Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 13 570 til 13 594 av totalt 13 629 spørsmål


#Diverse

Tyrkerdue

Hej. Jeg er en dreng på 9 år, som har spurgt mine forældre om hvorfor det hedder en tyrkerdue, kan du svare mig på det ?

Venlig hilsen
Mads Hansen

M.H. (15.04.2006)

Svar:

Tyrkerdua er en relativt ny art i den NV-europeiske fuglefaunaen. Da den innvandret til våre områder på midten av det forrige århundre kom den fra sørøst, og fikk navnet tyrkerdue av den grunn.

Frode Falkenberg (03.05.2006)


#Diverse

Stormåse

hvor gammel blir en stormåse? har en stormåse som har vært mastet av naboene i mange år å er irriterende.. dør den ikke snart`?

E.M. (20.04.2006)

Svar:

En stormåse kan bli over 20 år gammel.

Frode Falkenberg (03.05.2006)


#Diverse

Enders føde

Hva spiser ender hovedsaklig?

S.L. (24.04.2006)

Svar:

Det finnes tre hovedtyper ender; gressender, dykkender og fiskender. Gressender spiser for det meste vegetabilsk føde, dykkender spiser både vegatabilsk og animalsk føde, mens fiskendene nesten bare spiser fisk. Alle gruppene varierer riktignok kosten noe.

Frode Falkenberg (03.05.2006)


#Diverse

Sædgås

Hva kommer dette navnet av?

O. (20.04.2006)

Svar:

Sæd er det samme som nysådd korn. Navnet spiller på akkurat det, da sædgjess er glade i denslags.

Frode Falkenberg (03.05.2006)


#Diverse

>Forlatt?

Hei!
For noen dager siden fant katten vår et fuglereir under terassen. (Katten vår har ikke tilgang til reiret)

Vi tror dette reiret er forlatt, da vi ike har sett noen fugler fly inn eller ut. Noen dager før hadde faren min skurt terassen med en maskin som lagde noe voldsomt bråk, og dette holdt han på med i noen timer.
Er det mulig at foreldrene har forlatt reiret?

M. (30.04.2006)

Svar:

Fugler kan være meget sårbare for forstyrrelser i perioden når de legger egg eller bygger reir, så det er godt mulig at arbeidet på terrassen har skremt de bort.

Frode Falkenberg (02.05.2006)


#Diverse

Terner

Hvor finner jeg fakta om Kongeterne,rosenterne,brunnoddy,hvitvingesvartterne,hvitkinnsvartterne og svartterne

N.N (01.05.2006)

Svar:

Da anbefaler jeg boka "Terns of Europe and North America" av Malling Olsen og Larsson som kom ut i 1995 på Helm forlag.

Frode Falkenberg (02.05.2006)


#Diverse

Fuglesang

Hei.
Hvor kan jeg få tak i en cd med de mest vanlige fuglesangene m/forklaring?

T.A. (26.04.2006)

Svar:

Du finner et stort utvalg CD'er med fuglesang. Jeg anbefaler deg å ta turen innom nettbutikken http://www.naturogfritid.no/. Der finner du det meste. Du kan også finne over 300 nedlastbare snutter av fuglesang (mp3) på http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/lyder.php.

Frode Falkenberg (27.04.2006)


#Diverse

Identifisering av fugl frå bilder

Hei, kor kan eg legge inn/sende bilder slik at eg får tilbakemelding på kva art eg har teke bilde av?

E. (23.04.2006)

Svar:

Da anbefaler jeg nettstedet fugler.net, der du velger bilder/galleri i menyen.

Frode Falkenberg (27.04.2006)


#Diverse

ttrenge vite om hegre

hmmm... hey eg trenge vite om kor lange e di til vinge ting vinge og ka di spiser og nesten alt trenge eg vite ok

H. (25.04.2006)

Svar:

Du finner bilde og mer informasjon om gråhegra på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160.

