Spør en ornitolog

Liten fugl, hvite vinger og bryst

Hei vi så en liten fugl på 1100 meters høyde idag som jeg lurer på. De var to sammen, og begge var kritthvite under. Både vinger og bryst. Kan det være snøspurv? Eller var det en annen art?

N.N (26.03.2013)

Svar:

Vingene hos snøspurv er hvite og tydelig sorte, så dersom du bare så hvitt, var dette ikke snøspurv.

Roar Solheim (26.03.2013)

Fuglekasser, avstander mellom og arter

hei, jeg holder på i påsken med å henge opp og lage fuglekasser. Jeg bor i Rælingen utenfor Oslo i et boligstrøk med utsikt over Nitelva helt nord i Øyeren. Mye mygg. Jeg forer fugler hele vinteren. Mest blåmeis og kjøttmeis, men også mye pilfink og gulspurv. Etterhvert har stilits og grønnfink kommmet til, dessuten er hakkespetten ofte innom for tida Det jeg lurer litt på er avstanden som må til mellom kassene, jeg har hengt opp meisekasser rundt huset, men lurer på om jeg kan få pilfinken til å gjeste kassene litt høyere oppe på veggen, mens meiser holder seg lenger ned. Kan fuglene tåle å ha fugler nærme hverandfre hvis de er av en annen art? Vurdere også å prøve å få Stær og Tårnseilere i kasse ut mot åpent terreng (elv og dyrka mark), og trenger noen råd i forhold til om dette er mulig å kombinere med andre arter og om antall kasser /kollonihekking.

A.B. (26.03.2013)

Svar:

Ulike arter kan hekke nær hverandre - kanskje bare med noen meters mellomrom, men det er ikke gjort systematiske undersøkelser over dette. Jeg ville i alle fall sette kasser minst 10 m fra hverandre.

Roar Solheim (26.03.2013)

Fuglearter

Fins det fuglearter i Norge, som ikke kommer til å bli truet noengang, og som ikke er avhengig av skog for å leve?

A. (26.03.2013)

Svar:

Nei - ALLE arter kan nok bli truet en eller annen gang, så lenge det stadig blir flere mennesker, og vi tar stadig mer av naturen i bruk til våre egne formål!

Roar Solheim (26.03.2013)

Bokfink og løvsanger

Hei. Er bokfink og løvsanger fortsatt de to vanligste fugleartene i Norge, eller har det minket noen på dem de siste årene?

A. (26.03.2013)

Svar:

De er nok sannsynligvis det, for vi har ikke noen indikasjoner på at disse har gått sterkt tilbake.

Roar Solheim (26.03.2013)

Svarttrost

I år så jeg svarttrosten 19. mars. Stedet ligger 700 moh. i fjellbjørkeskogen lengst nord i Østerdalen. Svarttrosten har i årevis kommet tidligst av trostene, samtidig med de første antydninger til barflekker. Senere er den som sunket i jorden, og jeg har heller aldri hørt den synge på stedet. Hva kan dette skyldes? Det virker ikke logisk at den er på gjennomreise et slikt sted. Mitt andre spørsmål er hva den kan finne å leve av der nå, med full vinter, kulde og dyp snø?

N.N (26.03.2013)

Svar:

Mange fugler kan opptre høyere under trekket enn der de ellers hekker, men jeg synes egentlig det er underlig at du ikke har svarttrosten hekkende der du beskriver, for den kan hekke høyere mot fjellskogen også. Det er faktisk en god del insekter, edderkopper og andre samåkryp som går på snøen i solvarmen nå, selv om det er nattekaldt, så disse er nok ettertraktet av alle trekkfugler før bakken barsmelter.

Roar Solheim (26.03.2013)

Fuglekasse til meis - avstand i mellom og til foringsplass?

Hei!
Hvor langt bør det være mellom fuglekasser til kjøttmeis/blåmeis? Og kan nærhet til foringsplass være et problem, slik at det faller innenfor området de skal forsvare som sitt territorium? Og hvor langt unna bør kassen i så fall henge?

