Spør en ornitolog

Linerler trekker helt til Afrika, men det er ikke godt å si hvor langt sør fugler fra et bestemt distrikt flyr. De fleste trekker nok sør for Sahara. Linerlene flyr ikke i ett strekk - til det har de for lite opplagsnæring på kroppen. De flyr nok i etapper, og spiser seg opp på hvilestedene. Småfugler som linerler kan leve opp mot 8-10 års alder når de først har klart seg gjennom sitt første leveår.

Roar Solheim (20.09.2009)

Ja, det bør de absolutt kunne klare. Svalene kan ha to kull i løpet av sommeren, og siste kull kan være ganske sene. Både taksvaler og låvesvaler kan faktisk drøye med å trekke til slutten av september, og noen ganger til sent i okrober!

Roar Solheim (14.09.2009)

I september og til begynnelsen av okrober er det generellt gode forhold for å se etter trekkende rovfugl, vadefugl og spurvefugler på Lista.

Roar Solheim (14.09.2009)

Både ja og nei. Taksvaler hekker i kolonier, og slike kolonihekkere kan plutselig flytte til et nytt sted fra ett år til et annet. Taksvaler, sandsvaler og terner kan gjøre dette, og det kan ha sammenheng med at det er positivt å komme vekk fra gamle reirparasitter (lopper og lusfluer) som gjemmer seg i reirene, samt at et nytt kolonisted er tryggere mot egg- og ungespisere. Hos mange trekkfugler vender hanne oftest tilbake til det gamle hekkestedet, mens hunnene flytter mer på seg. hos andre arter er det motsatt (f. eks. hos ender er det hunnene som er mest stedtro). Ringmerking og satelitttelemetri er de beste hjelpemidlene til å gi svar på disse spørsmålene.

Roar Solheim (21.07.2009)

I hele verden finnes det 82 arter i svalefamilien. Av disse er tre hekkefugler i Norge: taksvale, sandsvale og låvesvale.

Vi har lagt artsomtalene i boka Norsk fugleatlas (1994) ut på våre nettsider. Her finner du mer informasjon om våre svaler:

Taksvale: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8511

Sandsvale: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8462&vis=

Låvesvale: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8494&vis=

Magne Myklebust (06.07.2009)

Dette har ikke ett riktig svar! Folk forbinder ulike fugler med våren, alt etter hvor i landet de bor. Langs kysten er det noen steder tjelden, andre steder ternene. I innlandet kan det være de første stærene, vipene, bokfinkene eller linerlene, kanskje også låvesvalene.

Roar Solheim (16.06.2009)

Nei, ikke når det er vinter her i nord - da er det jo sommer på den sydlige halvkula. Ternene flyr ikke inn på den islagte delen av antarktis, men jakter krill og småfisk langs iskanten. Det er næringstilgangen som er grunnen til forflyttningen, ikke kulda. Fugl kan tolerere mye kulde dersom de bare har bra tilgang på mat.

Roar Solheim (11.06.2009)

Det KAN de ha, uten at jeg kjenner til det med sikkerhet. Men forholdet er slik at vadefuglene under vårtrekket haster ganske fort av sted for å komme raskt til hekkeplassene. Om høsten er det mest ungfugler du ser under trekket. Da tar de seg gjerne god tid til å ete seg feite før de krysser havstrekninger under trekket. Derfor ser du lettere vaderne om høsten enn om våren.

Roar Solheim (10.06.2009)

Trekkende fugler har nok startet der det er enklest å bo hele året. For fuglene som trekker til Afrika, så har de nok i utgangspunktet vært tropefugler som har fløyet mot nord i sommerhalvåret for å hekke. Disse fuglene har strukket trekkavstandene sine enormt i de få tusen årene som har gått etter siste istid. Dengang trakk de kanskje bare fram og tilbake over Middelhavet.

Roar Solheim (26.05.2009)

Det er innlysende at insektspisende fugler ikke kan være i Norge om vinteren, men hvorfor flyr de fra Afrika og hit nord for å hekke? Svaret ligger i at insektproduksjonen er så enorm når du kommer mot polarsirkelen (24 timer med lys, plantevekst hele døgnet og dermed masse insekter). Selv om det koster i form av fare for å dø under trekket, så er gevinsten i antall unger fuglene kan fø opp større enn hvis de skulle hekke i Afrika. Fordi vinterne er så strenge i nord, er det heller ikke på langt nær så mange andre dyr som kan spise fuglenes egg og unger i nord, som det en finner i tropene. Når utbyttet er større enn kostnadene, ja da velger fuglene den løsningen som gir flest unger på vingene.