Frode Falkenberg (27.04.2006)


#Diverse

tiurleik

hei jeg lurer på om det fines tiurleik på sørlandet et sted

S.L. (25.04.2006)

Svar:

Det finnes jevnt med tiurleiker i de kystnære barskogene langs hele Sørlandskysten. Best er det å lete etter tiurleiker i slutten av februar, ved å se etter spillspor og lort på snøen. Let på furukoller med en del tette graner innimellom.

Roar Solheim (25.04.2006)


#Diverse

Ugler i austalia?

Hei! Jeg lurer på om det finnes ugler i australia, eller andre nattefugler der?

M. (22.04.2006)

Svar:

Det finnes i alle fall 8 uglearter i Australia, samt 7 nattravner og froskemunner, fugler som jakter insekter om natta.

Roar Solheim (24.04.2006)


#Diverse

skjære uten stjert

Som så mange andre koser jeg med å mate fugler gjennom vinteren. Hos meg er også skjærer vellkommen. Nå har jeg oppdaget at en av skjærene er helt uten stjert. Den ser nokså rar ut, men ser ut til å være frisk og rask.Den velger seg mindre utsatte steder å sitte i trærne,dvs. ikke så høyt og helst inn ved stammen.Det ser ut til at den er godtatt av de andre skjærene. Vil den få stjerten igjen? Og hvor "handicappet" er den egentlig uten stjert?

K. (11.04.2006)

Svar:

Alle fugler klarer nok å fly uten stjert, men de kan miste en del manøvreringsevne. Skjærer uten stjert ser litt mer klumsete ut i flukten enn vanlig. Fjær skiftes en gang i året, og stjerten hos denne skjæra vokser nok ut igjen. I mellomtiden kan det hende at fuglen ikke har spesielt høy rang, og må stille seg bakerst i køen når skjærene krangler om matbitene eller andre ting. Skjærer feller vanligvis bare noen av stjertfjærene om gangen, så i dette tilfelle kan fjærene ha løsnet under slosskamp med en annen skjære, en katt eller en hauk.

Roar Solheim (12.04.2006)


#Diverse

tiurleik

Hei, jeg bor i Malvik kommune, I kommunesenteret Hommelvik ved veien opp til mostadmark. Nå lurer jeg på hvor det finnes tiurleik i Malvikmarka/Mostadmarka?

Mvh. Jan Schippers

J.S. (09.04.2006)

Svar:

Det er nok muligens tiur i gammel skog i områdene du nevner. Jeg vet ikke hvor de er lokalisert, og det er vanlig at tiurleiker blir hemmeligholdt. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening i Sør-Trøndelag, så kan de kanskje hjelpe deg: http://home.no.net/nofst/

Frode Falkenberg (11.04.2006)


#Diverse

Svarttrost

Hei! I fjor hekket en svarttrost i min kaprifol, en meter fra inngangsdøra. Eggene ble klekket , og de fikk ut ungene. Spørsmålet er: Gjenbruker Svarttrosten reiret, eller bør jeg fjerne det? Svarttrosten er allerde observert rundt huset!

K.I. (11.04.2006)

Svar:

Svarttrosten kan gjenbruke gamle reir, men pusser de da litt opp før sesongen. Den kan også ha flere kull i løpet av en sesong, og bruker da også til tider det samme reiret (opptil tre ganger). Likevel er det sjeldent at reir brukes fra én sesong til en annen. Du kan la reiret ligge til ut på sommeren. Hvis det da ikke har blitt tatt i bruk, kan du fjerne det.

Frode Falkenberg og Roar Solheim (11.04.2006)


#Diverse

Hva slags ugle?

På nabotomten som ikke er bebygd, høres uglelyder om kveldene. Jeg lurer på hvordan jeg kan finne ut hva slags ugle dette er? Så lenge jeg kan huske (ca 30 år) har jeg hørt uglene, men i det siste syns jeg det har avtatt noe. Etter at jeg fikk barn selv, syns jeg det er hyggelig med en slik nabo, og vil ikke at den skal forsvinne! Er det noe jeg kan gjøre for at den skal trives?

