Spør en ornitolog

Gjess trekker sammen med ungene sine, i familiegrupper, mens terner og måker trekker som enkeltindivider (dvs. ungene holder ikke sammen med foreldrene sine). Trekkavstander varierer fordi fuglene kan trekke til ulike steder. Noen gjess kan overvintre i Norge, mens andre flyr helt til Spania. Terner flyr helt til Sydishavet.

Roar Solheim (06.08.2010)

NOFs styreleder Alv Ottar Folkestad kjente godt til dette begrepet. Han bor på Eiksund i Ulstein kommune på Sunnmøre. Her er svaret han ga på erleria:

"Dette er eit kjent omgrep i vårt distrikt, og eg har nesten oppfatta det som eit klassisk utslag av god, gammal, sunnmørsk pessimisme i høve til at du aldri skal gledje deg over positive teikn og hendingar i kvardagen, men ta det som eit teikn på at det ventar ein straffedom etter alle gode opplevingar:

Erleria står ikkje åleine, men høyrer saman med stareria, og det var slik at etter at dei første starane hadde synt seg på våren, så ville det kome eit tilbakefall med vinterver og ei vanlegvis kraftig snøri. Dette måtte skje ein eller annan gong i løpet av mars, for starane dukka vanlegvis opp i slutten av februar eller byrjinga av mars, alt etter om det var kyst- eller fjordlokalitet. Når den var unnagjort, kunne ein vente på linerla, som var meir fast i ankomst, nokså programmert rundt 10.-15. april. Men det var ikkje nok, for då skulle du vente på ein ny snøri før du kunne ha det minste von om at våren hadde sett seg. Det var erleria, som då måtte kome i frå midten av april til kanskje ut i førsten av mai, alt etter kor heldig du var med verstødet. Og noko skikkeleg og stabil vår kune du ikkje vente før gauken gol og terna var på plass slik fram mot midten av mai.

Men der var andre straffedomar som følgje av lettsindige småfuglar på våren også:
I Volda heitte det at like lenge som sysvorta (svarttrosten) song før Marimesse om våren (25. mars), like lenge skulle han teie etterpå (= då skulle han få straffa gjennom tilbakefall med snø og kulde)."

Magne Myklebust (13.07.2010)

De kommer tilbake til landet fra slutten av april. De store mengdene ankommer nok i første halvdel av mai. Det er faktisk flere som har reagert på at det er godt med svarthvit fluesnapper i år, så det skal bli spennende å se om de standardiserte hekkefugltellingene kan avsløre en god forekomst i 2010.

Frode Falkenberg (21.05.2010)

Det vet vi ikke, men trolig er det både styrt av hormoner i kroppen, og dagslysets lengde. Fugler i tropene (Afrika) kan kanskje merke at det er på tide å fly nordover fordi lokale matsorter blir vanskeligere å finne (årstidsvariasjoner mellom regntid og tørketid).

Roar Solheim (17.05.2010)

Da kan vi jo velge ut gjøk, sanglerke og løvsanger.

Du kan lese mer om gjøk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5507&vis=

Du kan lese mer om sanglerke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8445&vis=

Du kan lese mer om løvsanger her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9437&vis=

Magne Myklebust (06.05.2010)

Linerla trekker sørover til sine overvintringsområder i Sør-Europa og Nord-Afrika. Arten er tallrik i Saharas oaser om vinteren. Dette gjelder for linerler fra Sør- og Midt-Norge.

De nordnorske linerlene trekker i en mer østlig retning mot Tyrkia og Midtøsten. Disse fuglene kan overvintre helt sør til Etiopia og Sudan.

Du kan lese mer om linerle her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8586&vis=

Magne Myklebust (30.04.2010)

Dette har med mattilgang å gjøre. Det har blitt sagt at alt fugletrekk egentlig er næringstrekk, noe som nok i stor grad er korrekt.

Om vinteren finner mange av trekkfuglene ikke nok mat til å overleve hos oss. Derfor trekker de sørover der de finner mer mat. Insektspiserne må dra lengst, helt til Afrika for å finne nok insekter for å overleve. Ikke alle fuglearter kan nemlig overleve på bær og frø om vinteren.

