Spør en ornitolog

Fuglene som trekker i flokk vil skifte på hvem som leder an. En av grunnene for at fugler trekker i flokk og at noen arter danner plogform, er jo nettopp for å gjøre trekket lettere ved å minske luftmotstanden for de som kommer bak. Det blir som syklistene i Tour de France, de skifter på å ligge foran.

Morten Ree (27.09.2007)

Dette spørsmålet er en gjenganger og hvis du søker på "trekkfugler" i søkefeltet får du se alle svarene.

Morten Ree (21.09.2007)

Se svaret på siste besvarte spørsmål eller søk på ordet "trekkfugler" i søkefeltet.

Morten Ree (21.09.2007)

Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (21.09.2007)

Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (19.09.2007)

De fleste norske hekkefugler er trekkfugler. Dette er på grunn av at vi har et hardt klima, med en lang vinter, og ettersom mange fuglearter lever av insekter så må de til varmere strøk på vinteren. Rundt en innsjø vil det være masse insekter å finne på sommeren, men på vinteren fryser vannet og marken rundt blir frosset og snødekt og dermed blir kun våre standfugler tilbake. F.eks. meisene som på sommeren lever av insekter, men som på vinteren går over til å spise frø.

Morten Ree (07.09.2007)

Ja, den som hadde visst det. Dette var et omfattende spørsmål og det er vanskelig å vite helt sammenhengen, men sur nedbør og reduksjon i ozonlaget er veldig uheldig for alt på vår kjære jord.
Når det gjelder svalene og den tilbakegangen som har vært de senere år så skyldes dette flere forhold. Svalene overvintrer i de sørlige Afrika og der foregår en massiv sprøyting av gift i store våtmarksområde for å forhindre spredning av malaria. Dette er en katastrofe for svalene våre som lever av insekter i disse områdene på vinteren. Svalene er ganske avhengig av våtmark (bekker, sumper, tjern m.m) ettersom de fanger insekter ved slike steder. Våtmark er en truet naturtype flere deler av verden pga. drenering, kanalisering, igjenfylling osv. Svalene trekker hele 10000km (Norge-Sør Afrika) høst og vår og hvis da viktige våtmarksområder hvor de har sine faste rasteplasser forsvinner, så vil de ikke klare hele trekkveien og dermed dø. Det blir som å fjerne flere viktige flyplasser rundt om i verden slik at flyene ikke kan gå ned å fylle drivstoff, de vil til slutt falle ned. Også her i Norge er våtmark nå vår mest truede naturtype. I tillegg har det skjedd endringer i gårdsdriften i Norge slik at f.eks. låvesvala har problemer med å komme seg inn i driftsbygningene hvor den har sine reir. Det er nesten slutt på gammedagse høylåver med åpne porter og store luftehull i veggene. Nå er det silolegging og fjøsportene er stengt og i luftehullene er det plassert elektriske vifter. Det er også blitt mindre insekter i kulturlandsskapet ved at husdyrene er mindre ute enn før, det brukes kjemiske midler i dyrkeprosessen som gir dårligere levekår for insektproduksjon. Les mer om svalene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (06.09.2007)

Myrsnipa er først og fremnst en fjell- og tundraart i Norge. du ser artens norske hekkeutbredelse på dette kartet:; http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=126&vis=kart

Lavlandspopulasjonene i Sør-Norge har gått dramatisk tilbake i løpet av siste halvdel av forrige århundre, og regnes som truet i Norge.

På trekk sees flokker langs hele norskekysten. Dette er fugler både fra Norge og lenger øst.

Frode Falkenberg (04.09.2007)

Løvsangeren lever av insekter, larver og edderkopper. Den smyger raskt omkring i busker og trær og snapper innsekter med sitt smale og spisse nebb. Den kommer til til Norge fra slutten av april og utover mai, og reiser igjen i september. Den drar da helt til tropiske og sørlige deler av Afrika hvor den kan finne insekter mens vi har vinter. Du kan lese mer om løvsanger ved å gå inn på våre hjemmesider www.birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=119

Morten Ree (04.09.2007)

De fleste norske hekkefugler er trekkfugler. Dette er på grunn av at vi har et hardt klima, med en lang vinter, og ettersom mange fuglearter lever av insekter så må de til varmere strøk på vinteren. Rundt en innsjø vil det være masse insekter å finne på sommeren, men på vinteren fryser vannet og marken rundt blir frosset og snødekt og dermed blir kun våre standfugler tilbake. F.eks. meisene som på sommeren lever av insekter, men som på vinteren går over til å spise frø.