A. (09.04.2006)

Svar:

Det hadde hjulpet å vite hvor i landet du bor, men siden du har hørt uglene jevnlig i mange år, så dreier det seg sannsynligvis om kattugler. De pleier å være nokså stasjonære, og fuglene kan ble opp mot eller mer enn 15 år. Kattuglene trenger skog for å kunne ha jaktområder, og de hekker i hule trær eller fuglekasser. Ivaretagelse av hekkeplasser som gamle løvtrær med hull, eller oppsetting av kattuglekasser, er den beste måten å hjelpe kattuglene til å kunne bo i et område.

Roar Solheim (10.04.2006)


#Diverse

Egg

Har hørt at hvis en tar på eggene i reiret så vil ikke fuglen ha noe med dette egget å gjøre. Stemmer dette?

M. (06.04.2006)

Svar:

Forstyrrelser ved reiret gjør at det kan være risiko for at fuglen(e) folater eggene sine. Man bør ikke gå nær reir, men fuglene vil trolig ikke sky bare pga. at man har tatt i eggene.

Frode Falkenberg (07.04.2006)


#Diverse

Red-faced warbler

Hei, jeg lurer på hva det norske navnet for denne fuglen er? Jeg har funnet mange arter under betegnelsen "warbler", men vet ikke helt hva det er på norsk.

N.N (02.04.2006)

Svar:

Red-faced Warbler (Cardellina rubrifrons) er en nord-amerikansk skogsanger som på norsk har fått navnet rubinparula. Warbler i Nord-Amerika er ikke det samme som det er i Europa. Amerikanske "warblers" ble tidligere kalt skogsangere, men heter nå parulaer. I Europa kalles "warblers" for sangere. Den mest tallrike hekkefuglen i Norge er løvsangeren, som på engelsk heter Willow Warbler. Parulaene er slektsmessig mer lik buskspurver enn våre sangere.

Frode Falkenberg (06.04.2006)


#Diverse

Skarv

Hvor finnes det skarv i Rogaland????

S. (01.04.2006)

Svar:

Skarven finnes i all hovedsak langs kysten. Noen storskarver hekker i Orrevatnet (ferskvann), mens toppskarvene finnes på øyer i sjøen. Vinterstid finner du begge artene i saltvann.

Frode Falkenberg (05.04.2006)


#Diverse

KATTUGLE OG HUBRO

HEKKER DET KATTUGLE OG HUBRO I VALDRES ?
DET SKAL VÆRE EN ORNITOLOGISK FORENING PÅ DOKKA, MEN JEG HAR IKKE FÅTT NOE KONTAKT !

A.E. (03.04.2006)

Svar:

Både hubro og kattugle er funnet hekkende i nærheten av Valdres. Trolig er begge artene fåtallige i dette området. Ta en titt på http://www.fugleatlas.no/ for mer nøyaktig info.

Frode Falkenberg (03.04.2006)


#Diverse

Laksand og Gråhegre

Finnes det noen plasser i Norge hvor det hekker mange gråhegrer og laksand????

N.N (31.03.2006)

Svar:

Gråhegra er rimelig vanlig langs hele Norskekysten fra Lofoten i nord og til svenskegrensa i sør. Laksanda finnes som hekkefugl i det meste av landet, men kun i små antall på Vestlandet.

Frode Falkenberg (03.04.2006)


#Diverse

HUBRO

HAR HUBROBESTANDEN HOLDT SEG ETTER REDNINGSPROSJETET SOM VAR FOR NOEN TIÅR TILBAKE? HVOR I LANDET ER DEN MEST UTBREDT? HAR SPURT MANGE KYNDIGE FUGLE FOLK I VALDRES MEN INGEN VET ELLER HAR SETT !

