Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 35 126 til 35 150 av totalt 51 251 spørsmål «forrige neste»
😄
Hei i dag kom det mange nye arter på forplassen min bla. Svarttrost munk grønnfink. Disse har jeg ALDRI sett før så gleden ble stor. Har registrert alt til hagefugltellingen. Når avslutter denne?😃😃😃😃 ps: på bildet sitter minken og spiser det som har falt ned
M.S. (27.01.2015)
Svar:
Flere og flere munk og svarttrost velger å overvintre hos oss ettersom klimaet etter hvert blir mildere. Grønnfink derimot er en forholdsvis vanlig fugl vinterstid, men har blitt færre med årene ettersom arten har vært rammet av sykdom gjennom flere år.
Morten Ree (28.01.2015)
Ukjent and
Hei. Jeg tok bilde av denne andemoren med andunger sommeren 2013, men har fortsatt ikke funnet ut hvilken art det er så trenger litt hjelp. En amerikansk fuglekikker trodde kanskje dette var en Gulkinnand hunn, men får ikke det til å stemme siden jeg bor i Eidsvoll å det er en fremmed art.
Har sett på Krikkand, amerikakrikkand og Knekkand men får ikke noe til å stemme.
Så håper på litt hjelp her.
Takk
S. (27.01.2015)
Svar:
For meg ser dette ut som en helt ordinær krikkand hunn med store unger.
Roar Solheim (28.01.2015)
EKORN !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Jeg har et spørsmål om ekorn...
Vi har en oppgave i Norsk.
Hvor mange barn kan ekornet få ?????
L. (27.01.2015)
Svar:
Tror ekorn vanligvis har kull på 3-4 unger.
Roar Solheim (27.01.2015)
Kan jeg blande inn hel havre ved foringsautomatene til småfuglene?
Har høner og i tillegg til verpefor kjøper jeg 25 kg's sekk med hel havre som de får. Har flere matstasjoner for småfuglene bestående av solsikkefrø, meiseboller og hjemmelaget mat(delfiafett, solsikkekjerner, linfrø, hakkede mandler og rosiner). Kan jeg blande inn/strø med hel havre for å "treffe" enda flere småfugler eller holder det med det jeg har nevnt?
T. (27.01.2015)
Svar:
Ja, det er ikke noe problem. Slik kost blir nok helst spist av gulspurv, kanskje også gråspurv og pilfink, fasaner der de finnes, og trolig også kråkefugler som nøtteskrike og skjære.
Roar Solheim (27.01.2015)
HJERTESLAG FEKS BLÅMEIS - SMÅFUGL
ER INTERESSERT I Å VIRE ANTALLET HERTESLAG PR MIN BLÅMEIS, FEKS. - Vil gjerne vite både hvile og arbeidspuls
G.K.M. (26.01.2015)
Svar:
Små spurvefugler har en puls på fra 400 til 800 hjerteslag i minuttet. Pulsen varierer sterkt ut fra forstyrrelser og stress, i tillegg vil den være forholdsvis høy når fuglen er i flukt.
Kolibri har en hjerterytme på ca. 1000 per minutt når den bruker vingene. Mens rypa har den evnen at når den "trykker" på grunn av at en fare nærmer seg kan den slå ned hjerterytmen til 20-30 slag per minutt, når den så blir skremt opp øker rytmen til rundt 400 slag når den flyr avgårde.Morten Ree (27.01.2015)
Spurv lager reir.
Hei. Observerte en spurv bygge reir under takpanne den 20 januar. Er dette normalt? Det var sol og pluss 7grader.
Mvh.Josteinn
J.T. (27.01.2015)
Svar:
Gråspurvene kan hekke både veldig tidlig og svært sent, så dette er nok noe som skjer, helst inne i byer. Men hovedmengden av spurvene starter nok ikke reirbygging og egglegging før i april-mai.
Roar Solheim (27.01.2015)
Hønsehauk
Har ganske mange hønsehaukreir som sjekkes hver vår.
Somregel er det 2-3 reir som ligger i omkrets 200-300 meter fra hverandre.
Alle reir (våre) ligger i furu.
Er dette treslaget mest populært til hekking?
G. (27.01.2015)
Svar:
Dette kommer nok litt an på hva slags trær som gir riktige greinfundamenter på stedet. Noen steder kan du like gjerne finne hønsehaukreir i kløftede trær av bjørk, eik eller endog osp. Men i barskog på Østlandet er det nok kanskje helst furuene som gir de fleste reirbyggemulighetene for hønsehauk og musvåk.
Roar Solheim (27.01.2015)
Låvesvale
hei tenker så mye på Låvesvala nå er full i nhue går alt bra vill de komme over Sahara?. er det sånd att de begynner og tenke på det? hvor hviler di før sahara eller middelhavet? hvor da hviler de?
