Spør en ornitolog

Ternene trekker sydover i slutten av august. Makrellterner og rødnebbterner trekker langs kysten av Afrika helt ned til Antaktis, hvor de bl. a. jakter krill.

Roar Solheim (31.12.2008)

Dette har trolig dreid seg om lunder som kommer inn til spesielle fuglefjell langs kysten for å hekke. På flere steder har folk tradisjon for å se etter lundene på en bestemt dato, for fuglene kommer inn til land nesten til samme tid hvert år. Trekkfugler fra syd kommer aldri på EN bestemt dato, de kommer gjerne over kortere eller lengere perioder.

Roar Solheim (25.12.2008)

Gjessene kan komme opp i hastigheter over 100 km/t. En hvitkinngås som fløy fra Skottland til Stavanger brukte 8 timer, noe som gir et gjennomsnitt på 100 km/t. (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=171)

Grågåsa trekker via Danmark og videre til Nederland. Hvis vinteren er relativt mild kan mye gjess bli i Nederland, men ofte vil de trekke videre direkte ned til Spania, evt. med mellomlanding i Frankrike.
Grågåsa kan bruke lang tid på å nå sitt endelige mål i Spania, ettersom den kan tilbringe lang tid på rasteplasser både i Norge og videre ned gjennom Europa. Enkelte grågjess kan også overvintre langs kysten av Sør-Norge.
Les mer om grågås her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3435

Morten Ree (19.11.2008)

Det er vel ikke noen liste tilgjengelig med oversikt over våre trekkfugler. Mange av våre hekkefugler har et sammensatt mønster hvor noen prøver å overvintre mens andre trekker ut. Andre er typiske streiffugler, mens det sier seg selv at arter som lever utelukkende av insekter så må de trekke til varmere strøk.

Hvis du går inn på nedenstående link fra Norsk Fugleatlas så vil du få en beskrivelse av hver enkelt fugl og om de er stand-, streif- eller trekkfugl.

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (30.10.2008)

Taksvalene overvintrer i Afrika sør for Sahara, men vi har svært få gjenfunn av taksvaler ringmerket i Norge. Derfor er taksvalenes vinterområder mye dårligere kjent enn f. eks. låvesvalas vinterkvarterer.

Roar Solheim (14.10.2008)

Ulike arter gjør forskjellige ting. Sildemåker trekker f. eks. sørover, mens gråmåker og svartbak blir. Måkefugler trekker vekk fra snø og is, følgelig er det få måker i innlandet om vinteren.

Roar Solheim (15.09.2008)

Hei!
Trekkfugler finnes i hele verden. F.eks vil det kunne finnes fugler langs Australias kyster som hekker i og rundt Antarktis.

Tore Reinsborg (04.06.2008)

Hei!
Fuglene flyger i V-form for å minske luftmotstanden.

Tore Reinsborg (21.05.2008)

Hei!
Mange av de skarvene dere ser om vinteren hekker lenger nord i landet, og forsvinner følgelig når våren kommer. Det hekker imidlertid noen par i Rogaland også, og da gjerne på skjær i den ytre skjærgården, f.eks Raunen. Hvis du følger nettlenka under, vil du kunne mange forskjellige fuglebøker:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!B!Drik!FB!&rstadv=J

Tore Reinsborg (21.05.2008)

Hei!
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (15.05.2008)

Hei!
Større fugler som gjess og traner kan fly meget høyt, men flygehøyden vil begrense seg til et nivå som ligger innenfor det som er mulig i forhold til oksygenopptaket. I stor høyde blir lufttrykket så lavt at fuglene etterhvert vil få problemer med å ta opp oksygen. Mange arter har av bla. denne årsak et svare strev med å trekke over f.eks Himalaya som ligger 6000-8000 moh.

Tore Reinsborg (15.05.2008)

Hei!
Fugletrekket er i stor grad nedlagt i deres gener. Dvs at de kan f.eks starte trekket i forhold til daglengde og temperatur i overvintringsområdene. De er mao kodet til å starte trekket ved et gitt tidspunkt.

Tore Reinsborg (15.05.2008)

Hei!
Det er ikke uvanlig å se svarthvit fluesnapper i begynnelsen av mai i Sør-Norge, da de første ankommer i månedsskiftet april-mai.

Tore Reinsborg (15.05.2008)

Hei!
Fuglene flyr i denne formen for å minske luftmotstanden, og med det sparer de energi.

Tore Reinsborg (15.05.2008)

Hei!
Ved dårlig vær som snøfall og kraftig vind vil fugletrekket stoppe opp, samt at fugler som har ankommet fjellheimen vil trekke ned i lavereliggende strøk. Det kan være en kombinasjon av dette som har ført til den kraftige ansamlingen i år.

Tore Reinsborg (14.05.2008)

Hei!
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (14.05.2008)

Hei!
I april vil særlig trostefugler kunne synge iherdig i sene kveldstimer, men også gjerdesmetten. Av aprilsangere kan nevnes f.eks svarttrost, måltrost og rødstrupe. I tillegg har vi arter som kattugle og perleugle.

