
Hei. Jeg (vi) sliter med en haug kråker rett utenfor soverommet vårt. Nattesøvnen begrenses til det minimale, noe som er ganske frustrerende for en som jobber til alle døgnets tider. Det står noen bjerketrær der og det er litt skog bakenfor. Er det noe vi kan gjøre for å få dem til å trekke til andre steder?
S. (26.07.2007)
Svar:
Kråkene har faste plasser de samles på natten, og hvis dere har trær utenfor soveromsglasset hvor kråkene kommer inn på sin nattekvist, da vil det medføre et visst spetakkel. Forsøk med å skremme kråkene i form av å plassere forskjellige ting i eller ved trærne, klær eller fargebånd, kan virke, men en del skremselseffekter kan også gjøre kråkene mer støyende og mobbende. Kanskje er eneste løsning å hugge ned noen trær, men gjerne prøv ut forskjellige ting først.
Morten Ree (08.08.2007)
Taksvaler
Vi har mange reir oppunder hyttetaket og tror dette er taksvaler. Nå er det vel 8 reir der. Vi ønsker å fjerne redene for å male hytteveggen men ønsker ikke å skade fuglene/ungene. Når trekker fuglene sydover? Kan vi bare fjerne redene nå?
W.B. (06.08.2007)
Svar:
Taksvalene har normalt bare ett kull i hekkesesongen og ungene skal vanligvis ha forlatt reirene nå. Men et andre hekkekull kan forekomme, og da vil det nok være unger i redene også nå. Ungene er i redet i ca. 25 døgn. Hvis dere skal rive ned redene bør dere sjekke om de er tomme først, og kanskje dere må utsette malingen noen dager hvis det er unger der.
Morten Ree (08.08.2007)
Observasjoner fra foreplassen vår
Hei der! Viul med det første takke for en flott tjeneste dere har der, og gjerne stille noen spørsmål.
Vi har et lite tre utenfor vinduet hvor vi har hengt opp meiseboller og lagt ut brødrester og solsikkefrø. Gjennom de siste månedene har vi sett en liten kjøttmeisfamilie ale opp sine små og sett stadig flere spurver komme til. Akkurat i morges var det så mye som 15 spurver i det lille treet vårt, og jeg ble forundret over at det kun så ut til å være hunnpsurver! Jeg har også sett mange spurveunger hoppe rundt sammen med sine foreldre, og de har også alltid hunnens fjærdrakt. Hvor er alle hannungene? Skifter ungene fjærdrakt til hann etterhvert?
Forresten lurer jeg også på hvordan man ser forskjell på hann og hunn hos kjøttmeisen. Vi har lagt merke til at meisenes gulfarge varierer sterkt. Vi har sett to unger vokse opp, og den med sterkest gulfarge på brystet så ut til å være mye mer avhengig av sine foreldre enn den med en blekere farge.
A.T.O.T.Å. (03.08.2007)
Svar:
Hos de fleste spurvefugler har ungene en fjærdrakt som enten er lik hunnens drakt, eller som er mer spraglet og kamuflasjefarget. Hos gråspurvene ligner ungene hunnfuglene. Først når de kommer i første fjærskifte får ungene voksen drakt, med skille mellom hann og hunn. Hos kjøttmeisen har hannfuglen skarpere og klarere farger enn hunnen. Dessuten har den en bredere og rent sort stripe i brystet. Den sorte hetta på hodet er mer sknnende blåsvart enn hos hunnfuglen.
Roar Solheim (04.08.2007)
Frosk
Hva spiser en liten frosk?
C. (01.08.2007)
Svar:
Hei!
Frosken lever av forskjellige typer insekter.Tore Reinsborg (02.08.2007)
Svalerede
Hvordan bli kvitt et svalerede over inngangsdøren vår?
N.N (30.07.2007)
Svar:
Hei!
