Spør en ornitolog

Vipa er som våre andre vadefugler, så snart hekketiden er over og ungene er på vingene så starter mange trekket sørover. Allerede i slutten av juni kan de første forlate landet, men hovedtrekket er i juli/august. Hos oss overvintrer også mange viper, spesielt på Sørvestlandet, men er registrert langs hele vår kyst vinters dag. Vipene overvintrer langs kysten på De Britiske øyer, Frankriket, Spania og Portugal. Om de er rask til å stikke fra oss etter hekking så er de også raskt tilbake. Vipa er sammen med stæren den første trekkfugl som dukker opp, som regel i februar/mars.
Les mer om vipa her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=236

Morten Ree (09.11.2007)

Våre "småmaker", fiskemåke, krykkje og hettemåke er alle trekkfugler, det er bare stormåkene, svartbak og gråmåke som blir igjen i landet på vinteren, og noen få fiskemåker og hettemåker blir igjen på Vestlandet. Fiskemåkene er på vinteren i Nordsjøområdet fra Danmark til Storbritannia og den engelske kanal. Noen få kan trekke så langt som Portugal. Hettemåkene er i samme områder som fiskemåkene, for det meste på De Britiske øyer, og noen få spredt nedover kontinentet. Krykkja trekker langt fra hekkeområdene og kan på vinteren være spredt over store områder av Nord-Atlanteren, helt fra Marokko og Azorene til Grønnland og Newfoundland. Noen få kan også oppholde seg i norske farvann.
Les mer om måkene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (02.11.2007)

Løvsanger er Norges mest vanlige fugl og den er også en trekkfugl. Den holder til i Sørøst-Afrika og rundt Guineabukta på vinteren.
Andre vanlige norske trekkfugler:
bokfink- Vest Europa og De Britiske øyer, noen overvintrer
linerle- Sør Europa, Nord Afrika og Midtøsten.
stær- De Britiske øyer og Vest-Europa
låvesvale- Sør-Afrika og andre land sør for Sahara
svartkvit fluesnapper- Vest-Afrika, nord for ekvator
gråtrost- De Bristiske øyer og Sørvestlige Europa
grågås- Nederland og Spania

Les om alle de andre norske trekkfugler i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (31.10.2007)

Ei trekkrute er den veien som fuglene bruker vår og høst når de reiser fra/til sine hekkeområder. De fleste av våre hekkefugler er trekkfugler, de drar til sørlige strøk på vinteren. Mange drar til Afrika, andre til Sør-Europa, noen få til Asia. Noen arter trekker i flokk, mens andre trekker hver for seg. Hos noen fuglearter er trekkruten svært lik hvert år, mens hos andre arter kan den være litt mer tilfeldig. Underveis har de også noe vi kaller rasteplasser, steder hvor de finner mye mat slik at de makter å fortsette på sin reise, f.eks. store våtmarksområder.
Les mer om fugletrekket her:
http://www.imv.uit.no/trekkfugl/FUGLETREKKHVA.HTML?%20.html

Morten Ree (26.10.2007)

Svaret er helt klart nei. Men fugl på avveier kan jo dukke opp hvor som helst, i så fall er rødhalsgås en viss mulighet, ettersom vi har et titalls funn av den under trekket, mest i Trøndelag.

Morten Ree (24.10.2007)

Fiskeørn er en innlandsfugl knyttet til innsjøer og vassdrag. På grunn av at det meste av sommerens leveområder blir islagt om vinteren, så må fiskeørnene dra sørover. De fleste drar helt til tropisk Vest-Afrika, mens noen få holder til i vestre Middelhavsområdene på vinteren. I forbindelese med et prosjekt på fiskeørn i Nord-Trøndelag i sommer, så ble tre unger utstyrt med radiosender. Dette gjør det mulig å følge deres trekkruter på internett.

Følg fiskeørnas trekk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=226

Les mer om og se utbredelseskart for fiskeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=31

Morten Ree (18.10.2007)

Det er rødnebbterna som har det lengste kjente trekket av alle fugler. Noen av disse kan reise helt fra sine nordligste hekkeområder i de Arktiske strøk (Svalbard/Jan Mayen) og til utenfor sørlige Afrika og i Antarktis. Altså nesten fra "pol til pol", en distanse opp mot 17500 kilometer hver vei. Av andre langtrekkere så kan vi nevne svalene våre og tårnseileren som har tilhold i det sørlige Afrika på vinteren, en distanse på rundt 10000 kilometer hver vei.