Morten Ree (04.09.2007)

Vadefugler er en gruppe fugler som har tilhold langs vann, elver, myrområder og i hele tatt der det er såkalt våtmark. De har lange bein og de fleste et forholdsvis langt nebb. De mest kjente vadefuglene hos oss er tjeld, heilo, vipe, strandsnipe, storspove, enkeltbekkasin, rødstilk med flere. De leter etter mat i det på marken ofte i det våte element og lever av insekter, mark, bløtdyr, krepsdyr med mere.
Hos oss er vaderne sommergjester. Noen trekker til det vestlige og sørvestlige Europa på vinteren, mens andre arter drar helt til Afrika.

Morten Ree (29.08.2007)

Makrellterne og rødnebbterne har de lengste trekkveiene av alle fugler - fra våre breddegrader (og fra Svalbard), og helt til rundt Sydpolisen! Ned på høsten, og opp igjen på våren. Men de flyr neppe oppe i jetstrømmene - ternene flyr mye nærmere havoverflaten. De eldste kjente norsk-ringmerkede ternene ble 25 år (makrellterne) og 21 år (rødnebbterne).

Roar Solheim (20.08.2007)

Hei!
Det er mange arter som kommer til Norge i løpet av våren, og som forlater landet igjen om høsten. Dette inkluderer i særlig grad insektspesialistene som kun finner næring her til lands i sommerhalvåret. Blant disse finner vi mange arter sangere, fluesnappere, svaler, tårnseiler, piplerker, erler og trostefugler.

Tore Reinsborg (07.06.2007)

Hei!
I Norge er området Lista-Jæren blant de stedene som det registreres flest fugler på trekk. Her registreres mye fugl, da disse områdene er det første landområdet fuglene møter etter å ha fløyet over Nordsjøen/Skagerak på vårtrekk. Motsatt ender mye fugl her da det blir det siste landområdet fuglene møter på høsttrekket. Også på Jomfruland, Telemark og Mølen, Vestfold registreres mye trekkende fugl i Norge.
De største trekkbevegelser av fugl foregår langs kystene av alle kontinentene i verden, og større ansamlinger vil skje på landtunger og øyer hvor det blir åpent hav i fortsettelsen av trekkruta.

Tore Reinsborg (04.06.2007)

Svalene trekker til tropiske strøk. Låvesvalene trekker faktisk helt til Sør-Afrika. Taksvalene flyr også til Afrika, men her mangler gjenfunn av ringmerkede fugler, så eksakte trekksteder er ikke godt kjent. Hvordan de finner veien, er ikke skikkelig klarlagt. En kombinasjon av læring fra voksne fugler, bruk av jordmagnetisme, stjernehimmel og læring av kjente landemerker, er sannsynlige hjelpemidler for de fleste trekkende fuglearter. Har de først vært gjennom én trekksesong, så husker de både oppvekststed og vinterkvarter fra forrige sesong.

Roar Solheim (18.05.2007)

Hei!
Mange av grågjessene kommer trekkende langs kysten, men det er også noen som trekker direkte over innlandet. De fleste gjess man ser trekkende over Mjøsområdet er kortnebbgjess. Disse trekker over dette området i tusentall vår og høst. Ellers vil nok kanadagjess kunne opptre i gode antall.

Tore Reinsborg (23.04.2007)

Hei!
Det har kommet mange rapporter om trekkfugler som har oppsøkt fôringsplasser i Nordland og Trøndelag de siste dagene. Dette er forholdsvis normalt når vinteren gjør sin gjeninntreden. Svarttrosten vil nok kunne hekke mange steder sør i Nordland, og det er typisk at den dukker opp noen uker før gråtrosten. De har trolig ankommet før uværet satte inn, og har så søkt mot bebyggelse og fôringsplasser etter snøfallet.

