Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 49 827 til 49 851 av totalt 49 931 spørsmål


er svaner livstidpartnere?

I fjor sommer fant vi en død svane på en liten strand, ikke langt fra her vi bor. Og i år ser vi stadig en enslig svane på den samme stranda, og i sjøen like utenfor - den liksom kretser i område, og er alltid alene, ser liksom litt ustelt ut også. Kan det være partneren til den vi fant død i fjor?

A.H. (12.07.2005)

Svar:

Det er nok godt mulig ja. Svanene blir omtalt som monogame og trofaste gjennom hele livet, noe som i og for seg er riktig. Om en av partene dør, kan den andre finne seg en ny make.

Frode Falkenberg (19.07.2005)


Kattugleunger

Hei, jeg lurte på om alle ungene i et kull hopper ut av kassen samme dag? Eller om minstemann blir litt lengte enn sine større søsken?
Jeg har en kasse der det i år var to unger, men ved siste kontroll var det bare en. Og et kjepe leven av trost og faggspett borti skogkanten.

Carsten

C.L. (12.07.2005)

Svar:

Uglene klekker til forskjellig tidspunkt, noe som gjør at noen av ungene blir utviklet tidligere enn andre. Derfor vil nok også hoppetidspunktet variere noe. De ungene som hopper ut først kan både bruke kassa som overnattingsplass de første dagene, eller de sitter i trærne i nærheten. De senest utviklete ungene vil ofte bukke under om ikke næringstilgangen er bra nok.

Frode Falkenberg (19.07.2005)


Hvor lenge er hannen inne i fuglekassa når han mater hoa?

Hei, jeg skulle gå bak huset for ¨å henge klær, da så jeg på kassa, og så rundt meg, der var kjøtmeis hann som plystret en rar lyd jeg gikk unna. S¨gikk jeg ved veggen noen meter unna, da så jeg den fløy inn i kassa, jeg har en hoa som ruger, men vet ikke når hun begynte med å ruge. Hannen skulle sikkert mate hoa. Men jeg syns han var ganske lenge inne, hvor lenge pleier de å være inne i kassa. Og om natta er både hannen og hunnen inne å sover i kassa? Jeg har ei katt som ligger under kasa, jeg tar han bort noen ganger, fordi hans skjønner at det er noe der, i dag så jeg at det lå noen små gråe fjær på bakken. Jeg vet ikke helt når jeg skal se oppi, for jeg vet jo ikke når de er ferdig emd å ruge.. jeg vil gjerne se eggene. Hvordan kan jeg få sett eggene når jeg ikke vet når hun slutter å ruge? Hilsen Marie

M.M. (01.07.2005)

Svar:

Oppholdstiden til hannen kan nok variere. Hannen ligger også litt på egga, men det er hunnen som står for det meste av rugingen. Det skulle nok gå bra om du titter oppi kassa en gang for å se egga, men prøv å gjør det så hurtig som mulig så forstyrrelsen blir liten. Hunnen kan riktignok ligge på eggene når du er oppi der, og vil da frese mot deg.

Frode Falkenberg (19.07.2005)


alder på svaler, f.eks. tårnsvaler el. låvesvaler

I 23 år har vi hatt svaler under takskjegget, de kommer trofast hver sommer, i år riktignok litt senere enn vanlig.
Vi skjønner jo at det ikke kan være de samme svalene, men stadig nye etterkommere. Lurer likevel på hvor gamle svaler kan bli - finner ikke temaet i fuglebøker vi har lest.

N.N (03.07.2005)

Svar:

Tårnsvaler, eller tårnseiler som den heter, kan bli eldre enn låvesvaler. Det er registrert seilere som har blitt over ti år, men normalt blir de ikke mer enn noen få år.

Frode Falkenberg (11.07.2005)


alder på svaler

Lurer på hvor gammel svaler kan bli, da jeg ikke finner det i vanlige fuglebøker/oppslagsverk.

P.E. (10.07.2005)

Svar:

I Nord-Amerika er rekorden for ei låvesvale hele åtte år. Normalt blir de ikke mer enn to-tre år gamle.

Frode Falkenberg (11.07.2005)


Rosenfink og bøksanger

Hei, takk for fin tjeneste. Hvor utbredt er bøksanger og rosenfink i norge?? Finnes de i møre og romsdal også?? Og hvor vanlig er gulsangeren i forhold til gransanger feks??
mvh

K.T.H. (06.07.2005)

Svar:

Bøksangeren finnes i store deler av Sør-Norge, spesielt der det er høystammet løvskog. Den er riktignok mer fåtallig i noen av fylkene på NV-landet, inkludert Møre og Romsdal.

Rosenfinken er mest tallrik på Sørlandet og Østlandet. Arten har ekspandert gjennom en årrekke og har nå etablert seg i områdene rundt Trondheimsfjorden. Den hekker muligens også i Møre og Romsdal, men er i så fall meget fåtallig.