Morten Ree (16.10.2007)

Kortnebbgjessene trekker sørover omtrent midt i september. Da blir de sett og hørt fra Trøndelag nedover Østlandet og helt ned til Grimstad langs Agderkysten.

Roar Solheim (08.10.2007)

En stor del av spurvehaukene trekker ut av landet om høsten, spesielt ungfuglene. De drar helst til Danmark, Storbritannia og Frankriket. En god del av de voksne fuglene blir tilbake og kan ofte observeres ved foringsplasser hvor de livnærer seg av småfugl. Antallet voksne fugler som blir i hekkeområdet vil variere ut fra de værmessige forhold og tilgangen på mat. Hvis vi tar utgangspunkt i en vinter med masse frø og bær i skogen så vil det være tusenvis av trost, sidensvans, sisik og korsnebb tilgjengelig for spurvehauken, og mange vil overvintre.

Les mer om spurvehauk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=179

Morten Ree (02.10.2007)

Fuglene som trekker i flokk vil skifte på hvem som leder an. En av grunnene for at fugler trekker i flokk og at noen arter danner plogform, er jo nettopp for å gjøre trekket lettere ved å minske luftmotstanden for de som kommer bak. Det blir som syklistene i Tour de France, de skifter på å ligge foran.

Morten Ree (27.09.2007)

Dette spørsmålet er en gjenganger og hvis du søker på "trekkfugler" i søkefeltet får du se alle svarene.

Morten Ree (21.09.2007)

Se svaret på siste besvarte spørsmål eller søk på ordet "trekkfugler" i søkefeltet.

Morten Ree (21.09.2007)

Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (21.09.2007)

Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (19.09.2007)

De fleste norske hekkefugler er trekkfugler. Dette er på grunn av at vi har et hardt klima, med en lang vinter, og ettersom mange fuglearter lever av insekter så må de til varmere strøk på vinteren. Rundt en innsjø vil det være masse insekter å finne på sommeren, men på vinteren fryser vannet og marken rundt blir frosset og snødekt og dermed blir kun våre standfugler tilbake. F.eks. meisene som på sommeren lever av insekter, men som på vinteren går over til å spise frø.

Morten Ree (07.09.2007)

Ja, den som hadde visst det. Dette var et omfattende spørsmål og det er vanskelig å vite helt sammenhengen, men sur nedbør og reduksjon i ozonlaget er veldig uheldig for alt på vår kjære jord.
Når det gjelder svalene og den tilbakegangen som har vært de senere år så skyldes dette flere forhold. Svalene overvintrer i de sørlige Afrika og der foregår en massiv sprøyting av gift i store våtmarksområde for å forhindre spredning av malaria. Dette er en katastrofe for svalene våre som lever av insekter i disse områdene på vinteren. Svalene er ganske avhengig av våtmark (bekker, sumper, tjern m.m) ettersom de fanger insekter ved slike steder. Våtmark er en truet naturtype flere deler av verden pga. drenering, kanalisering, igjenfylling osv. Svalene trekker hele 10000km (Norge-Sør Afrika) høst og vår og hvis da viktige våtmarksområder hvor de har sine faste rasteplasser forsvinner, så vil de ikke klare hele trekkveien og dermed dø. Det blir som å fjerne flere viktige flyplasser rundt om i verden slik at flyene ikke kan gå ned å fylle drivstoff, de vil til slutt falle ned. Også her i Norge er våtmark nå vår mest truede naturtype. I tillegg har det skjedd endringer i gårdsdriften i Norge slik at f.eks. låvesvala har problemer med å komme seg inn i driftsbygningene hvor den har sine reir. Det er nesten slutt på gammedagse høylåver med åpne porter og store luftehull i veggene. Nå er det silolegging og fjøsportene er stengt og i luftehullene er det plassert elektriske vifter. Det er også blitt mindre insekter i kulturlandsskapet ved at husdyrene er mindre ute enn før, det brukes kjemiske midler i dyrkeprosessen som gir dårligere levekår for insektproduksjon. Les mer om svalene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (06.09.2007)

Myrsnipa er først og fremnst en fjell- og tundraart i Norge. du ser artens norske hekkeutbredelse på dette kartet:; http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=126&vis=kart

Lavlandspopulasjonene i Sør-Norge har gått dramatisk tilbake i løpet av siste halvdel av forrige århundre, og regnes som truet i Norge.