A. (27.01.2015)
Svar:
Dine spørsmål er det nok dessverre ikke noen som kan gi noe gode svar på....
Roar Solheim (27.01.2015)
Økning i antall gråhegre?
Hei.
Synes jeg de siste årene her på østlandet har opplevd en økning i antall gråhegre. Vet du om det finnes forskning/telling som støtter dette? Hva kan i så fall mekanismene bak dette være? Mildere vintre etc.?
F. (26.01.2015)
Svar:
Har dessverre ikke noen bestandsoversikter som viser opp- eller nedgang. Det kan hende at det lokalt har vært en oppgang der du bor, kanskje i nærmeste hekkekoloni.
Roar Solheim (26.01.2015)
Byugle
Ved etttiden i natt fikk jeg øye på en fugl som fløy over toglinjen ved Hasle i Oslo. Den landet på en strømmast og satt en stund der. Flukten (sveving med få vingeslag) og størrelsen tilsa at det var en rovfugl og tidspunktet for observasjon må vel bety at det var en ugle. Spørsmålet er vel hva slags?
C.M. (26.01.2015)
Svar:
Det er litt vanskelig å tolke ut fra bildet sikkert hvilken art dette er. Fargene kunne nesten tyde på en jordugle, men stedet, tiden på året og døgnet tyder helst på at det er en kattugle.
Roar Solheim (26.01.2015)
Skjærer okkuperer foringsplassen
Her vi bor har skjærene formert seg kraftig de senere åra. Nå kommer det fem-seks av dem daglig på foringsplassen noe som holder småfuglene unna maten. Ser jeg dem banker jeg på vinduet men det er bare en sjelden gang. Er skjærer virkelig henvist til å spise småfuglmat? Hvordan kan jeg eventuelt hindre dem i å være der halve dagen? Bor i Østfold der det er 6-8 timers dagslys nå midt på vinteren så det blir liten tid til eting foran en lang natt.
U.K. (26.01.2015)
Svar:
Du bør bygge et skjæresikkert forbur. Se Fuglevennen høstnummeret 2007 (du finner PDF-utgaver på NOF hjemmesidene).
Roar Solheim (26.01.2015)
Overvintring svarttrost
Vi har i mange år hatt en, maks to svarttroster som overvintrer. Alltid en med gult nebb og en med mørkt. I år har vi to med gult nebb og 5 med mørkt. Er det klimaendringer som gjør at flere tar sjansen på å overvintre, eller kan det også være andre forhold?
P.M. (26.01.2015)
Svar:
Dette kan være helt lokale tilfeldigheter, så en kan nok ikke trekke noen konklusjoner bare ut i fra en slik enkeltobservasjon. Hvis derimot mange svarttrostobservatører ser flere svarttrost i sine områder i vinter enn tidligere, er det trolig et tegn på at det har vært god reproduksjon i 2014.
Roar Solheim (26.01.2015)
Falk/hauk
Jeg har hatt besøk av en liten rovfugl på foringsplassen. Den hadde lyst spettete bryst og mørkere på vinger rygg. Den hadde et lysere parti på issen/bakhodet. Kan det være en spurvehauk?
I.G. (26.01.2015)
Svar:
Ja, det er nok den mest sannsynlige arten her.
Roar Solheim (26.01.2015)
Falk
Hei i dag så seg en fugl som var litt mindre en en skjære. Den hadde middels lang stjært ( men den var slank. altså stjærten var slank ) stjærten var også svart og flukten dens var litt klønete og god gli avbrutt men noen raske vingeslag ( kanskje litt lik sjæras . Jeg tror det er en tårnfak( etter stjærten og størrelsn. Er den vanlig i nord? (Bodø) er den vanlig å se om vinteren?
M. (26.01.2015)
Svar:
Dette bildet er dessverre altfor dårlig til at fuglen kan artsbestemmes, men det kan være mer sannsynlig at du har sett en spurvehauk enn en tårnfalk på denne tiden av året.
Roar Solheim (26.01.2015)
Spørsmål:
Sommeren 2014 var det mye låvesvaler på Være i sør-trøndelag.Har dem tatt seg opp?
N.N (26.01.2015)
Svar:
Det virker faktisk som at det har vært en oppgang på låvesvaler det siste året. I 2014 var det mye hekkende låvesvaler mange steder, selv om vi ikke har konkrete tall å underbygge denne oppfatningen med.
Roar Solheim (26.01.2015)
Kråke
Vi lurer på hvorfor kråkene samler seg til store flokker på høsten? Vi bor på Lørenskog, Østlandet.
N.N (26.01.2015)
Svar:
Kråkefugler samler seg om kvelden for å fly ril en felles soveplass. Sammen er de mer trygge mot hønsehauk og hubro.
Roar Solheim (26.01.2015)
Fuglene er borte fra bretter?