Gransangeren er mer tallrik enn gulsangeren i Norge. I noen habitater kan nok gulsangeren være vanligst.

Frode Falkenberg (07.07.2005)


kjøttmeis

det var en igjen, død, i riktige farger og størrelse, når de andre fikk og oppdaget friheten? Hva kan det komme av, lurer vi på - kanskje for mange egg, 9 stk. ?

N.N (04.07.2005)

Svar:

Det er ikke uvanlig at et eller to egg ikke klekker, eller at en unge dør i reiret. Det er stor konkurranse mellom ungene i kassa, og det gjelder det å være på hugget når foreldrene kommer med mat. Vanligvis er det de sist klekte ungene som dør før de flyger ut.

Frode Falkenberg (06.07.2005)


Måkeunge

På min arbeidsplass på Løren i Oslo har det falt en måke ut av reiret, og den har klart seg i snart 3 uker på bakken. Lurer på hvor lang tid det tar før måkeunger blir flyvedyktige?

S.A.O. (06.07.2005)

Svar:

Det kommer litt an på hvilken måke det er snakk om. Fiskemåker blir flygedyktige etter omtrent 30 dager, mens den større gråmåken flyger etter omtrent 40 dager.

Frode Falkenberg (06.07.2005)


hvilken fugl??

her om dagen var jeg på katten badestrand. (ved oslo)Det er saltvann der. da jeg kom var det en flokk rare gjess der. de hadde mange dunete grå unger . og de spiste gress. jeg gikk bort til fuglene men da reiste de nermeste seg opp og freste mens de strakk ut vingene og løp rund meg i stående stilling. i flokken var det ca 20 voksne gjess og en 8-10 unger. Fuglene var svarte på halsen med hvitt ansikt. de var blågrå på ryggen og hvite p magen.Med en svart kort stjert. svart på strupen. og den hadde svart nebb og føtter. den lagde en trompetlignende lyd. den lyden lagde den mange ganger etter hverandre mens ungene peip. jeg lurer på hvilken fugl dette kan ha vert? jeg så i fugleboka men kunne ikke finne noen som passetmed sted og farge.

I. (04.07.2005)

Svar:

Det du har sett er nok hvitkinngjess. De hekker normalt på Svalbard, men en hekkebestand har etablert seg rundt Oslofjorden.

Frode Falkenberg (04.07.2005)


Vingespenn på gråhegre

Jeg lurer på hvor stort vingespennet kan bli på ei gråhegre, vi har et hekkende par i marka vår, og dei er rimelig store, merkverdig store faktisk, og er havørna norges største fugl, eller "bare" norges største Rovfugl??

K. (18.06.2005)

Svar:

Ei gråhegre har et vingespenn på rundt 160 cm. Havørna er som du sier norges største rovfugl. Våre største fugler er (om man regner det i vekt) sang- og knoppsvane, som begge kan bli over 11 kilo tunge. En stor havørn veier ikke mer enn 6,5 kilo.

Frode Falkenberg (30.06.2005)


svarthvitt fluesnapper

Hei, ornitologen. Har ei fugekasse med fluesnapper egg i. det er 5 egg. Jeg vet at de ikke har dratt fra eggene men fuglene er aldri i kassa når jeg ser til dem. og jeg har sett både hunnen og hannen. de flyr rundt i området. Men når de flyr inn i kassa (ser det fra verandavinduet)så blir de der inne i bare noen sekunder så flyr de ut igjen. og slik holder de på vær dag. hvorfor gjør de det? skal de ikke ruge da? (de er ferdige med eggleggingen for det har hvert 5 egg der hveeeldig lenge.)

H.M. (25.06.2005)

Svar:

Det høres merkelig ut at de ikke ruger på egggene om de har vært i kassa lenge. Fuglene må varme egga jevnt for å opprettholde en stabil temperatur gjennom hele rugeperioden, ellers dør fostrene. Du får følge med og se hva som skjer videre.

Frode Falkenberg (29.06.2005)


Rødbrystet lo

Jeg hørte at det ble sett en rødbrystet lo i Finnmark i sommer. Stemmer det? Hvorfor havnet den i Finnmark? Jeg så en i Afrika en gang, og lurer på om den er sett før i Norge.

