Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 37 586 til 37 610 av totalt 51 079 spørsmål «forrige neste»
En ukjent gjest på fuglebrettet
Hei!
Har fått en vakker, sjelden gjest som jeg ikke finner ut av. Den er på størrelse med kjøttmeisen, men litt mer avlang og slankere. Den er skarpt rød ved nebbet, hvitt bak og under øynene og svart stripe mot bakhodet. På kroppen er den (brun)besj med orange og brunt på vingene. Aldri sett denne før, og har dessverre ikke fått tatt et bilde da den er for sky enda. Får du tatt den på beskrivelsen, eller må jeg få tatt et bilde først.
M.A. (07.11.2013)
Svar:
Alt tyder på at du har fått besøk av den flotte fuglen stillits.
På følgende link til vår hjemmeside kan du se bilder og lese om stillits: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12096&vis=bilderMorten Ree (07.11.2013)
Blanding av foret
Hei igjen.
Skal jeg blande foret på fuglebrettet, eller legge det i ulike små hauger? Hvis jeg blander (brødsmuler, viltfor, nøtter, solsikkefrø osv), vil den enkelte fugl finne det den liker/trenger?
Ina
I.B.W. (07.11.2013)
Svar:
Jeg pleier alltid å holde de forskjellige fòrtypene adskilt, men fuglene vil klare å lete fram det de vil ha uansett. Det er fint at du varierer mattilbudet da det er slett ikke alle som klarer å få av skallet på solsikkefrø. Jeg ser at du også bruker brødsmuler, og det er fint å få nyttiggjort seg gammelt brød og brødskalker som fuglemat. Gjerne legge ut mat på bakken under et tre eller busk da mange fuglearter kun søker næring på bakken og sjelden kommer opp på fuglebrettet (eks. gulspurv).
Morten Ree (07.11.2013)
Hakkespett
Hva kan vi gjøre når hakkespetten går løs på huset vårt.? Trenger noen gode råd. Den har allerede ødelagt mye og vi må gjøre noe fort,før den kommer inn til oss. Haster:-/
G.H.S. (06.11.2013)
Svar:
NOF får rundt 15-20 henvendelser om dette årlig og det er vanskelig å gi gode råd for dette. For noen år siden laget vi en sak på våre internettsider om dette problemet.Den kan leses på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77
Morten Ree (07.11.2013)
Haukugle
hei kejnner man til noen konflikter mellom haukugle og andre rovfugler?
også hva er den største arten man kjenner til at haukugler har slått?
N.N (06.11.2013)
Svar:
Haukugle kan være aggressive og jage unna både perleugle og spurveugle. Selv er den utsatt for å kunne bli tatt av f. eks. hønsehauk, det har vi flere eksempler på bl. a. fra Hedmark.
Roar Solheim (06.11.2013)
Munk og gjerdesmett
Jeg forer småfuglene med peanøtter men hva kan jeg fore munken og gjerdsmett med?
I.S. (06.11.2013)
Svar:
Munk spiser gjerne frukt, men også små smuler av brød og kaker. Gjerdesmett vet jeg ikke helt hva foretrekker - den er i utgangspunktet en insektspiser, så her må en bare prøve seg fram.
Roar Solheim (06.11.2013)
Sveller havre i magen ?
Hei.
Jeg tenkte bl a å legge ut lettkokte havregryn til småfuglene. Men risikerer jeg at de sveller i magen på dem, slik som ris kan gjøre? Det er jo ikke bra det, mener jeg?
Ina
I.B.W. (06.11.2013)
Svar:
Dette er ikke problem for fugl, da de fordøyer maten såpass raskt at korn ikke ser ut til å lage svelleproblemer for dem.
Roar Solheim (06.11.2013)
Moskus and?
Min mor har fått denne på besøk hjemme hos seg, og den er veldig tam. hun kan klappe den uten problemer. Jeg sjekket litt på nettet etter bilder, og etter mine beste evner kom jeg frem til Moskus and? Stemmer dette?
Min mor bor I Porsgrunn rett ved elva.
G.I. (06.11.2013)
Svar:
Ja, dette er en slik moskusand - en tamfugl som ikke er hjemmehørende i norsk fauna.
Roar Solheim (06.11.2013)
Svane
Hei. Har sett en svane i dag. Er det ikke sånn at de skulle ha flyttet sørovet nå? Den var helt alene.
M. (06.11.2013)
Svar:
Svanenes flyttinger varierer lokalt, og ofte kan enkeltindivider eller familiegrupper drøye helt til et vannområde blir islagt før de flyr videre. Andre flyr kanskje helt ut til kysten med en gang. Siden dette høres ut til å være en enslig svane, kan det hende at den helst vil være for seg selv for å unngå for stor konkurranse om maten. Det er nemlig slik at familiegrupper med unger har mye sterkere dominans i en svaneflokk enn enslige fugler, og dermed kan det hende at det er mer fordelaktig for denne fuglen å holde seg for seg selv så lenge som mulig.
