Spør en ornitolog

Hei!
Den raskeste fuglen i verden er vandrefalken, og den hekker også i Norge. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Strandsnipa er trolig vår vanligste snipeart, og den finnes i alle slags innsjøtyper. Den er spesielt vanlig langs klare, relativt hurtigstrømmende mindre elver og bekker oppover mot bjørkebeltet.
Her er noen nettsteder du kan lese mer om strandsnipa:

http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Hønsehauken er nok det vi kan kalle en 2. forbruker som lever av 1. forbrukere. Hønsehauken lever stort sett av andre fugler (særlig hønsefugler, kråkefugler og trostefugler) og mindre pattedyr (særlig hare og ekorn). Hunnen er større enn hannen, og kan dermed ta større byttedyr enn hannen.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Nebbformen hos fugl, vil kunne fortelle oss mye om hva de lever av. Her er noen eksempeler: Spettefuglene (f.eks flaggspett) har et kraftig og spist dolkeformet nebb som gjør de i stand til å hakke ut næringsemner i trær, finkefuglene (f.eks dompap) har et relativt kort, butt og kraftig nebb som er egnet til å klippe av skudd fra trær, rovfuglene (f.eks havørn) har et kraftig og spisst kroket overnebb som gjør de i stand til å rive løs kjøttstykker fra byttedyrene, vadefuglene (f.eks rødstilk) har et langt, ganske spinkelt rett nebb som gjør de i stand til å trekke opp næringsemner fra mudder i fjæra.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Svaler vil vi kunne finne i miljøer som har mye insekter i sommerhalvåret. I nærheten av gårder med husdyr og langs vassdrag i kulturlandskapet er det ofte mye insekter som svalene lever av.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er påvist tvillinger klekt ut fra ett egg for noen fuglearter. Det er imidlertid ved flere tilfeller funnet egg som har inneholdt to eggeplommer, så vi vil ikke påstå at det er umulig med tvillingfødsler fra ett egg i fugleverdenen. Men med to fugleunger i ett egg blir det trangt om plassen....

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Duer kan ha opptil tre kull i året, så det er ikke så uvanlig som man kanskje kan tenke seg med dueunger i rede i starten av september. Det er muligens avkommet av et tredje kull som du har i vinduskarmen nå. Foredrefuglene er nok i nærheten av ungene, så jeg vil råde dere til å la nuturen gå sin gang.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Det er meg ikke bekjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av en dag eller sommer. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g)per dag.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Av høyerestående dyr utenom fugler, er flaggermus de eneste som har fullt utviklet flygeevne. Det finnes høyerestående dyr som kan fly over kortere strekninger, f.eks. flygeekorn.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei! Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at strutsen ikke kan fly. Strutsen er verdens største fugl, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at strutsen ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet. Pingviner er et annet eksempel på fugler som ikke kan fly.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Den vanligste hekkeplassen for ravn er fjellvegger som ofte er så bratt at man må utøve fjellklatring for å nå reiret. Den kan imidlertid også hekke i trær.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Av de fuglene du nevner her er snøugle, heilo, ravn og boltit typiske fjellarter, mens storskarv og lunde er helt knyttet til sjøen.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

En ravn som ble ringmerket som reirunge 17. mai 1983 ble kontrollet i live ganske nøyaktig 22 år etter, og representerer den eldste ravnen i verden.

Frode Falkenberg (08.09.2006)

Måkene tilpasser seg sine omgivelser bedre enn mange andre fuglearter. Om de finner en forekomst av et eller annet næringsemne som de kan nytte, så benytter de seg av det. Det er klart at måker fra byer har andre næringsvalg og metoder for å skaffe seg næring, enn de som finnes i andre habitater som i fjellet eller ved kysten.

Frode Falkenberg (14.08.2006)

Svalene får i seg vann både gjennom mat og ved å lande ved vannforekomster for å drikke. Seilere, som aldri lander på bakken, får sin væske gjennom maten.

Frode Falkenberg (11.08.2006)

Nei, det stemmer ikke. Foreldrefuglene kan lokke de til en plass, men de flyr aldri med ungene.

Frode Falkenberg (03.07.2006)

Skjærene er av de mer nysgjerrige og oppsøkende fugleartene. De er såkalte opportunister, som leter etter alle former for mat nærmest hvor som helst.

Frode Falkenberg (03.07.2006)

Bokfinken ser nok speilbildet sitt i vinduene, og anser dette for å være en inntrenger. Mange fugler brysker seg mot vinduer og hakker på de når de ser slike speilbilder av seg selv. Du kan lime opp en rovfuglsilhuett på vinduet ditt, det kan kanskje hjelpe.

Frode Falkenberg (03.07.2006)

Denne atferden kan skyldes at de reagerer på sine egne speilbilder. Speilbildene oppfatter de da som inntrengere, og reagerer aggressivt på de.

Frode Falkenberg (29.06.2006)

Du har sannsynligvis observert en tårnfalk. De stiller slik du beskriver når de jakter på smågnagere.

Frode Falkenberg (29.06.2006)

Det høres nesten ut som om du har kommet over hvilende eller sovende tårnseilere. De oppsøker slike plasser om natten for å være i skjul for eventuelle farer, samt at de unngår kulde og dårlig vær. Et bilde av en tårnseiler ser du på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=535.

Frode Falkenberg (23.06.2006)

Gjøken galer fordi den da viser andre gjøker at dette er territoriet dens, og den tiltrekker seg hunner som den kan parre.

Frode Falkenberg (19.06.2006)

Sjøfuglene steller nøye med fjærdrakten sin og impregnerer fjærene med en olje som de henter fra en kjertel på overgumpen (ved stjertbasis). Det gjør at de ikke blir våte i vannet.

Frode Falkenberg (07.06.2006)

Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts, emu, kasuar, kiwi, pingvin og noen rikser.

Frode Falkenberg (07.06.2006)