Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 37 361 til 37 385 av totalt 51 079 spørsmål


#Diverse

Kattugle

Hvorfor har kattugler svarte øyne?

N.N (10.01.2014)

Svar:

Det er et veldig godt spørsmål, men dessverre et som jeg ikke tror det finnes noe godt svar på. I Norge har de to slektningene kattugle og slagugle mørke øyne, alle de andre har lyse (gule eller oransje) øyne. Noen få andre uglearter har også helt mørke øyne.

Roar Solheim (10.01.2014)


#Diverse

Bokfink

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei! Ikke det beste bildet, men er det mulig å si om dette er bokfink hunn eller hann? Den er temmelig blek i fargene og jeg vil tro det er en hunn, men er ikke sikker på om hannen er blekere om vinteren enn den er om sommeren.

N.N (10.01.2014)

Svar:

Dette er nok en ung hann klekket i 2013. De får ikke voksenfarger før til sommeren. Hunner pleier ikke å overvintre.

Roar Solheim (10.01.2014)


#Diverse

Kattugle

Hunnen er mer rødbrun enn hannen. HVorfor?
Hvorfor har kattugla svarte øyne?

N.N (10.01.2014)

Svar:

Din påstand er ikke riktig. Vi har ikke noe som tilsier at hunner er mer rødbrune enn hanner, i alle fall ikke etter det jeg kjenner til. Derimot er det individuelle variasjoner, og individene kan være fra grålige til mer brungrå, brunrøde og helt rødlige. I Norge virker det som at de veldig røde er i minderetall, og de grålige er de mest vanlige.

Roar Solheim (10.01.2014)


#Diverse

Flaggspett i Tromsø

Har observert flaggspett i Tromsø tre ganger i vinter, senest nå tidlig i januar. Er det vanlig?

R. (09.01.2014)

Svar:

Det vet jeg ikke, men flaggspett har vært på invasjon i store deler av Norge i høst, og arten blir rapportert fra mange steder rundt omkring i landet.

Roar Solheim (09.01.2014)


#Diverse

Observasjon

I dag, 09.01.2014, hadde jeg besøk av en kjernebiter på fuglebrettet. Det er første gang jeg har observert denne fuglen her, lurer på om det er en sjelden gjest på disse kanter. Jeg bor i Volda, Møre og Romsdal.

G.A. (09.01.2014)

Svar:

Den er nok ikke spesielt tallrik, men arten har spredt seg nordover i de senere årene, og rapporteres nå både i Trøndelag og Nordland.

Roar Solheim (09.01.2014)


#Spor og sportegn

Gulpebolle og ekskrement på taket av kasse for kattugle

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei og takk for fint for fin spalte!

Jeg bor i Rogaland og for et år siden hengte jeg opp en kasse i et område jeg vet det er kattugle. Kassen er laget etter "godkjente" mål og henger 5-6 m. over bakken i ei stor furu. Jeg har tidligere ikke registrert aktivitet hverken i eller rundt kassen. Før nå. En kveld jeg var ute for å renske noen andre kasser jeg har, ville jeg sjekke kattuglekassen. Det var tydelig at "noen" hadde ligget i kassen fordi det var formet en rund grop i flisen jeg har lagt inn. Kassen var ellers tom. Det jeg imidlertid syns var bemerkelsesverdig var hva jeg fant på taket av kassen. Jeg mistenker at det kan være en gulpebolle, men vet ikke fra hva? Det lå også ekskrementer (Ca 1,5 cm tykk)fra noe jeg antar må være et pattedyr. Er det normalt at kattugla gulper på taket av kasser eller bør jeg mistenke noen andre?

Den antatte gulpebolla er rimelig smørt utover pga all nedbøren som har vært her i det siste.

Har du noen forslag til hvem som har vært på ferde her? Bør jeg flytte kassen mtp ekskrementene?

Mvh Sjur

S.V. (09.01.2014)

Svar:

Det kan se ut som at du har hatt besøk av en mår på kassa. Da bør den flyttes minst 50-100 m før hekkesesongen (februar), hvis ikke er det stor fare for at eventuelle kattugleegg blir spist av måren.

Roar Solheim (09.01.2014)


#Diverse

Ugleplasser i Oslomarka

Dette er kanskje et litt sært spørsmål. Men jeg bruker benrester fra ugleboller til diverse smykkelaging, og lurer på om det finnes noen områder i feks østmarka der man vet det er en del ugle? Så jeg kan "plukke"...

C. (08.01.2014)

Svar:

Nei, det finnes ingen slike steder hvor du kan forvente å finne konsentrasjoner av knokler. Jeg ville heller anbefale deg å spørre på Zool. Museum på Tøyen om noen på preparantverkstedet der kunne ha noen knokler til deg.