Roar Solheim (06.11.2013)
Hvilken art?
Kan dette være en ung gråtrost? Bildet er fra august i Brønnøysund
J.H. (05.11.2013)
Svar:
Nei, dette er en ung blåstrupe.
Roar Solheim (06.11.2013)
Type and
Vet noen hvilken type and dette er?
M.I. (05.11.2013)
Svar:
Dette er en havelle hunn.
Roar Solheim (05.11.2013)
Økologiske fuglefrø
Er det mulig å få kjøpt økologisk dyrkede fuglefrø i Norge?
- Det fins visstnok i Sverige
M.V. (05.10.2013)
Svar:
Det er mulig å kjøpe ferdig renskede økologiske solsikkefrø, men disse er først og fremst beregnet som menneskemat. Har ikke klart å finne økologiske fuglefrø, og jeg tror ikke dette finnes på det norske marked. Men flere og flere kjøper de renskede frøene også til fuglemat, da prisforskjellen ikke er så stor ettersom man slipper å betale for alle skallene.
Morten Ree (05.11.2013)
?????
Fakta om ørene og hørselen til slanger fisker og fugler
D. (05.11.2013)
Svar:
FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html
FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelserMorten Ree (05.11.2013)
Spørsmål:
Har kjøttmeis som hakker på tjærepappen på huset vårt,hvorfor gjør den det?
N.N (03.11.2013)
Svar:
Det er det vanskelig å gi sikkert svar på, annet enn at kjøttmeis ofte kan hakke på papp, vinduskitt og andre bygningsmaterialer. Noe brukes som reirmateriale, andre ganger er det snakk om næringssøk, men bygningspapp inneholder nok ikke så mye næring, så dermed er det vanskelig å forklare.
Roar Solheim (04.11.2013)
Gås art?
Tok dette bildet her om dagen. Denne gåsen var sammen med 3 kortnebbgås. Jeg heller mot at dette også er ei kortnebbgås men synes den veldig ulik de andre kortnebbgåsene som var der. Hvit rundt nebbrot, litt annen fjerdrakt. (sendte dette spørsmålet på nof sin side, så etterpå at det ble feilt)
N.H.L. (03.11.2013)
Svar:
I følge håndbøker så kan enkelte kortnebbgjess ha hvitt i kanten mot nebbet, så dette er nok også en kortnebbgås.
Roar Solheim (04.11.2013)
Spørsmål:
jaktfalk
N.N (04.11.2013)
Svar:
Du stilte ikke noe spørsmål, men du kan se bilder, utbredelseskart og lese om jaktfalken på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3887
Morten Ree (04.11.2013)
Er det noe menneskemat som er "giftig" for fugler?
Hei!
Jeg holder på å lage en "matstasjon" for fugler på verandaen, både fuglebrett og et stativ til å henge diverse ting på. I den forbindelse så lurer jeg på om det er noe fugler IKKE må spise pga at de kan bli syke av det? Jeg tenkte nemlig å gi dem et variert kosthold fra div. matrester i huset :) I så fall blir det brødskalker, lettkokte havregryn, kokt potet/brokkoli/blomkål/gulrot, rester av kjøtt, cornflakes, ris, pasta etc. Jeg kommer også til å ha meiseboller ute og noe "vanlig" fuglemat inkl. delfiafett. Er noe av dette skadelig, eller evt. at fuglene vet selv hva de ikke må spise? Kan jeg gjøre noe galt?
Og så lurte jeg på om vinteren, om de er avhengig av vann, eller om de bare spiser snø for å få i seg væske? :)
I fjor fikk skjærene rester av lasagne. Dette likte de svært godt.
K.K.K. (03.11.2013)
Svar:
Kråkefugler spiser det meste. Det viktigste en bør unngå, er å legge ut mat som er saltet og sterkt krydret, selv om kråkefugler også trolig vil kunne prøve seg på slikt også. Kjenner ellers ikke til at noe av "vår" mat er giftig for fugler. Det motsatte er tilfelle. En del bær som er giftige for oss pattedyr, kan spises av fugl (f. eks. tysbastbær).
Roar Solheim (03.11.2013)
Samspillet under trekket
Hvem tar initiativ til å starte trekket; sørover eller nordover, og er det et enkelt individ som tar jobben først i gåseplogen og således leder hele veien til målet? Er det kanskje en av de eldste og mest erfarne? Eller veksler de på å dra, gjøre oppbrudd, finne retningen?