Magne Myklebust (30.04.2010)

Da velger jeg gransanger! Denne arten trekker bl.a. til Nord-Afrika for å overvintre, og det er flere gjenfunn av norskmerkede gransangere vinterstid i Algerie.

Du kan lese mer om gransanger her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9438

Magne Myklebust (28.04.2010)

Det vet ingen, fordi vi har få observasjoner som kan fortelle oss om slike forhold. Vi må bare observere å forsøke å trekke slutninger ut i fra hva vi ser fuglene gjøre.

Roar Solheim (22.04.2010)

Ja, de fleste norske tjeldene trekker til Storbritannia.

Roar Solheim (22.04.2010)

Dette er antatt å være genetisk betinget. Hormoner og døgnlengde påvirker også fuglenes avreise fra vinterområdene.

Frode Falkenberg (16.04.2010)

Det er vanskelig å si, men det er kjent at fugler som er trekkende unngår (flyger over, under eller ved siden av) vanskelige værforhold. Det er nærliggende å tro at dette skjer i slike sammenhenger også. Fuglene kan også bli værfaste på samme måte som flyene i Norge for tiden. Da må de rett og slett vente til tingenes tilstand bedrer seg før de starter på en ny etappe.

Frode Falkenberg (16.04.2010)

Se tidligere svar på tilsvarende spørsmål: http://www.miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?kategori=2&offset=135&antall=10&q_id=10432

Frode Falkenberg (15.04.2010)

Du finner all den informasjonen du trenger i forhold til dette spørsmålet på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=51.

Frode Falkenberg (15.04.2010)

Ja, det er ganske mange arter faktisk. Du finner nylige observasjoner av såkalte tropikktrekkere på: http://artsobservasjoner.no/fugler/dagens.asp?artid=846. Tropikktrekkere skal per definisjon overvintre i tropene, og for de fleste av de artene du ser på observasjonslisten gjelder dette Afrika sør for Sahara.

Frode Falkenberg (15.04.2010)

Noe er det kanskje, men ikke på langt nær så mye som på høsten. Det skyldes at fuglene om høsten konsentreres mot sydspissen av Sverige før de trekker over havet. Om våren er Skagen på nordspissen av Danmark et godt observasjonssted for å se etter trekkende rovfugler.

Roar Solheim (01.04.2010)

Det varierer med artene, og om de flyr i vindstille vær eller i medvind. Noen fugler kan fly i opp mot 80-90 km i timen, men små fugler flyr kanskje ikke raskere enn 20-40 km i timen.

Roar Solheim (01.04.2010)

De fleste som trekker vekk fra Norge, gjør det fordi de ikke kan finne mat her om vinteren. Det er som regel snøen som skaper problemer, ved at fuglene ikke kommer til og kan søke næring på bakken. I snøbare vintre kan en del slike arter forsøke seg påå overvintre, og klare det.

Roar Solheim (01.04.2010)

Nå om dagen har vipene ingen problemer med å klare seg, for nå har det vært varmegrader og kraftig snøsmelting langs hele Agder-kysten i mer enn en uke. Barflekkene begynner å titte fram, og vipene klarer å finne mat på dem. De tar meitemark og småkryp på jorder og enger. Men dersom det plutselig skulle komme masse snø som blir liggende 1 uke eller mer, så vil både viper og andre tidlige trekkgjester kunne få problemer.

Roar Solheim (20.03.2010)

Fordi de ikke finner mat der det er snø om vinteren.

Roar Solheim (04.03.2010)

Siste halvdel av april vil være mest aktuell når det gjelder fugletrekket. For mer eksakte opplysninger om gode fugleplasser i Rogaland kan de lokale fugleforeningen i Stavanger og Lista kontaktes. Her er nettadressen: http://fugler.net/nofrog/lokallag.htm

Morten Ree (26.02.2010)

Det hadde vært fint om du hadde nevnt hvor i Norge dette er. Det var store mengder gråtrost som ble værende lenge ut over høsten i Sør-Norge, fordi det var så mye rognebær og andre bær å spise. Da kulda kom ved juletider, var trostene "fanget", og det var mange steder store gråtrostflokker å se. Så derfor er det ikke så rart at du ser gråtroster nå i vinter. Hvis det er lite bær om høsten, pleier de fleste gråtrostene ganske raskt å ntrekke ut, og svært få overvintrer.