F. (29.06.2005)

Svar:

Det stemmer at det ble sett en rødbrystlo i Finnmark 20. juni 2005. Den var ved Vardø. Grunnen til at man iblant finner slike ekstreme sjeldenheter er fordi de har bommet litt i navigering når de trekker. Denne fuglen har hatt et forlenget vårtrekk, noe som betyr at den har fulgt riktig rute underveis, men ikke stoppet i tide. Vardø er slutten på land, og den måtte lande. Det foreligger bare et tidligere funn fra Norge, også det i Finnmark, i 1978. Du kan se bilder og lese litt mer om årets rødbrystlo på: http://cyberbirding.uib.no/photo/rbl_gh.php

Frode Falkenberg (29.06.2005)


REGISTRERE HEKKING

HEI.
JEG ER EN 32ÅR GAMMEL JÆRKAR SOM HAR VERT FUGLEINTERESERT SIDEN JEG VAR 4-5 ÅR GAMMEL. DE SISTE 4-5 ÅRA HAR JEG VERT MYE UTE OG SETT PÅ FUGLER. JEG HAR FUNNET REIR AV 110 +/- 5 ARTER, OG MANGE AV DE ER SJELDNE SOM JEG TROR BURDE VERT REGISTRERT HOS NOF. MEN JEG HAR IKKE FUNNET NOEN ENKEL MÅTE Å GJØR DETTE PÅ.

S.L. (28.06.2005)

Svar:

Du kan registrere hekkefugler på http://www.fugleatlas.no. Der blir sjeldne og sårbare hekkefugler ikke kartfestet nøyaktig på utlistingene, så du trenger ikke å være redd for at allmennheten tramper i områder der det hekker sjeldne fugler. Alternativt kan du registrere fugler på aktiviteten 'dyreobservasjoner': http://miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln11/.

Frode Falkenberg (29.06.2005)


svaler, hekketid, kull

Det er vel låvesvale som hekker under takskjegget vårt på Oppsal? Når begynner de vanligvis, og hvor lang tid tar det før ungene oppunder taket er ute av redet? Hender det at de lager mer enn ett kull? Hvor mange unger lager de vanligvis?

F.M. (18.06.2005)

Svar:

Normalt legger låvesvala fem egg som ruges i 11-18 dager, avhengig av værforholdene. Ungene er i reiret i opptil tre uker før de flyr ut. Det er ikke uvanlig at de legger to kull i løpet av en sommer, men det forutsetter relativt gode værforhold.

Frode Falkenberg (28.06.2005)


kjernebiter.

Hei, jeg så akurat i en fuglebok. Der stod det at kjernebiteren kan knekke kirseberstener i to halve deler. (så bilde) Så kom jeg på at i barnehagen som ligger like ved, er det masse halve kirseberstener. så er spørsmålet: kan det være kjernebiter som har gjort det? jeg bor på østlandet i Nittedal. er det vanelig at kjernebiteren holder til der?

H.M.L. (28.06.2005)

Svar:

Det kan nok være at kjernebiteren har vært på ferde. Den finnes i alle fall som hekkefugl i dette området.

Frode Falkenberg (28.06.2005)


Vi har funnet en gjøkunge

Vi har funnet en gjøkunge i hagen. Hva skal vi gjøre med den?

T. (19.06.2005)

Svar:

Det beste er nok å la den være i fred. Om den er utflydd så vil også forsterforeldrene være i nærheten.

Frode Falkenberg (28.06.2005)


hvordan behandle en forlatt liten kjøttmeis

Hei
Det dukket opp en liten kjøttmeis idag på trappen vår. Det er nok en liten unge men ikke helt nyfødt. Den har fått mye fjær og har de karakteristiske fargene. Når jeg fant den bar jeg den opp på et lite fuglebrett som vi har i et fjell i tilfelle den bare trengte litt tid på seg.

Den forsvant fra brettet en liten stund men dukket opp igjen både på en benk vi har og ved et gjerde. Om den har fløyet eller "hoppet" vet jeg ikke men etter det jeg kunne se den ene gangen så var det så som så med flyveferdighetene.

Jeg skar opp biter av en meisebolle som jeg hadde samt at den har fått litt vann. Om den har spist noe vet jeg ikke men den virket ikke særlig interessert når den fikk det.

Nå er det kveld og den er fortsatt der og jeg tror ikke den har vært borte fra brettet på mange mange timer. Men den lever ihvertfall. Det blåser litt så jeg har lagt litt bomull på brettet slik at den kanskje holder litt varme i tilfelle den har tenkt å bli der over natten.

Kan jeg gjøre noe annet enn å vente? Hvis den er der fortsatt i morgen tidlig (siden jeg regner med at dette ikke blir lest i løpet av kvelden) bør jeg ta den inn hvor den er trygg til den har blitt litt større?
Kan jeg gi den noe annet å spise? For eksempel oppbløtet brød?

Håper på en snarlig tilbekemelding - jeg har veldig lyst til at denne lille fuglen skal klare seg!

H.F. (22.06.2005)

Svar:

Jeg antar at dette er en fugl som har hoppet ut av reirkassen/hullet sitt. Da er de gjerne ikke helt flygedyktige, men klarer seg allikevel. De blir matet av foreldrene sine den første tiden også utenfor reiret. Om du skulle finne det nødvendig å mate den vil insektlarver og meitemark være glimrende. Fugleunger trenger proteiner, og det finnes i denne type mat.