Roar Solheim (08.01.2014)


#Diverse

Utrydningstruet, eller?

Heihei! Jeg lurte på en ting til... Er svanene utrydningstruet? Alle sier at de ikke vet..

M. (08.01.2014)

Svar:

Nei, aldeles ikke. Både knoppsvane og sangsvane har økt merkbart i Skandinavia de siste 40 årene. Omkring 1970 hekket sangsvaner bare i de aller nordligste delene av Norge. I dag er de påvist som hekkefugler i alle landets fylker (eller så godt som alle).

Roar Solheim (08.01.2014)


#Økologi og atferd

Flokkdyr, eller?

Hei! Nå har jeg drevet med å finne ut om svanen er et flokkdyr eller om den holder seg for seg selv.. Jeg finner dessverre ikke svaret men så kom jeg på denne nettsiden som jeg har lært så mye fra! Så vær så snill å svar meg! :)

M. (08.01.2014)

Svar:

Svaner lik mange andre fugler, kan ikke plasseres som enten det ene eller det andre. I hekketiden holder svaneparene seg for seg selv, mens de om vinteren kan samles i større flokker. Det kan skyldes både at de er bedre beskyttet når de holder seg sammen, men også at de rett og slett ender opp i flokker fordi det er begrenset med steder hvor de kan finne mat i vinterhalvåret (åpne elver, gruntvann, elvedeltaer osv.)

Roar Solheim (08.01.2014)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

En småfugl på brettet, finkestørrelse hvit med lang stjert

Hvilken fugl kan dette være ? Har aldri sett en slik før. 4 stk kom på brettet i dag, men forsvant da jeg var inne for å hente foto apparat. Lignet en fink i kroppen med en stjert lengre enn kroppen. Hoved farge hvit med noe stripe eller tegning ved hode. begynte og bli skumt. Mener dette må være en sjelden sak ihverfall i Trøndelag evt også Norge

Trondheim- sør trøndelag

R.H.T.9. (07.01.2014)

Svar:

Tror du har sett en liten gruppe med stjertmeis.

Roar Solheim (07.01.2014)


#Diverse

Skoleoppgave

Helhet! Lurte på en ting.. Jeg driver nå med en skoleoppgave og jeg plages med å finne ut hvor i verden svanen kommer fra.. Sånn.. Opprinnelig. Jeg finner det altså ikke ut. Jeg kan ikke bare skrive; Ja, den kommer fra overalt i verden. Så jeg trenger hjelp.. Straks!

M. (07.01.2014)

Svar:

Det spørsmålet kan neppe besvares, fordi det finnes flere svanearter i verden, og man vet nok ikke hvor svanene primært utviklet seg.

Roar Solheim (07.01.2014)


#Diverse

Farge på dompapkyllinger

Heisann! :-)

I temastunda vår i barnehagen i dag har vi snakket litt om dompapen, som er en hyppig gjest på fuglebrettet å på vinteren. Vi har funnet ut at hannen er rød på brystet, og hoa er grå på brystet. MEN! Så var det et klokt lite hode som stilte følgende spørsmål: Hva slags farge har babyen da?

Så nå lurer vi på følgende: Hvilken farge har dompapkyllingen på brystet? Er det forskjell på jente og gutt?

Vi venter spent på svaret, for vi har mange forskjellie teorier om hvordan de ser ut. ;)

Hilsen 4- og 5- åringene på Grønn og Lilla Gruppa ved Kårvåg barnehage :-)

G.O.L.G. (07.01.2014)

Svar:

Dompapkyllingene er ganske gråfargede når de er små. Den første fjærdrakten som vokser ut mens de ligger i reiret, er ganske lik hunnens farger, altså gråaktige.

Roar Solheim (07.01.2014)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Artsbestemming av fugl

Bilde vedlagt spørsmålet

Jeg lurer på hvilken fugl dette er? Ble ikke så bra bilde da den holdt seg på avstand, ca 120-150m

K.P.K. (06.01.2014)

Svar:

Dette ser ut til å kunne være en dvergdykker.

Roar Solheim (06.01.2014)


#Trekkfugler

Svaner

Det er 6 svaner i elva nedenfor meg. Synest det er merkelig siden det i dag er 6. januar. Er ikke svanen en trekkfugl?
Er det den milde vinteren som har skylden?

H.S. (06.01.2014)

Svar:

Svaner overvintrer mange steder i Norge så lenge det er åpent vann. Ofte drøyer de helt til like før det fryser før de trekker ut mot kysten.

Roar Solheim (06.01.2014)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Nøttekråke? ?