Roar Solheim (02.02.2010)

Dette varierer ekstremt mye fra art til art. Noen fugler flyr bare kortere strekninger mellom hver hvile og spisepause under trekket, mens andre (vadefugler) kan doble sin kroppsvekt med å legge på seg fett, og fly opp mot 6000 km eller mer i ett strekk uten pause!!

Roar Solheim (11.01.2010)

Siste avsnitt i linerleomtalen i Norsk Fugleatlas omhandlet trekkforhold: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=113

Frode Falkenberg (08.01.2010)

De voksne havørner og kongeørner (minst 5-6 år gamle) holder seg stort sett i sine hekkeområder hele året. De unge fuglene streifer mye omkring og har et trekk i sørlig retning samt mot kysten. Sørlige deler av Sverige og delvis Norge har ganske mye unge ørner i vintersesongen som kommer fra både nordlige Finland, Sverige og Norge.
Fiskeørnen, som tilhører en annen familie enn de to nevnte ørnene våre, er trekkfugl og reiser i september til Afrika og er tilbake på hekkeplass i mai/juni.

Morten Ree (06.01.2010)

Det finnes det mange ulike teorier om, og svaret avhenger også av hva slags fugler det er snakk om. Store fugler som lever lenge kan lære trekkveier av sine foreldre, og kjenne igjen ruta fra år til år. Andre finner veien ved hjelp av stjernebilder, jordmagnetisme og muligens andre hjelpemåter. Det er også en mulighet at fugler og dyr kan være utviklet med en form for "GPS" som knytter dem direkte opp mot sitt fødested? Men dette med fugletrekk er et av naturens mysterier som ingen har en helt god forklaring på. Ta for eksempel gjøken. Den legger som kjent egg i andres reder og de voksne gjøkene trekker ut av landet lenge før sine barn. Men likevel flyr ungene til det tropiske Afrika, akkurat der hvor de voksne gjøkene dro en månded tidligere!!

Roar Solheim og Morten Ree (31.12.2009)

Fuglene begynte neppe å trekke sørover, derimot begynte en del fugler i sydlige egne (tropiske arter) å trekke mot nord om sommeren for å utnytte de store insektmengdene som finnes i nordlige strøk om sommeren. Helt siden fuglene begynte å fly har de forflyttet seg til de stedene der det er god tilgang på mat, så dette er en egenskap som er like gammel som fuglene. Under siste istid var trekkavstandene for tropeflyttrene mye kortere. da trakk de kanskje bare fra Nord-Afrika til nord for Middelhavet. Derfor har trekkavstandene endret seg enormt i løpet av de siste 10.000 årene. Fuglene svarer raskt på endringer i miljøet

Roar Solheim (26.12.2009)

Stær og troster har drøyet lenge med å trekke i høst. Dette har sannsynligvis sammenheng med at det er så mye bær å finne. Spesielt rognebær er det godt med, og da holder fuglene seg i landskapet til de har spist opp bærene!

Roar Solheim (16.11.2009)

Nei, spurvefugler kan ikke hvile på vannet. Det finnes forøvrig flere teorier om hvordan slike fugler klarer å komme seg helt over til Europa fra Nord-Amerika. En ting er sikkert, og det er at en del kommer med skip. Så lenge de finner mat og vann ombord så kan de leve i ukesvis på en båt, for så å hoppe av når de nærmer seg land. Denne transporten forklarer nok ikke den fullstendige forekomsten av slike fugler. Om fugler er på trekk i Nord-Amerika, og kommer borti spesielle værsystemer, så kan de rett og slett bli blåst ut av kurs, og strever seg for eksempel over til Europa. Det er også noe som heter jet-vinder. Når fugler kommer inn i slike vinder, vil de få en unormalt høy hastighet, og kan la seg drive med vinden til de når land.