Frode Falkenberg (28.06.2005)


Måkeunger

Har noen måker i hagen som lager kjempeleven. De har nå fått unger og disse måkeungene går nå alene rundt i hagen. Er det noen mulighet for at disse vil klare seg dersom vi slipper de ut et annet sted? Liker ikke å ta livet av de heller, men de klarer seg vel kanskje ikke alene?
Håper på et snarlig svar

K.H. (22.06.2005)

Svar:

Du bør nok ikke flytte de for langt bort. Om du flytter de noen timeter så vil de kalle til seg foreldrene.

Frode Falkenberg (28.06.2005)


hakkespett?

Jeg observerte en merkelig fugl i nærheten av der hvor jeg har hytte.Først hørte jeg no "skvæking",etterpå fikk jeg øye på fuglen.Den var svart som kull, uten flere farger,nesten på størrelse med en kråke og den hadde ett massift hode med ett bredt kraftig nebb.Den fløy fra tre til tre og klatret oppover stammen på disse og lyttet til stammen enkelte ganger.Det måtte være en slags hakkespett,selv om den var så stor.Det er foresten mye stokkmaur i området,hvis det har noe å bety.
Hva tror dere?

A.N.H. (19.06.2005)

Svar:

Det høres ut som om du har sett en svartspett. Den er på størrelse med en kråke og helt svart med litt rødt på hodet og lyst nebb.

Frode Falkenberg (28.06.2005)


Undulat

kan man gi undulater vannmelon?

H.M. (25.06.2005)

Svar:

Det burde gå bra.

Frode Falkenberg (28.06.2005)


Rar fugl

Hei. Kan en skjære og en kråke parre seg? Vi har en merkelig skapning i hagen. Kan sende bilde.

T.T. (26.06.2005)

Svar:

Slike hybrider kjenner jeg ikke til. Det hadde vært gøy å se bilde.

Frode Falkenberg (28.06.2005)


Spørsmål:

Hei, hvorfor freser kjøttmeisen når man der oppi hullet når den ligger å ruger? jeg så i dag at det lå en kjøttmeis der. jeg så ikke så lenge. men jeg så noe hvitt rundt, hva er det? og hvis jeg tar fram stigen for å se litt nerme hullet så freser den til meg? er det fordi dne vil skremme meg?? jeg håper den ikke forlater redet?

M. (26.06.2005)

Svar:

Det er for å gjøre seg så fryktinngytende som mulig, slik at du forhåpentligvis ikke nærmer deg mer enn du allerede har gjort. Det er en form for reirforsvar. Det hvite du har sett kan være ekskrementer fra ungene, men de voksne bruker å rydde bort det ganske fort.

Frode Falkenberg (28.06.2005)


Måkeunge

En måke har reir på murpipa vår. Å i dag har en av ungene falt ned. Går det an å legge ungen tilbake i reiret, eller skyr moren ungen etter at vi har tatt i den? Jeg har ikke peiling på hvordan man forer opp en måkeunge. Om den spiser selv, eller om man må pakke mat i nebbet/halsen på dem. Synes det er litt trist om vi må avlive den lille skapningen...

K. (28.06.2005)

Svar:

Det skulle gå bra å legge den tilbake såfremt det er andre unger i reiret. Måkene er såkalte reirflyktere, som vil si at de nyklekte forlater reiret rimelig umiddelbart etter at søskenflokken har klekket. Om de ikke er i reiret fortsatt bør du lete etter de andre og plassere ungen sammen de.

Frode Falkenberg (28.06.2005)


Spørsmål:

Hei, hva heter fuglen som flyr høy og stuper/daler slik
at det blir en "vibrasjonslyd" av vingene. Her i nord
kaller vi den for "Hømmergauk" men det er jo ikke riktig
navn.

P.S. (22.06.2005)

Svar:

Det er nok enkeltbekkasinen du tenker på. Det er de ytre halefjærene som vibrerer i motvinden som oppstår når den har fluktspill. Denne vadefuglen kalles også for "mekregauk".

Frode Falkenberg (22.06.2005)


Svaler

har hørt at svaler kan fly flere år uten å lande. Stemmer dette?

N.N (17.06.2005)

Svar:

Det er nok trolig seilere du tenker på. Tidligere ble den eneste representanten i Norge, tårnseileren, kalt tårnsvale. De har kun kontakt med fast grunn når de hekker. Da er de avhengige av at innflygingen er fri for hinder og gjerne er høyt oppe. De klarer ikke å lette fra bakken på grunn av sine ekstremt lange vinger.

Frode Falkenberg (17.06.2005)

««første 49 827 - 49 851 av 49 931 siste»»