Tore Reinsborg (14.05.2008)

Ja, dette er helt vanlig. For ca 30 år siden ankom svarthvitfluesnapperen Østlandet omkring 10.-12.mai, men i dag er ankomsttidene forskjøvet nesten 2 uker tidligere. Allerede omkring 16.-20. april kan de første fluesnapperne dukke opp på Sørlandet. I år var de likevel senere, og de første ble sett omkring 1. mai. Ennå er det få fluesnappere å se og høre, så enten er de veldig sene i år, eller så er det få fugler som har overlevd vinteren i Afrika.

Roar Solheim (05.05.2008)

Våre trekkfugler som overvintrer i Europa har nok de siste 20-30 år blitt påvirket av mildere klima noe som fører til at de drar nordover tidligere enn før. Kortnebbgåsas velkjente ploger kan man faktisk se på himmelen i disse dager, over en måned tidligere enn for få tiår siden. Ellers så vil trekkfuglene først ha tilhold i sørlige deler av landet og langs kysten, mens de forflytter seg innover landet etter hvert som snøen forsvinner. Dermed kan de ved tidlig vår dukke opp mye tidligere enn året før. Likeså kan man i snørike vintre i fjellet se typiske fjellfugler som brushane og heilo holde til i åkerlandskapet i lavlandet i påvente av barmark i fjellet.

Morten Ree (10.04.2008)

Fuglene trekker til omtrent samme tid hvert år, men kan møte på styggvær på turen eller få ekstra gode trekkforhold som gjør at det ofte vil bli et avvik på noen dager fra år til år. Dessuten har man etter de siste års mildere klima opplevd at fugletrekket, spesielt for de arter som overvintrer i Europa, har blitt tidligere og tidligere for hvert år. Når det gjelder grågåsa så er ankomsten ca. 2-3 uker tidligere enn for 20-30 år siden.

Morten Ree (10.04.2008)

Allerede først på april kan linerla dukke opp i sørlige deler av landet, men hovedtyngden av linerlene dukker opp i siste halvdel av april, litt etter hvor du bor i vårt langstrakte land. Linerla er en kjent og elsket fugl blant mange, sirlig, elegant, menneskevennlig og tillitsfull som den er, der den tripper grasiøst og nikker med hodet, mens den vipper med sin lange stjert. Danskene kaller linerla for "Hvid vipstjert", som er et treffende navn.
Linerla overvintrer i Middelhavsområdet, Nordøst i Afrika og Nordvest i Asia. Sørligste gjenfunn av norske ringmerkede linerler er Egypt.
Arten har sin hekkeutbredelse over hele landet, særlig i tilknytning til kulturmark og bebyggelse, men også ved vassdrag helt opp til vierregionen. Den har sine reir i forskjellige hulrom i og ved bebyggelsen, i steinrøyser og lignende. Den kan også hekke i fuglekasse hvor halve fronten er åpen.

Morten Ree (10.04.2008)

Svært mange av sangsvanene fra nordlige deler av Skandinavia og Russland overvintrer i Sør-Norge, både ved kysten og i åpne vann og vassdrag i innlandet. Etter at elva Orkla ble utnyttet til kraftproduksjon så steg temperaturen i vannet slik at den sjelden fryser til is som tidligere. Dette har ført til at vi årlig har noen titalls sangsvaner i elva vinterstid. Disse tar ofte noen avstikker rundt om og kan for så vidt påtreffes hvor som helst i området i vinterhalvåret.
Sangsvanen har for øvrig hatt en markant økning i hekkeutbredelse de siste 50 år, og hekker nå flere steder i Sør-Norge, noe som ikke var tilfelle tidligere.

Les mer om sangsvanen her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=154

Morten Ree (10.04.2008)

Svalene drar svært langt avgårde om vinteren. Låvesvale og taksvale overvintrer i Sørlige Afrika og har en reise på ca. 10-11000 kilometer en vei. De fleste gjenfunn av skandinaviske fugler er gjort i Sør-Afrika. Sandsvala drar ikke fullt så langt og holder til i det Østlige Afrika om vinteren, en reise på 5-6000 km. De fleste skandinaviske sandsvaler forventes å være i Senegal.
Les mer om svalene på Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (10.04.2008)

Tjelden overvintrer på Østkysten av England og i Vadehavet i Tyskland og Nederland, noen overvintrer også langs norskekysten. Dermed blir det ikke så mange mil å fly for tjelden under trekket, kanskje et sted mellom 200-2000 km alt fra hvor den er fra i Norge. Tjelden har sannsynligvis en fart på rundt 50 km i timen under trekket. Det er en av de første trekkfugler som ankommer landet (februar/mars).
Tårnseileren overvintrer i det sørlige Afrika og har dermed en reise på 10-12 000 km en vei. Den kan ha en fart på rundt 100 km i timen under trekket. tårnseileren er en av de siste trekkfugler som ankommer landet (mai).

Les mer om tjeld og tårnseiler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (03.04.2008)

Sanglerka er en av de første trekkfuglene som ankommer Norge om våren. Du kan finne ut når og hvor sanglerkene ankommer på denne siden: http://www.fuglevennen.no/data/ut/by/natur/bn2/?or_id=474&send=Vis. Legg gjerne inn dine egne observasjoner også.

Frode Falkenberg (12.03.2008)