Frode Falkenberg (13.11.2009)

Løvsanger og heipiplerke. Les mer om de her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Frode Falkenberg (10.11.2009)

Det har vært dårlig med fluesnappere mange steder i lavlandet i Sør-Norge. Dette KAN ha sammenheng med klimatiske endringer. Hvis våren kommer tidligere, må fluesnapperne fly lenger mot nord, eller høyere mot fjellet, for å treffe akkurat riktig utviklingstrinn på trærnes bladspretting. Dette er avgjørende for at fluesnapperne skal finne insekter og sommerfugllarver til sine egne unger. Disse insektene lever på bladverket. Hvis våren har kommet for langt når fluesnapperne ankommer, klarer de ikke å finne nok mat til ungene sine. Derfor vil trolig fluesnapperbestanden gradvis forskyves lenger mot nord når klimaet blir mildere og våren kommer tidligere. I Nederland har fluesnapperen nesten forsvunnet som hekkefugl, så det er nok noe som skjer med denne arten for tiden.

Roar Solheim (11.10.2009)

De somlever ved innsjøer som fryser til om vinteren, må trekke vekk fordi det da ikke blir mat å finne. Fugler som lever ved innsjøer lenger mot syd, er ikke nødvendigvis trekkfugler.

Roar Solheim (04.10.2009)

Sanglerkene er trekkfugler, selv om enkelte individer kan overvintre lengst sørvest i Rogaland (og kanskje også på Lista).

Roar Solheim (01.10.2009)

Det kan være at disse har flydd f. eks. opp mot Tyrifjorden. I alle fall skal de neppe særlig langt i nordlig retning - de skal til syvende og sist nedover mot Danmark.

Roar Solheim (30.09.2009)

Vipene begynner gjerne høsttrekket allerede fra slutten av juli. Da er det ofte ikke-hekkende fugler, ettåringer og individer som har mislyktes med årets hekking, som starter på turen sørover. Hovedttrekket er seinere. Vipene samles gjerne på seinsommeren før de trekker sørover. Da oppsøker de gjerne rike områder i kulturmark eller ved kysten. I denne perioden forsvinner nok mange fugler fra sine hekkeplasser, men oppholder seg altså fortsatt i Norge.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

De trekker på denne tiden, men trekket foregår over lengere tid. det vil si at linerlene starter ikke samtidig over hele Norge. Drfor kan enkelte individer drøye mye lenger ut på høsten enn andre før de starter. Noen kan faktisk være så sene at de opplever frost før de skjønner at "nå er det alvor!".

Roar Solheim (20.09.2009)

Nei, dette er ikke grågås, men kortnebbgjess. I august-september flyr tusener av kortnebbgjess sørover fra Svalbard, og da ser en ofte disse flokkene over innlandet. Noen ganger lander de og hviler på Mjøsa om natta, eller på andre innlandssjøer. Kortnebbgjessene har veldig karakterristiske, tostavelses kaklelyder.

Roar Solheim (20.09.2009)

Linerler trekker helt til Afrika, men det er ikke godt å si hvor langt sør fugler fra et bestemt distrikt flyr. De fleste trekker nok sør for Sahara. Linerlene flyr ikke i ett strekk - til det har de for lite opplagsnæring på kroppen. De flyr nok i etapper, og spiser seg opp på hvilestedene. Småfugler som linerler kan leve opp mot 8-10 års alder når de først har klart seg gjennom sitt første leveår.

Roar Solheim (20.09.2009)

Ja, det bør de absolutt kunne klare. Svalene kan ha to kull i løpet av sommeren, og siste kull kan være ganske sene. Både taksvaler og låvesvaler kan faktisk drøye med å trekke til slutten av september, og noen ganger til sent i okrober!

Roar Solheim (14.09.2009)

I september og til begynnelsen av okrober er det generellt gode forhold for å se etter trekkende rovfugl, vadefugl og spurvefugler på Lista.

Roar Solheim (14.09.2009)

Både ja og nei. Taksvaler hekker i kolonier, og slike kolonihekkere kan plutselig flytte til et nytt sted fra ett år til et annet. Taksvaler, sandsvaler og terner kan gjøre dette, og det kan ha sammenheng med at det er positivt å komme vekk fra gamle reirparasitter (lopper og lusfluer) som gjemmer seg i reirene, samt at et nytt kolonisted er tryggere mot egg- og ungespisere. Hos mange trekkfugler vender hanne oftest tilbake til det gamle hekkestedet, mens hunnene flytter mer på seg. hos andre arter er det motsatt (f. eks. hos ender er det hunnene som er mest stedtro). Ringmerking og satelitttelemetri er de beste hjelpemidlene til å gi svar på disse spørsmålene.