Og dersom en kjøttmeis eller blåmeis tar bolig i en fuglekasse, er det bare sin egen art de jager vekk?

O. (26.03.2013)

Svar:

Vanligvis er fuglene agressive mot egen art, men de KAN også være agressive mot andre arter som hekker nær ved. Jeg henger vanligvis småfuglkasser med 40-50 m avstand, men meiser kan hekke i kasser som henger bare 10-15 m fra hverandre. Vet ikke hvordan forplass nær en kasse vil virke, men for sikkerhets skyld ville jeg hengt kassene litt unna, så du er sikker på å unngå problemet med territorielle småfugler rundt kassa OG forplass.

Roar Solheim (26.03.2013)

Fuglekasser.

Hei.Kom over en bonde i går som skulle satse på druedyrking. Han hadde satt opp ca 100 fuglekasser på jorde innimellom trærne. hva tror du er årsaken til det? det var småfuglekasser. De var satt opp på stolper.

K.S. (26.03.2013)

Svar:

Sikkert et forsøk på biologisk bekjemping av insekter.

Roar Solheim (26.03.2013)

Hvilken fugle er dette?

Bildet er tatt på veldig lang avstand. Jeg ble oppmerksom på fuglen fordi den lå lenge på vannet uten å foreta seg noe. Jeg undret på om den var skadet. Det er vanskelig å bedømme størrelsen på sjøen, men den virket på størrelse med en gås. Bildet er tatt 20.03. 2013 ved øya Vigra utenfor Ålesund. Jeg har også ett bilde som viser når den løfter vingene. Den er helt hvit under vingene og buken.

N.N (26.03.2013)

Svar:

Dette er en lom, og det er en islom i vinterdrakt.

Roar Solheim (26.03.2013)

Skjære

Hei. Jeg har lagt merke til at det har blitt mindre skjærer i Åmli kommune. Hva kan være årsaken til det?

K. (26.03.2013)

Svar:

Ikke godt å si. Det kan være at du lokalt har hatt noen flere hønsehauk omkring i vinter, som har spist flere av skjærene, eller så kan siste vinter samt vintrene 2009-10 og 2010-11 ha tatt hardt på bestanden, med høy vinterdødelighet.

Roar Solheim (26.03.2013)

Fasan som hakker på bil og stuevindu.

N.N (26.03.2013)

Svar:

Ja - hva er spørsmålet?

Roar Solheim (26.03.2013)

Plystring fra svarttrost

Hei.
Det er litt trist å si det, men vi er plaget om morgenen før soloppgang av svarttrost som plystrer/synger så høyt at det er umulig å sove. Den sitter på fast plass på terrassen.
Har dere noen råd her?

O.J.J. (26.03.2013)

Svar:

Dessverre, nei. Det eneste er kanskje å forsøke å ikke høre fuglen, dvs for en stund å sove med ørepropper eller lignende.

Roar Solheim (26.03.2013)

Sidensvans, hekking.

Siden midten av januar har vi hver dag, for første gang på 40 år, hatt en flokk sidensvans på 15 - 20 individer i kosten på foringsplassen. De er mest glad i brød, men spiser også noe solsikkefrø. Har delt eple i to og lagt ut til dem, men den forble urørt, dvs blåmeis og kjøttmeis spiste litt av den. I dag - 25/3 - er de ikke her lenger. Det vi nå lurer på er når disse fuglene hekker? Har selv 3 forskjellige fuglebøker, men det står ingenting om hekketidspunkt.

W.N. (25.03.2013)

Svar:

De hekker nok først i mai-juni, når det er insekter å finne. Sidensvansene lever omtrent som store fluesnappere i sommerhalvåret, og de er avhengige av insekter for å fore ungene sine.

Roar Solheim (26.03.2013)

Stær ankomst om vår.

1. Hei i dag (25.03.13) så jeg to stær som flydde over det snødekte jordet er det tilig at stæren er her allerede nå i mars litt kaldt.bor på østlandet (hurum).