På trekk sees flokker langs hele norskekysten. Dette er fugler både fra Norge og lenger øst.

Frode Falkenberg (04.09.2007)

Løvsangeren lever av insekter, larver og edderkopper. Den smyger raskt omkring i busker og trær og snapper innsekter med sitt smale og spisse nebb. Den kommer til til Norge fra slutten av april og utover mai, og reiser igjen i september. Den drar da helt til tropiske og sørlige deler av Afrika hvor den kan finne insekter mens vi har vinter. Du kan lese mer om løvsanger ved å gå inn på våre hjemmesider www.birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=119

Morten Ree (04.09.2007)

De fleste norske hekkefugler er trekkfugler. Dette er på grunn av at vi har et hardt klima, med en lang vinter, og ettersom mange fuglearter lever av insekter så må de til varmere strøk på vinteren. Rundt en innsjø vil det være masse insekter å finne på sommeren, men på vinteren fryser vannet og marken rundt blir frosset og snødekt og dermed blir kun våre standfugler tilbake. F.eks. meisene som på sommeren lever av insekter, men som på vinteren går over til å spise frø.

Morten Ree (04.09.2007)

Vadefugler er en gruppe fugler som har tilhold langs vann, elver, myrområder og i hele tatt der det er såkalt våtmark. De har lange bein og de fleste et forholdsvis langt nebb. De mest kjente vadefuglene hos oss er tjeld, heilo, vipe, strandsnipe, storspove, enkeltbekkasin, rødstilk med flere. De leter etter mat i det på marken ofte i det våte element og lever av insekter, mark, bløtdyr, krepsdyr med mere.
Hos oss er vaderne sommergjester. Noen trekker til det vestlige og sørvestlige Europa på vinteren, mens andre arter drar helt til Afrika.

Morten Ree (29.08.2007)

Makrellterne og rødnebbterne har de lengste trekkveiene av alle fugler - fra våre breddegrader (og fra Svalbard), og helt til rundt Sydpolisen! Ned på høsten, og opp igjen på våren. Men de flyr neppe oppe i jetstrømmene - ternene flyr mye nærmere havoverflaten. De eldste kjente norsk-ringmerkede ternene ble 25 år (makrellterne) og 21 år (rødnebbterne).

Roar Solheim (20.08.2007)

Hei!
Det er mange arter som kommer til Norge i løpet av våren, og som forlater landet igjen om høsten. Dette inkluderer i særlig grad insektspesialistene som kun finner næring her til lands i sommerhalvåret. Blant disse finner vi mange arter sangere, fluesnappere, svaler, tårnseiler, piplerker, erler og trostefugler.

Tore Reinsborg (07.06.2007)

Hei!
I Norge er området Lista-Jæren blant de stedene som det registreres flest fugler på trekk. Her registreres mye fugl, da disse områdene er det første landområdet fuglene møter etter å ha fløyet over Nordsjøen/Skagerak på vårtrekk. Motsatt ender mye fugl her da det blir det siste landområdet fuglene møter på høsttrekket. Også på Jomfruland, Telemark og Mølen, Vestfold registreres mye trekkende fugl i Norge.
De største trekkbevegelser av fugl foregår langs kystene av alle kontinentene i verden, og større ansamlinger vil skje på landtunger og øyer hvor det blir åpent hav i fortsettelsen av trekkruta.

Tore Reinsborg (04.06.2007)

Svalene trekker til tropiske strøk. Låvesvalene trekker faktisk helt til Sør-Afrika. Taksvalene flyr også til Afrika, men her mangler gjenfunn av ringmerkede fugler, så eksakte trekksteder er ikke godt kjent. Hvordan de finner veien, er ikke skikkelig klarlagt. En kombinasjon av læring fra voksne fugler, bruk av jordmagnetisme, stjernehimmel og læring av kjente landemerker, er sannsynlige hjelpemidler for de fleste trekkende fuglearter. Har de først vært gjennom én trekksesong, så husker de både oppvekststed og vinterkvarter fra forrige sesong.

Roar Solheim (18.05.2007)

Hei!
Mange av grågjessene kommer trekkende langs kysten, men det er også noen som trekker direkte over innlandet. De fleste gjess man ser trekkende over Mjøsområdet er kortnebbgjess. Disse trekker over dette området i tusentall vår og høst. Ellers vil nok kanadagjess kunne opptre i gode antall.

Tore Reinsborg (23.04.2007)