Hei
Jeg har en foringsplass som det stort sett har vert mange fugler. Men nå de siste ukene er de borte, ikke en gugge å se. Jeg forer med solsikkefrø.
Sikkert vanskelig å finne årsak til at de er borte. Mener dere noen tips så tar jeg det imot.
Takker.
Hilsen
Torbjørn Knutsen
3830 Ulefoss i Telemark.
T.K. (26.01.2015)
Svar:
Dessverre, her har vi ikke noen patentløsninger for om du kan gjøre noe for å få fuglene tilbake. Mange har rapportert om fugler som forsvinner fra forplasser, men det er ikke mulig å finne eller forstå årsaker til dette.
Roar Solheim (26.01.2015)
Nøtteskriker
På Søndre Asmaløy kom vi over 3 nøtteskriker, satt i forskjellige trær, ikke langt fra hverandre. De skrek så forferdelig at vi trodde det var en hauk som angrep.
A.M.K. (25.01.2015)
Svar:
En slik atferd typer på at det var en rovfugl i nærheten, sannsynligvis en hønsehauk, evt. et rovdyr som for eksempel mår.
Morten Ree (25.01.2015)
Kokt ris
vil fuglene ha kokt usaltet ris?
H. (25.01.2015)
Svar:
Det skal kunne gå bra, jeg vet at enkelte bruker ris som fuglefor, men det er ikke den mest utbredte og populære fuglematen.
Morten Ree (25.01.2015)
Skjære.
Allerede nå i slutten av januar har jeg sett skjæra med kvist i nebbet.La merke til det samme i fjor også. Starter de så tidlig med reirbygging eller blir skjæra påvirket av de milde vintrene som vi har?
A.N. (25.01.2015)
Svar:
Skjæreparet bruker sitt rede året rundt som det sentrale punkt i deres ofte begrensede revir. De kan bringe kvist til reiret til alle årstider, men spesielt nå på etterjulsvinteren vil denne aktiviteten øke fram mot hekkingen som som regel tar til i starten av april.
Morten Ree (25.01.2015)
Død fugl
Fann ein død grønnfink på fuglebrettet først i januar, blant solsikkefrø og villfuglfrø. Rart han skulle dø akkurat der.
I.S. (25.01.2015)
Svar:
Grønnfinken har slitt med en halsbetennelsessykdom de siste årene kalt gul knop. Dette fører til kvelning og da kan fuglene dø midt i matfatet.
Les mer om dette her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=692Morten Ree (25.01.2015)
Sisik
vi har hørt at grønnfinken har problem. i år er første året vi ikke har sett en eneste grønnsissik. har den også problemer ?
mvh
per kj lade
N.N (25.01.2015)
Svar:
Fugler som dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.
Morten Ree (25.01.2015)
Svartspett på foringsplass?
Er det mulig å få en svartspett på en foringsplass i skolen? Jeg har både hørt og sett fuglen i området mange ganger.
I så fall hva skal man fore med ? Har egenproduserte meisebolle og litt nyretalg hengende ute.
H. (25.01.2015)
Svar:
Har faktisk ennå ikke hørt at noen har hatt svartspett på besøk på forplass. Flaggspett, dvergspett og gråspett er de vanligste spetteartene på forplass. Der det finnes hvitryggspett, kan denne også besøke forplass.
Roar Solheim (25.01.2015)
Er det vanlig at skjære og kråke får avkom sammen?
Jeg så en fugl som må være en blanding av skjære og kråke her på Fevik. Fuglen er nesten helt svart med noe hvitt på vingene. Den holdt seg sammen med noen skjærer. Er dette vanlig?
N.N (25.01.2015)
Svar:
Nei, kråke og skjære4 krysser seg ALDRI!!! Men det er en del kråkeunger som vokser opp med mye hvitt i vingefjærene, og disse tror mange feilaktig er krysning mellom kråke og skjære.
Roar Solheim (25.01.2015)
Ringmerket død fugl funnet med nr. J7626
Min nabo har funnet en død fugl med ring med nr J7626 i et strandområde nær sjøen på Edøya i Smøla kommune. Den var på størrelse med en småmåke og hadde lyst spisst litt langt nebb, mye hvite fjær rundt halsen og mørkere på vingene og hodet lysere i buken i buken. Det satt en mindre ring på den andre foten også, men vet ikke hva som står skrevet der. Ringene sitter fast rundt bena på fuglen som ligger i stranda. Flere ørner har vært sett i området rundt. Åse Tyrhaug.
N.N (25.01.2015)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha funnet kadaveret etter en måke, med en fargering på det ene beinet med koden du oppgir, samt en metallring med en adresse og et nummer på det andre beinet. Det er fint dersom dere kan kasppe av føttene på kadaveret og ivareta begge ringer, og sende dem til Stavanger Museum, ringmerkingssentralen.
Roar Solheim (25.01.2015)