Gikk meg en tur i Tomsetmarka, Trondheim, idag. Hørte da noen fuglelyder som jeg ble nysgjerrig på. Jeg fikk etter hvert øye på fuglen. Mørk over hele kroppen og spettet. Nebbet var kraftig. Størrelse var omtrent som en skjære. Det som imidlertid var mest iøynefallende var at den var helt hvit under stjerten.
Kikket i fuglebok da jeg kom hjem og fant ut at det måtte våre en
Nøttekråke. Kan det stemme?
En annen ting jeg ble litt fascinert over var at den la hodet ikke bare rett opp, men faktisk bakover når den kom med sine lyder. Kan ikke kalle det sang akkurat. Lokkelyder etter make muligens, men er ikke det tidlig det da?
Med hilsen Arnfinn.

A.L. (06.01.2014)

Svar:

Beskrivelsen din passer perfekt til nøttekråke. Ettersom observasjonen er fra Sør Trøndelag så kan vi med sikkerhet si at dette er en sibirsk nøttekråke. Forskjellen fra den vanlige nøttekråka er at den sibirske underarten har et litt lengre og smalere nebb.

Etter den store invasjonen fra øst i 1995 av sibirnøttekråker, så regner man med at det i dag hekker minimum 100 par i Midt-Norge, med hovedtyngde på Trondheimsområdet. Siste store invasjon før 1995 var i 1968. Den sibirske nøttekråka tiltrekkes spesielt av sembrafuru ettersom den til vanlig livnærer seg i de store sibirske sembrafuruskogene. Men selv om det i Norge i dag er plantet en god del sembra, så er ikke dette nok til å gjøre området til et interessant hekkeområde. Arten livnærer seg også av andre frø- og bærplanter, og sannsynligvis er granfrø en viktig næring.

Historisk sett så har det sikkert vært innvandringer med noen tiårs mellomrom gjennom all tid. Grunnen til at arten nå kan få et fotfeste i Midt-Norge skyldes blant annet at det finnes mye sembrafuru. En totalsvikt av frø et år kan føre til masseutvandring, sannsynligvis mot øst hvor arten opprinnelig har sitt tilhold.

Lyden du hørte er nok først og fremst kontaktlyder mellom flokken, det er litt tidlig med parringslyder da hekkingen ikke skjer før i mai.

Vanlig nøttekråke finnes hos oss på Østlandet, Sørlandet og oppover Vestlandet. Den er vesentlig mer sky enn den sibirske underarten. Les mer om nøttekråke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11460

Morten Ree (06.01.2014)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Perleugle ?

Gikk tur i et skogsområde på Vestlandet (Karmøy). Inne i et grindahus; en rasteplass med tre vegger og tak, fant vi fuglefjær. De var mellom 8- 10 cm lange, brune og med tydelige runde hvite flekker. Passer helt til beskrivelsen av perleugla, bortsett fra at den, ifølge boka, ikke finnes på Vestlandet. I det samme grindahuset har vi flere ganger tidligere observert smågnagere som piler inn og ut.
Kan det være av en perleugla likevel ?

G. (06.01.2014)

Svar:

Det beste hadde vært om dere la med et bilde av fjærene - da kan jeg bestemme dem til art. Perleugle dukker opp langs hele Vestlandskysten når de er på bevegelse, så selv om den ikke hekker der, så dukker den ofte opp om vinteren.

Roar Solheim (06.01.2014)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Teist

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei,
dette bildet er tatt i Ungarn i et lite vann rett utenfor en by som heter Györ.

Det var mange andre fugler der, masse stokkender 40-50 skarv (tipper storskarv siden jeg ikke så den karakteristiske "toppen" hos Toppskarv. Jeg så også 5-6 Gråhegrer.

Men spørsmål gjelder noe jeg tror kan være en eller "ei" Teist, som såvidt jeg kunne se var alene.

K.P.K. (06.01.2014)

Svar:

Bildet viser ei ung sivhøne.

Frode Falkenberg (06.01.2014)


#Diverse

Ravneunge

Hei!
Jeg lager en film om ravner og lurer veldig på hvor mye ca. en ravne unge veier etter at den er klekt, og etter at den er flyvedyktig.

Takker på forhand for svar!! :)

N.N (18.12.2013)

Svar:

Jeg kjenner ikke til noen eksakt info om dette. Et ravneegg er ca. 5 cm langt og 3,4 cm bredt. Vil ikke tro at ungen er mer enn rundt 10 gram ved fødselen. Når ungene forlater redet vil de nok ha tilnærmet voksenvekt på rundt en kilo. En voksen ravn veier vanligvis fra 990 til 1380 gram.

Morten Ree (06.01.2014)


#Diverse

Spørsmål:

Finner ingen informasjon om når fugletelling 2014 er. Vet du hvilken helg i januar det er?