En stund etter at ungene har forlatt reiret kan du fjerne det, da de vil bygge nytt reir neste år. Reiret kan fungere som overnattingssted en stund etter at ungene har forlatt det, så du kan med fordel vente noen uker etter utflyging med å fjerne det.Tore Reinsborg (01.08.2007)
Skadet fugleunge
Hei! Vi reddet en liten blåmeis unge fra en katt idag. Vi trodde først at den hadde brekt en vinge, og at en ikke ville klare seg. Men nå viser det seg at den er i ganske så god form. Problemet er bare det at den er for liten til å finne mat selv, tror vi. Vi har klart å få i den noen meitemarker, litt bær og vann. Men hva skal vi gjøre videre?
T. (29.07.2007)
Svar:
Hei!
Hvis vingene er intakte, så vil den kunne ha gode muligheter til å klare seg hvis dere slipper den ut i nærområdet til der dere fant den. Den vil kunne finne mat selv i trær og busker.Tore Reinsborg (01.08.2007)
Svalepar for alltid
hei igjen. Jeg lurer så fælt på om svalepar holder sammen hele livet? Veit du noe om det?
I. (30.07.2007)
Svar:
Nei, svaler og andre spurvefugler holder ikke sammen hele livet. De finner seg nye partnere hver vår. Det er ingen ting som tyder på at de trekker sammen heller. Det er først og fremst store, langtlevende arter som svaner, gjess, albatrosser og store rovfugler hvor man vet at de samme fuglene holder sammen som par over flere hekkesesonger.
Roar Solheim (01.08.2007)
Info ang. tornskate
Hei, har en tornskate som jeg har mistanke om har hekket/hekker en plass rett rundt huset. Men har ikke sett begge foreldrene sammtidig. Er det stor sannsynlighet for at den kommer til neste år? Når pleier ungene hoppe ut av reiret ca? Pleier tornskatene dra avgårde fra hekkeplass rett etter ungene kan leve alene? Eller kan foreldrene være i området lenge etter?
mvh tornkvisten;)
T. (28.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig at tornskatene kan dukke opp igjen i samme område neste år, særlig hvis de har lyktes med årets hekking. Tornskaten er en trekkfugl som hekker relativt sent, og eggene legges som regel først i juni. Rugetiden er 14-15 døgn, og ungene forlater reiret etter 12-16 døgn. Tornskaten er blant de fuglene som forsvinner først fra landet, og allerede i begynnelsen av august kan flere ha forsvunnet sørover i retning tropisk- og sørlige Afrika hvor de overvintrer. Som regel forsvinner voksenfuglene før ungfuglene.Tore Reinsborg (31.07.2007)
Firfisle
Vi har en del firfisler i hagen og dem har fått unger så det jeg lurer på er om hvor lenge blir ungene hos moren sin?
T. (27.07.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke tilgang til litteratur som beskriver i detalj hvor lenge firfisleungene blir hos moren. Du kan lese mer om firfisla på nettstedet under:
http://no.wikipedia.org/wiki/FirfisleTore Reinsborg (30.07.2007)
Knoppsvane
i ferien var vi ved fredrikstad. der slå vi et knoppsvanepar med en helt hvit unge. det har jeg aldri sett før. hvor vanlig er det. hva kommer det av
B.Ø. (27.07.2007)
Svar:
Hei!