Tore Reinsborg (10.04.2007)

Hei!
I vinterhalvåret kan det være småflokker av kortnebbgås som overvintrer på Jæren, men Rogaland er ikke en regelmessig rasteplass for arten under trekket. Trekket går hovedsaklig øst for Rogaland, over Østlandet og opp til Trøndelag hvor de raster tallrikt vår og høst.

Tore Reinsborg (26.03.2007)

Hei!
Hvitkinngåsa hekker ikke på Jæren, men den kan sees stort sett fåtallig om vinteren. I trekktidene vår og høst kan av og til større flokker sees i det de trekker forbi mot nord eller sør.

Tore Reinsborg (23.03.2007)

Hei!
Kråker fra store deler av et distrikt kan samles på felles overnattingsplasser, og antallene kan komme opp i flere tusen individer som overnatter i samme området. Vi kjenner imidlertid ikke nok til de lokale forholdene til å si noe sikkert om hvor langt unna de kan ha kommet fra. Kråker er registrert trekkende opptil 2 mil fra dag- til nattområdet. Det er flere teorier som er framsatt for å forklare dette fenomenet: 1) Informasjonsenter: Fuglene slutter seg til større ansamlinger, som felles overnattingsplasser, for å øke sitt næringsinntak gjennom å utveksle informasjon om hvor rike matforekomster kan finnes, 2) Aktivitetssenter: Fuglene overnatter i nærheten av stedet hvor de finner føde, slik at mange fugler overnatter nær rike fødeområder, 3) Predasjon: Fuglene reduserer risikoen for å bli tatt av et rovdyr, både fordi det er flere til å oppdage rovdyret og fordi det er mindre sjanse for hvert enkelt individ for å bli tatt, 4) Mikroklima: Fuglene overnatter i områder hvor det er et gunstig klima i forhold til resten av leveområdet. Det er viktig å huske på at èn teori ikke utelukker en annen.

Tore Reinsborg (05.02.2007)

Hei!
Slike gjenfunn av ringmerkede fugler er svært interessant, da slike funn vil kunne gi oss ny viten om bl.a. trekkveger og hvor gamle de kan bli. Ringen og det avleste ringnummeret kan sendes sammen med et kort notat som viser funndato og funnsted (bør kunne tas ut fra et kart) til følgende adresse:
Stavanger museum, Zoologisk avd.,Musègt. 16, 4010 STAVANGER. Kontakt kan også oppnås ved å sende e-post til: olav.runde@stavanger.museum.no. I retur vil du da få et brev om hvor og når den er merket.

Tore Reinsborg (18.01.2007)

Hei!
En del sangsvaner overvintrer så langt nord som i Troms, og de nordligste områdene hvor den overvintrer er i området Tromsø-Lyngen. De fleste overvintrer imidlertid fra Trøndelag og sørover. Så lenge de finner føde, skulle de nok ha gode muligheter til å overleve vinteren.

Tore Reinsborg (15.01.2007)

Hei!
Vi kjenner ikke til at det er forsket generelt på dette interessante fenomenet. Større fugler som gjess og traner flyger ofte i plogformasjon og plasseringen av individene i plogen vil skifte på turen. Dette er en tilpasning til å fly mest mulig aerodynamisk og således spare energi. En stærflokk på f.eks. flere tusen individer flyger ofte i en tett klump, og flokken vil danne spektakulære mønstre på himmelen alt etter hvordan fuglene i flokken beveger seg. En fugl vil kunne reagere på "forflytningsstimuli" fra et individ, og nye individer på stimuli fra denne igjen og således skape en dominoeffekt gjennom flokken. Andre fugler vil kunne reagere på "forflytningsstimuli" fra ett eller flere andre individer i samme flokken og således ta en litt annen kurs en den andre delen av flokken. Dette skaper de spektakulære mønstrene i f.eks. store flokker av stær. En overordnet flokkadferd vil imidlertid holde flokken mer eller mindre samlet.

Tore Reinsborg (05.12.2006)

Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (02.11.2006)

Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (27.10.2006)