2. når kommer resten av trekkfuglene.

N.N (25.03.2013)

Svar:

Nei, dette er ikke uvanlig. De første stærene kan ankomme tidlig i mars, selv når det er kaldt med mye snø.

Roar Solheim (26.03.2013)

Hvor er fuglene (og resten av dyrene?)

Det er da så stille i skogene nå for tiden. Kan ligge der ute med kamera i flere timer, men det er så stille? Ser ingenting!

N.N (25.03.2013)

Svar:

Det har vært veldig kaldt med snøvær. Ved første antydning til varm sydlig vind, vil det nok "renne" inn med bokfink og sanglerker som de første ankommende trekkfuglene.

Roar Solheim (26.03.2013)

Svarttrost?

Hei!
Er dette en svarttrost?

Ø. (25.03.2013)

Svar:

Ja, dette er en svarttrost hunn.

Roar Solheim (26.03.2013)

Orrufuglleik i bergensområdet

Jeg er veldig glad i å fotografere fugler og lurte på hvor det er størst sannsynlighet å oppleve orrfuglleik i bergensområdet, når på døgnet osv...

C.S. (25.03.2013)

Svar:

Det må du kontakte lokalkjente fuglefolk eller viltkjennere for å finne ut av.

Roar Solheim (26.03.2013)

Sportegn til lavskrike

Hei! Jeg lurte litt på hvordan sportegnene til en lavskrike er og hva jeg skal se etter?

E. (25.03.2013)

Svar:

Det tror jeg ikke du finner noen god beskrivelse av, dessverre. Hvis jeg skal lete etter lavskriker, er det fuglene selv jeg må se etter.

Roar Solheim (26.03.2013)

Hva slags ørn?

Observerte slike ørner flere ganger sør i Tyrkia nylig. Hva heter den?

P. (25.03.2013)

Svar:

Dette er ikke en ørn - det ser mer ut som en våk. Litt vel overeksponert bilde, men mistenker at det kanskje er en art som heter ørnvåk.

Roar Solheim (26.03.2013)

Hva er dette?

Det var flere av denne i trehekken vår nylig. I landlige omgivelser rett utenfor Oslo.

P. (24.03.2013)

Svar:

Dette er en grønnsisik.

Roar Solheim (24.03.2013)

Kråker

Det satt to kråker på taket. Den ene satt overlegent og så utover. Den andre kjærtegnet den overlegne ved å stryke nebbet over rygge og brystet. Så la den den ene vingen rundt den andre. Har aldri set lignende; to kosekråker! Gjør kråker sånt av og til?

L.J. (24.03.2013)

Svar:

Fugler som holder sammen i par gjennom flere år, kan nok stelle hverandre. Det med vingen var nok mer tilfeldig, for fugler bruker ikke å "omfavne" hverandre med vingene (unntaket er selvølgelig fuglemor som legger vingene over kyllinger/reirunger). Men fjærstell og pussing av hverandre, spesielt i hode og nakke, er vanlig blant slike langtlevende arter som kråkefugler.

Roar Solheim (24.03.2013)

Rørosvidda

Hvilke småfugler lever rundt Røros. Spør for å få vite hva slags åpning fuglekassene våre bør ha

A.H.B. (24.03.2013)

Svar:

Vet ikke i detalj hvilke arter du har der, men fuglekassespørsmålet kan likevel besvares. Småfuglkasser kan du lage med 32 mm D innflyvingshull, det passer for meiser og fluesnapper. For stær,. rødstjert og spurveugle bruker du 45 mm, og for perleugle 80 mm. Du kan lage kombinasjonskasse for perleugle, haukugle og kvinand, med ca 10 cm diameter hull. Rundt Røros kan du nok også henge opp åpne spesialkasser til gråfluesnapper. Lykke til!

Roar Solheim (24.03.2013)

Hva heter fuglen?