N.N (05.01.2014)

Svar:

Hagefugltellingen er alltid siste helga i januar, dvs. 25-26. januar.

Morten Ree (06.01.2014)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Småfugl

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei,
jeg lurer litt på hvem denne spretne karen er?

K.P.K. (06.01.2014)

Svar:

Dette er en spettmeis. Den eneste norske fugleart som klatrer nedover trestammen med hodet først.
Se bilder og les om spettmeisa her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10618&vis=

Morten Ree (06.01.2014)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hakkespett

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei,
jeg lurer på om dette kan være en flaggspett?

K.P.K. (06.01.2014)

Svar:

Helt riktig, det er en flaggspett hann, kjennes på det røde flekken i nakken. Hunnen mangler rødt bak i hodet. Ellers er de hvite skulderflekkene et godt kjennetegn.
Se bilder og les mer om flaggspett her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6978

Morten Ree (06.01.2014)


#Økologi og atferd

Kongler på snøen under død furu

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei
I dag 5.1.2014 gikk jeg tur i skosgsområdet Ulvåsen i Orkdal kommune, Sør Trøndelag. Blandingsskog gran/furu, bjørk, og noe myr ca 300 moh. En del skare-snø.Ikke nedbør de siste 3 uker.

Under en gammel død furu var det svært mye kongler på snøen. Ikke mye kongler på snøen ellers.- Denne furuen har trolig vært død i mange år, det meste av barken var borte.

Hvordan har alle disse konglene blitt samlet her? De kan umulig ha falt ned fra furua i år. Kan det ha vært noe fugl i bildet, eller kanskje ekorn. Konglene så ikke ut til å ha vært spist av

E.W. (05.01.2014)

Svar:

Du har nok funnet kongler under en flaggspettsmie. Flaggspetten hakker ut en kile i et tre, og gjerne et dødt tre som på bildet. Så henter den kongler som den kiler fast i sprekken, før den hakker ned mellom kongleskjellene for å få tak i furufrøene. Når den kommer med en ny kongle, kaster den ut den gamle, slik at den havner på bakken under treet. Noen ganger kan det ligge flere tusen kongler i en liten pyramideformet kjegle under slike smietrær.

Roar Solheim (05.01.2014)


#Trekkfugler

Trekkfuglene

Bilde vedlagt spørsmålet

Trist er det uten dem... men noen er vel snart på vei tilbake. Spørsmål: Når begynner de reisen fra Asia og Afrika, når kommer de første fuglene, er det noen som kommer i januar, eller ikke før i februar. Har gjennom hele vinteren hatt besøk av ca. 4 stillitser godt det er noen som overvintrer.

J.S. (05.01.2014)

Svar:

Det er de artene som overvintrer i Nord-Europa som kommer først til Norge, som f. eks. stær, bokfink, sanglerke og vipe. Tropeartene (som lever i Afrika), flyr senere hit. De første ankommer vanligvis i slutten av april, som gransanger, låvesvale, linerle og svarthvitfluesnapper.

Roar Solheim (05.01.2014)


#Økologi og atferd

Ekskrement som forsvar eller på grunn av frykt?

Har opplevd at fugler slipper ned ekskrementer på meg når jeg er ute, og lurer på om dette er et slags forsvar for å skremme meg unna? Vet at hjortedyr slipper ekskrement når de blir redde og må løpe raskt bort - gjør fugler noe av det samme når de selv blir skremt? På forhånd takk!

M. (05.01.2014)

Svar:

Fugler kan både bruke ekskrementer som forsvarsvåpen (troster som driter ned kråker, ugler og andre som kommer nær reir og unger),og kanskje også som forsvarsmiddel. Bakkehekkende fugler som skremmes av reiret, spesielt ender, driter voldsomt idet de flyr av. Om dette er fordi de blir så skremt at det løsner helt, eller om det har en funksjon med å duftkamuflere eggene, vet man nok ikke sikkert.

Roar Solheim (05.01.2014)


#Diverse

Fuglebiologi

Hei,

Jeg lurer på om det finnes noen gode norske bøker som skriver litt med om de ulike fulgenes levesett enn det som står i typiske fugleguider (eller i norsk fugleatlass på nett). Har dere noen gode tips?

N. (01.12.2013)

Svar:

Let etter boka Norges Fugleliv (Det Beste 1997: ISBN 82-7010-301-2) på biblioteket, eller den svenske boka Fåglarnas ekologi (1997: ISBN 91-88124-13-4). Den siste får du tak i fra Sveriges Ornitologiska Förening; naturbokhandeln.

Roar Solheim (05.01.2014)

««første 37 361 - 37 385 av 51 079 siste»»