Roar Solheim (26.05.2009)

Flere måker trekker mot kysten, eller sydover ut av landet. Det er derfor ikke så underlig at du ikke ser så mye til dem om vinteren der du bor.

Roar Solheim (26.05.2009)

Jeg tror det er mer sannsynlig at du har sett en våk. Både musvåk og fjellvåk kan komme trekkende fra syd, selv om det er veldig seint på våren for slikt trekk. Det kan også tenkes at dette har vært en kjerrhauk (f. eks. en myrhauk hann). Det er ikke mulig å si sikkert hvilken art dette være ut i fra den knappe beskrivelsen. Men det er i alle fall ikke noen ørnunge. Fuglen har temmelig sikkert kikket etter en landingsplass. Oljeinstallasjoner og båter utnyttes ofte som hvileplasser under kryssing av slike havstrekninger.

Roar Solheim (21.05.2009)

Rødnebbternene flyr nok lengst. Låvesvaler overvintrer i Sør-Afrika, mens rødnebbterner flyr helt ned mot poliskanten mot Sydpolen, og det er lenger. Rødnebbterner hekker så langt nord som på Svalbard, så disse fuglene flyr adskillig lenger enn låvesvalene.

Roar Solheim (17.05.2009)

Fugler som trekker sydover etter hekketiden, gjør dette hvert år. En svarthvit fluesnapper som er født i Norge, flyr til Afrika på høsten. Våren etter flyr den til Norge igjen for å hekke, og deretter til Afrika igjen på høsten. Dette fortsetter den med hvert år så lenge den lever.

Roar Solheim (17.05.2009)

Vipene flyr ikke til Nord-Amerika, men til Danmark, England eller andre steder langs kysten av Nord-Europa.

Roar Solheim (29.04.2009)

Dette er sannsynligvis sangsvaner. Det ver ikke godt å si hvor langt fuglene du ser har tenkt seg. kanskje skal de lokalt i Finnmark, kanskje skal de helt inn på russisk tundra. Sangsvanene trekker ut mot kysten og sørover til Sør-Norge og Sør-Skandinavia om vinteren. Sangsvanene har økt i utbredelse og antall de siste 40 årene. mens de før var sjeldne "villmarksfugler" som nesten bare hekket langt nord i Norge, hekker de i dag i nesten alle landets fylker.

Roar Solheim (22.04.2009)

Låvesvale gjennomfører et svært langt trekk helt til det sørlige Afrika, opp mot 12 000 km. På denne distansen bruker den ca. 3 mnd.
Fugler som overvintrer sør i Europa kan bruke 3-5 uker på trekket, mens fugler som overvintrer på De britiske øyer som vipe og stær bruker knapt et døgn på overfarten.

Morten Ree (30.03.2009)

Du burde helst forsøke å kontakte lokale fuglefolk i Oslo og Akershus, evt Bærum. Gå inn på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside Birdlife.no og søk under organisasjon - der finner du kontaktopplysninger til lokale lag og personer.

Fornebu pleide å være et gunstig sted å se etter fugl da jeg en gang bodde i Oslo. Nedoddtangen kan også være mulig, men det kan være andre plasser som er bedre akkurat nå. Lykke til!

Roar Solheim (29.03.2009)

Det er helt normalt at svarttroster overvintrer så langt nord som Hamarøy i Nordland. Svein Haftorn skriver i sin bok «Norges Fugler» fra 1971 at «en del blir tilbake for å overvintre, særlig i kysttraktene helt nord til N-Finnmark.»

Magne Myklebust (13.03.2009)

Norske stær overvintrer i stor grad langs kysten av Nordsjøen, blant annet i Storbritannia, Danmark, Nederland, men også langs kysten av Norge fra Agder til Trøndelag.

Frode Falkenberg (04.03.2009)

Rødnebbternas trekkveier kan du se illustrert her: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c7/Sterna_paradisaea_distr_mig.png. Rødnebbterna er ingen vanlig art i Italia. Les forøvrig mer om rødnebbterna på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4707&vis= og på (engelsk tekst) http://en.wikipedia.org/wiki/Arctic_Tern.