Normalt sett skal svaneungene være grå, og helt hvite svaneunger vil følgelig være uvanlig. Albinisme forekommer rett som det er hos fuglene, og man kan ikke se bort fra at denne svaneungen er en albino. Albinisme er et utslag av manglende fargepigmenter i fjærdrakten.Tore Reinsborg (30.07.2007)
Morten på frifot
Jeg visste at måka vår som var oppvokst i fangenskap en eller annen gang ville dra, for det var jo det som var meninga. Vi har latt Morten som vi kaller han gå mye ute, og sett han fløyet en del ganger. Men da har han alltid landet omtrent samme sted han lettet. Nå er han ca. 6 uker gammel. Da vi skulle reise bort på ferie, måtte mormor passe på han for oss. Den andre dagen Morten var på gårdsferie gikk mormor inn i 2 min mens Morten var ute alene. Da hun kom ut igjen sto han ikke der han var sett sist. Det kunne høres et skrik uten i fra som om Morten ble tatt av en hauk. Men det kan godt være noe helt annet. Ingen har sett noe til Morten siden den dagen, og vi er veldig bekymret for han. Han forsvant den 18 Juli. Bestefar har lett etter han på hele gården, men ingen tegn. Vi kom hjem fra ferie i går, og har lett litt selv også. Så lurte jeg litt på om Morten kan ha fløyet vekk fra gården deres for å prøve å finne veien hjem til oss? Eller er det helt umulig? Vi bor i en by ca 25km unna mormor og bestefar. Hva kan ha skjedd med Morten vår? Lever han? Klarer han plutselig å finne mat selv etter at vi har foret han opp i 6 uker?
Takk for hjelpen, hilsen Cindy.
C.M.A. (25.07.2007)
Svar:
Hei!
I og med at måken var ca 6 uker gammel og kunne fly, vil den nok kunne klare seg selv. Den har antagelig lagt ut på vandring og alliert seg med andre måker.Tore Reinsborg (25.07.2007)
Hvorfor ser vi ikke due unger
I våre byparker er det mange duer, men ingen due unger. Hvor er de ?
N.N (24.07.2007)
Svar:
Hei!
Dueungene forlater ikke reiret før de er mer eller mindre selvstendige, og da vil de se omtrent ut som de andre voksne duene i parken. Reirene ligger som regel inne i bygninger i nærområdet.Tore Reinsborg (24.07.2007)
Duerede i køkkenvindue i kvistlejlighed
Vi har fjernet en nybygget duerede med et æg fra vores vindue, ned i baggården. Det ser dog ikke ud til duen kan finde sin rede. Vil den finde sit æg?
M.M. (23.07.2007)
Svar:
Hei!
Hvis dua ikke finner reiret, vil den heller ikke finne eggene.Tore Reinsborg (24.07.2007)
Ned driting
Jeg syntes jeg har et stort problem med at småfuggern driter ned "alt" som er på min terasse. Det dreier seg i hovedsak om Linerle. Har dere et godt råd for å redusere dette?
K.E. (23.07.2007)
Svar:
Hei!
Hvis det hovedsakelig er linerla som gjør fra seg på terassen din, vil nok dette bare være av kort varighet. Den har sikkert hekket i nærheten, men når ungene er ute av reiret, vil de raskt forsvinne fra området. Videre trekker de ut av landet til høsten.Tore Reinsborg (24.07.2007)
Skremme vekk kråker og måker
Jeg bor i tettbebygget område på Nesodden. Kråker og måker lager et forferdelig leven om morgenen, pluss at de erter kattene våre. Kan man bruke en falsk Hubro eller noe annet for å skremme dem vekk? Jeg trenger desperat min sjønnhetssøvn!
A.K. (22.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er antagelig ikke lurt å sette ut en falsk hubro, da en slik bare vil tiltrekke seg kråker som skal mobbe den.Tore Reinsborg (24.07.2007)
Måkeunge funnet
Fant en måkeunge midt i Sarpsborg sentrum.Den virket forlatt,ingen foreldre som jeg så rundtomkring.(Vanligvis sitter vel foreldrene og følger med)Ungen hadde garantert blitt overkjørt,da den gikk rundt ute i gata)Hva gjør jeg?Den virker utrolig frisk,og spiser oppbløta brød når den går rundt på gulvet inne.
T. (22.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er blitt et ganske vanlig syn med måkeunger vandrende rundt inne i de større byene. Disse måkene er tydeligvis blitt vant til mennesker, og gjør ikke så mye skinnangrep som måker utenfor byene. Likevel vil nok foreldrefuglene våke over ungene og fôre de.Måkeunger kan fôres med f.eks. fiskerester og kattemat, men de er nærmest altetende.Tore Reinsborg (23.07.2007)
Raskaste og største fuglar
Eg har lest at vandreflaken er verdas raskaste fugl i stup, men kven er raskast i flukt (i Noreg/i verda? Har ein andre rekordar utanom stup og flukt?