A.E. (31.03.2006)

Svar:

Ja, hubroen har nok holdt seg relativt jevnt de senere år. I Østfold hekker visstnok varierende mellom 6 og 12 par etter at prosjekt hubro (ble gjennomført (hvor ca 600 ungfugler ble sluppet løs), og før dette var den helt borte i fylket. Hubroen har de tetteste bestandene langs kysten, fra Rogaland til Helgelandskysten. Øyer med mye vånd og fraværende mink ser ut til å være gode steder.

Roar Solheim (31.03.2006)


#Diverse

fossekallen

Hvor stor er fossekallen ?

N.N (28.03.2006)

Svar:

Fossekallen er ca. 20 cm. lang, og den har en vekt på rundt 60 gram. Les mer om vår nasjonalfugl på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530.

Frode Falkenberg (31.03.2006)


#Diverse

Observert Sangsvaner

Jeg har flere dager observert Sangsvaner. Jeg bor i Bud, 45km nord fra Molde.
Er det vanlig at Sangsvaner er så langt nord?

M.P.H. (27.03.2006)

Svar:

Sangsvanen overvintrer fra kysten av Troms og sørover. Arten er i ekspansjon, og finnes nå også hekkende flere steder i Sør-Norge. Tidligere var arten stort sett bare å finne som hekkefugl i våre aller nordligste fylker.

Frode Falkenberg (28.03.2006)


#Diverse

vanlige rovfugler i valdres

jeg lurer på hvilke rovfugler og ugler som er vanligs å se/møte på i valdres, samt om det finnes hubro der?

A.E. (08.03.2006)

Svar:

Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening. De kan helt sikkert hjelpe deg: http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php

Frode Falkenberg (23.03.2006)


#Diverse

fugler og respirasjon?

hvordan virker respirasjonssystemet hos en fugl? driver og skriver en oppgave om fugler og vil ha med litt av det som skjer på innsiden, men jeg finner ingen gode internettsider som kan fortelle meg presist hvordan dette fungerer, for på bildene jeg har sett ligner ikke systemet helt på det vi finner hos pattedyrene. har du noen tips til sider jeg kan besøke, eller en kort beskrivelse av hvordan det fungerer hadde jeg blitt kjempe gla':)

N.N (01.02.2006)

Svar:

Fuglene har luftsekker i tilknytning til lungesekkene. Luftsekkene er en meget viktig struktur som muliggjør at fuglen kan fly. Flyging krever en stor muskelmasse som skal arbeide intenst og lenge. For å møte kravet om god respirasjon er luftsekkene involvert i luftsirkulasjonen på en slik måte at det drives en kontinuerlig strøm av ny luft over det respiratoriske epitelet, noe som gir optimal indre respirasjon. Dette er unikt for fuglelungene. Luftsekkene trenger forøvrig inn mellom øvrige organer og også inn i skjelett beina. Dette er årsaken til at fuglene sies å ha hule knokler. Den varme lufta i luftsekkene (fugler har høyere kroppstemperatur enn andre varmblodige dyr) vil bidra til å gi fuglen økt oppdrift i luft.

Når luft suges inn i lungene gjennom trachea og primære bronkier passerer lufta direkte til luftsekkene via mesobronkier, uten å passere over respiratorisk epitel. Gassutvekslingen skjer når lufta presse ut: Under flyging presses luftsekkene sammen av antagonistiske muskler, slik at de bakre og fremre luftsekker tømmes til ulik tid (både på innpust og utpust). Lufta går fra luftsekkene gjennom et nettverk av tynne bronkier (parabronkier) som er omgitt av respiratorisk epitel. Her skjer nå gassutvekslingen, før utlufta samles i en utgående kanal som tømmes i mesobronkiene. Bronkiene danner dermed en åpen krets, som gir en kontinuerlig strøm av frisk O2 rik luft over det respiratoriske epitelet.

Kilde: http://www.bio.ntnu.no/users/toralm/tekst/zo2050/kap9.htm

Frode Falkenberg (22.03.2006)

««første 13 570 - 13 594 av 13 629 siste»»