Roar Solheim (21.07.2009)

I hele verden finnes det 82 arter i svalefamilien. Av disse er tre hekkefugler i Norge: taksvale, sandsvale og låvesvale.

Vi har lagt artsomtalene i boka Norsk fugleatlas (1994) ut på våre nettsider. Her finner du mer informasjon om våre svaler:

Taksvale: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8511

Sandsvale: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8462&vis=

Låvesvale: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8494&vis=

Magne Myklebust (06.07.2009)

Dette har ikke ett riktig svar! Folk forbinder ulike fugler med våren, alt etter hvor i landet de bor. Langs kysten er det noen steder tjelden, andre steder ternene. I innlandet kan det være de første stærene, vipene, bokfinkene eller linerlene, kanskje også låvesvalene.

Roar Solheim (16.06.2009)

Nei, ikke når det er vinter her i nord - da er det jo sommer på den sydlige halvkula. Ternene flyr ikke inn på den islagte delen av antarktis, men jakter krill og småfisk langs iskanten. Det er næringstilgangen som er grunnen til forflyttningen, ikke kulda. Fugl kan tolerere mye kulde dersom de bare har bra tilgang på mat.

Roar Solheim (11.06.2009)

Det KAN de ha, uten at jeg kjenner til det med sikkerhet. Men forholdet er slik at vadefuglene under vårtrekket haster ganske fort av sted for å komme raskt til hekkeplassene. Om høsten er det mest ungfugler du ser under trekket. Da tar de seg gjerne god tid til å ete seg feite før de krysser havstrekninger under trekket. Derfor ser du lettere vaderne om høsten enn om våren.

Roar Solheim (10.06.2009)

Trekkende fugler har nok startet der det er enklest å bo hele året. For fuglene som trekker til Afrika, så har de nok i utgangspunktet vært tropefugler som har fløyet mot nord i sommerhalvåret for å hekke. Disse fuglene har strukket trekkavstandene sine enormt i de få tusen årene som har gått etter siste istid. Dengang trakk de kanskje bare fram og tilbake over Middelhavet.

Roar Solheim (26.05.2009)

Det er innlysende at insektspisende fugler ikke kan være i Norge om vinteren, men hvorfor flyr de fra Afrika og hit nord for å hekke? Svaret ligger i at insektproduksjonen er så enorm når du kommer mot polarsirkelen (24 timer med lys, plantevekst hele døgnet og dermed masse insekter). Selv om det koster i form av fare for å dø under trekket, så er gevinsten i antall unger fuglene kan fø opp større enn hvis de skulle hekke i Afrika. Fordi vinterne er så strenge i nord, er det heller ikke på langt nær så mange andre dyr som kan spise fuglenes egg og unger i nord, som det en finner i tropene. Når utbyttet er større enn kostnadene, ja da velger fuglene den løsningen som gir flest unger på vingene.

Roar Solheim (26.05.2009)

Flere måker trekker mot kysten, eller sydover ut av landet. Det er derfor ikke så underlig at du ikke ser så mye til dem om vinteren der du bor.

Roar Solheim (26.05.2009)

Jeg tror det er mer sannsynlig at du har sett en våk. Både musvåk og fjellvåk kan komme trekkende fra syd, selv om det er veldig seint på våren for slikt trekk. Det kan også tenkes at dette har vært en kjerrhauk (f. eks. en myrhauk hann). Det er ikke mulig å si sikkert hvilken art dette være ut i fra den knappe beskrivelsen. Men det er i alle fall ikke noen ørnunge. Fuglen har temmelig sikkert kikket etter en landingsplass. Oljeinstallasjoner og båter utnyttes ofte som hvileplasser under kryssing av slike havstrekninger.

Roar Solheim (21.05.2009)

Rødnebbternene flyr nok lengst. Låvesvaler overvintrer i Sør-Afrika, mens rødnebbterner flyr helt ned mot poliskanten mot Sydpolen, og det er lenger. Rødnebbterner hekker så langt nord som på Svalbard, så disse fuglene flyr adskillig lenger enn låvesvalene.

Roar Solheim (17.05.2009)