Vi bor i Syd Spania og får besøk av denne fuglen daglig. Vi har forespurt en del spanjoler rundt oss, men ingen ser ut til å kjenne navnet på denne fuglen. Den har kullsvart kropp med hvite halefjær, og den synger så vakkert med mange forskjellige "triller"

N.N (24.03.2013)

Svar:

Dette er en hann av en svartsteinskvett.
Engelsk navn er Black Wheatear.
Spansk navn: Collalba negra.

Roar Solheim (24.03.2013)

And

Kom over denne flotte anden nå i helgen, men klarte ikke å finne ut hvilken art det var. Den for å vandret et stykke vekke fra svanene og stokkendene.
Hvilken and er dette?
Har lagt ved et bilde som ble tatt lørdag 23.03 på Jæren, Rogaland

N.N (24.03.2013)

Svar:

Dette er en rustand, og er en rømt tamfugl. Ikke hjemmehørende i Norge.

Roar Solheim (24.03.2013)

Moskusand

hei!
hva er gjennomsnittlig levealder for moskusand?

T.F. (23.03.2013)

Svar:

Det må du spørre oppdrettsfolk om - moskusender er park- og tamfugl, ikke villfugl.

Roar Solheim (23.03.2013)

En syk due

Hei!

For en snau uke siden snublet jeg en kveld over en due i byen, som virket veldig dårlig befattet. Duen søkte inn i butikkene, og så ikke ut til å kunne fly. Duen var mest hvit, men med en brun krans rundt hodet, samt litt grått og brunt på ryggen. Den var ikke ringmerket. Jeg bestemte meg etter mye for og imot for å ta den med hjem for en natt, slik at den kunne få seg litt mat og drikke og litt hvile. Jeg lot den være i et stort reisebur for hund, siden det var det eneste jeg hadde tilgjengelig. Jeg hadde den også ute av buret på dagtid, og da har den sittet på hånden min uten å virke videre skvetten. Ellers fant den seg godt til rette på en bokhylle oppe i høyden, og der kunne den sitte lenge å halvsove. Det ble til at den var hos meg i to døgn. Den tredje dagen virket duen mye kvikkere, den fløy litt rundt, og den hadde både spist og drukket. Jeg satte den ut på terrassen, men det skulle ta over 6 timer før den bestemte seg for å fly vekk. Dagen etter dukket den imidlertid igjen opp på terrassen! Den virket ikke redd da jeg kom bort til vinduet, men hoppet bort og tittet inn. Jeg satte ut litt mat og litt vann og den ble på terrassen hele dagen. På kvelden begynte den å ta sats og forsøkte flere ganger å fly inn i vinduet. Jeg åpnet terrassedøra for å se hva den ville, og da fløy den rett inn og plasserte seg på den faste plassen ved bokhylla. Jeg synes selvfølgelig dette er en litt merkelig oppførsel av en villdue, men jeg antar samtidig at duen er vill fordi den ikke er ringmerket. Jeg har lagt merke til at den mangler en del fjær i halsen og på hodet. Noen steder kan jeg se rett inn til huden på den. Da den fløy inn, hadde jeg allerede lagt ut mat, og derfor antar jeg at den ville inn på grunn av varmen. Mine spørsmål er: Virker denne duen syk, og i så fall; er det en typisk sykdom som peker seg ut her? Bør jeg la den være inne, og hva bør jeg gjøre med den? Jeg har ingen intensjoner om å gjøre duen til et kjæledyr, men håper at jeg kan hjelpe den, slik at den kan bli frisk nok til å finne tilbake til flokken og maken sin.

L.E. (23.03.2013)

Svar:

Dette er en bydue, eller en rømt tamdue. Det at den søkte inn igjen til deg så lett, kan tyde på at den kommer fra fangenskap og er vant til mennesker. Det er nok ikke noe annet i veien med denne dua enn at den var forkommen og sulten. Kanskje du har fått en fuglevenn som vil være hos deg? Da blir det opp til deg om du vil la den slippe inn, eller bare mate den på terrassen.

Roar Solheim (23.03.2013)