Frode Falkenberg (16.02.2009)

Det er ikke godt å si hvorfor den har blitt igjen under høsten. Enkelte typiske trekkfugler kan bli hengende etter hvert år. kanskje er de i for dårlig kondisjon på det tidspunktet når de skal trekke, og hvis de kommer seg senere, så er det kanskje for sent? Vi vet rett og slett ikke hva som forårsaker slike etternølere, men vet at det hender. Lineler er ikke vanlige vintergjester. Hvis den kan klare å finne mat i form av insekter eller små kakesmuler (prøv å gi den finsmuldrete kakesmuler), så kanskje den kan klare seg. Forsøk også å få dokumentert fuglen med noen bilder - det hadde vært fint å få inn til bladet Fuglevennen! For øyeblikket holder det seg en stork ved Hamar - selv om det innimellom er - 20 grader! Den lever av mat som den finner på søpledynga, sammen med kråker, ravn og skjære!

Roar Solheim (22.01.2009)

De fleste fuglene du ser i hagen din i vinterhalvåret, holder seg her i landet. Men de kan streife en del omkring. Det behøver ikke å være de samme kjøttmeisene du ser på brettet gjennom vinteren, selv om det kan se slik ut. Troster og sangere som besøker hagen om sommeren, trekekr gjerne til England, eller mellom-Europa, og noen, slik som hagesanger, løvsanger og svarthvit fluesnapper, trekker helt til Afrika.

Roar Solheim (21.01.2009)

Jeg kjenner ikke de lokale forholdene på Andøya, men det du observerer er nok noe andre opplever også andre steder. Mange fuglearter trekker bare for å slippe unna snøen, dvs de trekker vanligvis til Sør-Norge eller kontinentet. Disse artene vil ofte forsøke å overvintre hvis kulde og snø drøyer på høsten. Dersom vintrene blir mildere over flere år, kan du raskt merke at det er flere av disse fuglene å se om vinteren. Jeg kommer fra Mjøstraktene. Der var gjerdesmetten en svært uvanlig fugl på 1970- og 1980 tallet, fordi vintrene var snørike og kalde. I dag er det langt flere gjerdesmetter å se, både om sommeren og delvis også om vinteren. Dette har nok sammenheng med mildere vintre. De siste 30-40 årene har svarthvit fluesnapper (som trekker fra tropisk Afrika), forskjøvet trekket nesten 2 uker tidligere, dette trolig også på grunn av at våren begynner tidligere enn før.

Roar Solheim (18.01.2009)

Dette er et meget sentralt spørsmål! Trolig hekker ingen av de tropiske trekkfuglene i tropene. Mange av artene er bare hos oss i 3-4 måneder, resten av året i Afrika. Da kan man heller spørre hvorfor de i det hele tatt flyr langt mot nord til oss for å hekke. Hvorfor hekker de ikke i Afrika? Svaret ligger i den store forskjellen mellom vinter og sommer i nord. Svært få arter og mengder av fugl kan overleve kalde og snørike vintre. Når sommeren kommer, er det lys 24 timer i døgnet nord for polarsirkelen. Det betyr at plantene vokser veldig raskt, og insektmengdene eksploderer. Det blir plutselig mye mer mat enn hva de få artene og mengdene av fugl som overlever vinteren hos oss klarer å spise opp. Kort sagt ligger et enormt matfat og venter, nesten uten konkurranse fra stedegne fuglearter. DETTE er det som lokker tropefuglene nordover for å hekke hos oss. Selv om de har lang flyvei, så lønner det seg å fly til oss å hekke, fordi de kan legge flere egg, og ungene har større sjanse til å overleve enn i tropene. Under siste istid, for bare 10.000-18-000 år siden, var dette trekket mye kortere, kanskje bare fra nordkanten av Afrika og tvers over Middelhavet. Med isens tilbaketrekking og vegetasjonens forsvinning i Sahara, har trekkfuglene fra tropene raskt måttet tilpasse seg mye lengre trekkveier. Til tross for dette kommer de. Det kan vi bare glede oss og undre oss over.

Roar Solheim (16.01.2009)