T.F. (03.11.2013)
Svar:
Trekket starter nok som en samlet aksjon hos de fuglene som trekker i flokk. Hos andre trekker fuglene individuelt. Fugler som flyr i plog, skifter på å fly foran, og det er nok ingen som er mer lederfugl enn andre.
Roar Solheim (03.11.2013)
Flaggspett eller en annen?
Vi har tatt oss av en skada sprettefugl, se Novemberrosen.blogspot.no.
Er litt usikker arten. Den har rød hette, men ikke prangende, kan være 12-14cm lang. Lurer på om det er en ungfugl , flaggspett? Det ser ut til å gå bra med den vesle fyren, etter et sannsynlig sammenstøt med bil. Livskraftig krabat!
T.O. (03.11.2013)
Svar:
Det er en ung flaggspett det dreier seg om.
Roar Solheim (03.11.2013)
Bestanden av Stær.
Hei.
Har stærekasse i hagen som det ikke har vert Stær i de siste to sesonger. Har heller ikke observert stær i særlig grad. Bor på Ål I Hallingdal.
Spørsmålet er. Er bestanden av stær sterkt redusert de siste årene?
O.N. (03.11.2013)
Svar:
Dette kan være lokale variasjoner, og vi har ikke dokumentasjon på at stæren har hatt markant nedgang de siste to årene. Men stær blir utsatt for forfølgelse på vinterkvarterene, fordi de i stadig sterkere grad overvintrer i store flokker inne i Europeiske byer.
Roar Solheim (03.11.2013)
Åsane, Bergen
3. nov. 13. Det var nettopp en fugl som lignet på en svarttrost i hagen. Den var en tanke mindre (slankere) enn en svarttrost, og hadde sort nebb. Fjærdrakten var helt sort, uten spetter. Det var ikke en stær. Forslag til fugleart?
N.N (03.11.2013)
Svar:
Unge svarttrost hanner har helt sort nebb.
Roar Solheim (03.11.2013)
Stærfugl
Hvor fort flyr en stærfugl
N.N (03.11.2013)
Svar:
Kjenner dessverre ikke flygehastighet til stær, men tipper at den i alle fall kan nå omkring 50-60 km/t.
Roar Solheim (03.11.2013)
Geirfuglen
Hei,
og mange takk for en fortryllende tjeneste. Jeg har noen spørsmål i forbindelse med Geirfuglen.
1) Jeg har sett det hevdet at vikingene benyttet den som en matfugl. Vet du om noen funn som støtter opp om dette, eller kan knytte fuglen til vikingtiden?
2) Vil det være naturlig å anta at en Geirfugl kunne bortføre en 3-åring hvis den var ledsaget av en god hjelper?
G.S. (03.11.2013)
Svar:
Geirfugl ble jaktet og spist langs hele kysten fra Spania og nordover, det viser mange beinfunn. Men fordi den ikke kunne fly, ble den jaktet på fra steinalderen av. Den var temmelig sikkert fullstendig utryddet langs hele norskekysten lenge før vikingetiden, fordi folk altfor effektivt jaktet ut de enkleste byttedyrene først.
En geirfugl ville ikke være i stand til å kunne "bortføre" noe som helst, selv ikke i flokker.Roar Solheim (03.11.2013)
Rødspurv
Er ikke sikker men jeg tror jeg observerte en rødspurv på 7130 Brekstad. Det gikk i hui & hast så bildet ble ikke bra.
R.V. (02.11.2013)
Svar:
Rødspurv er ikke et eksisterende fuglenavn. Derimot kan det se ut som at du har fotografert en (gran)korsnebb.
Roar Solheim (02.11.2013)
Flaggspett i stort antal
Hei!
Er det uvanleg mykje hakkespett (og då særskilt flaggspett) på Sør-Vestlandet i år? Kor vanleg er det at flaggspetten går laus på bygningar? Er det sant at det er ein «invasjon» av flaggspett frå Sibir, og er eigentleg flaggspetten ein trekkfugl?
Mvh Håvard
H.H. (01.11.2013)
Svar:
Det er masse flaggspetter over store deler av landet, fordi de opptrer invasjonsartet. Vi vet ikke hvor langt unna de kan komme fra, men øvrige Skandinavia er nok mest sannsynlig opprinnelse. Flaggspett opptrer vanligvis ikke som en ren trekkfugl, mer som invasjonsart eller nomade etter gode frøår enkelte steder.
Roar Solheim (02.11.2013)
Hvorfor kan fugler fly
hvorfor kan fuglen fly
J.J. (01.11.2013)
Svar:
Fordi de har utviklet flygefjær på forlemmene = vinger.
Roar Solheim (02.11.2013)