Når det gjeld kva som er største fugl i vingespenn, blir eg litt forvirra. Les nokon stadar at det er kondoren, andre plassar står det albatross/gribb.
T. (22.07.2007)
Svar:
Hei!
Målt i vingespenn, er vandrealbatrossen og kongealbatrossen de fuglene som er størst. Disse kan oppnå et vingespenn på over 3,5 meter. Vi har ingen oversikt over maksimale flygehastigheter i flukt, men tranen har en gjennomsnittlig flygehastighet på 68 km/t.Tore Reinsborg (23.07.2007)
Havørn i Vestfold?
Hei! Bor like ved Presterødkilen fuglereservat i Tønsberg, og observerte i dag en rovfugl som ble forsøkt avskjært av måker.
Den seilte i sirkler, og sto av og til stille i lufta ved å flakse. Betydelig større enn måkene. Kom seilende rett over meg, men jeg hadde ikke tilgang til kikkert. Observerte den ca. 1/2 time.(mellom 12.30 og 13.30) Kunne ikke se noe hvitt på den. Det siste jeg så var at den stupte. Ble borte bak vegetasjon.
Kan det ha vært en havørn - eller hva ellers kan det ha vært?
R.C. (21.07.2007)
Svar:
Hei!
Ut fra din adferdsbeskrivelse av fuglen, har vi mer tro på at du kan ha sett ei fiskeørn eller en sivhauk. Havørna står i beste fall svært sjelden stille i lufta med flaksende vinger slik du beskriver.Tore Reinsborg (23.07.2007)
Svalepar
Hei igjen.
Holder et svalepar sammen selvom ungene er døde,vi ser bare en voksenfugl i stallen vår nå. rede datt ned der og ungene døde.Den ene voksne sitter der som rede var. hvor lang tid kan det ta for en fugl å bygge nytt rede å legge nye egg? tror du det er hunnen eller hannen som er igjen her? Takk så lenge.
I. (19.07.2007)
Svar:
Hei!
Låvesvalen bruker omtrent en uke med å ferdigstille reiret, mens taksvalen brukte gjennomsnittlig ca 10 dager på jobben. Eggene kan legges umiddelbart etter at reiret er ferdigstilt. Det er ikke godt å si om det er hannen eller hunnen som er igjen i stallen deres.Tore Reinsborg (23.07.2007)
Ender på Mjøsa
Hva slags mat spiser ender på Mjøsa, altså ferskvannsender, som stokkand og lignende? Er ute etter mat som tiltrekker ender, altså noe dem lukter på avstand.
G. (19.07.2007)
Svar:
Hei!
Ender spiser forskjellig type føde, alt etter hvilken art det er snakk om. Noen ender er spesialiserte på vegetabilsk kost (f.eks. stokkand, krikkand og brunnakke), noen på ulike typer insektlarver, bløtdyr og krepsdyr (f.eks kvinand og toppand), mens andre lever nesten utelukkende av fisk (f.eks laksand og siland). Stokkanda vil trives hvis det er mye vegetasjon i strandsonen som den kan beite i, men den kan også tiltrekkes av f.eks brød og frø som de blir fôret med.Tore Reinsborg (23.07.2007)
Ringmerket due på hustaket
Siden igår har det sittet en due på hustaket - på sammen plassen. Den ser ut til å være ringmerket - jeg ser kun det ene benet. Den reagerer ikke om jeg kommer ganske nær denne.Den må enten være tam eller syk.
Bør jeg gjøre noe?
K.Å.R. (18.07.2007)
Svar:
Hei!
Duer er generelt tamme fugler, og det kan godt hende det dreier seg om en brevdue. Vi vil ikke anbefale deg å foreta deg spesielle ting i forhold til denne dua.Tore Reinsborg (18.07.2007)