Spør en ornitolog

Nei, det er det ikke mulig å si bare ut i fra en slik beskrivelse. Oppblåsing kan skyldes gassing i fuglens mage etter at den er død. Fuglen kan rett og slett ha dødd av alderdom, men den kan også ha blitt forgiftet av noe den har spist. dessverre finnes det fremdeles mennesker som legger ut gift til fugler de ikke liker, til tross for at dette er strengt forbudt. Miljøgifter kan også være en mulig årsak, så her finnes ikke ett enkelt svar.

Roar Solheim (19.05.2009)

Det er alltid vanskelig å vurdere hva en skal gjøre med en skadet fugl. Avliving bør helst vurderes når fuglen har tydelige ytre skader som ikke ser ut til å kunne leges, som store bruddskader eller store, blødende sår. Når fuglen ellers ser hel ut, så er det beste en kan gjøre å la fuglen sitte i ro i en pappeske eller lignende. Katteskader er dessverre ofte dødelige, fordi fuglen kan ha fått klostikk inn i kroppen som ikke er synlige. Indre blødninger kan dermed ta livet av fuglen, selv om den ser helt fin ut. Fugl som har flydd mot glassruter får gjerne hjernerystelse. Slike kan komme seg etter alt fra noen minutter til flere dager, men de kan også plutselig ramle over og dø. Vi har ingen mulighet til å vurdere hvordan fugl opplever smerter, men deres opplevelse av smerte er i alle fall ulik oss pattedyr. Hos pattedyr som oss selv og f. eks. hunder og katter, så kan man kjenne forsiktig på dyret, og du får en umiddelbar smertereaksjon når du berører et skadet sted (f. eks. en brukket arm). Men på en fugl med brukket vinge, så kan du oppleve at fuglen ikke reagerer hvis du klemmer på bruddstedet. Derimot kan den rykke til i (tilsynelatende) smerte av helt andre påvirkninger. Kanskje er det bare at den blir skremt. Denne ulike måten å reagere på gjør det ekstra vanskelig å vurdere og bedømme skader hos fugl, og det kreves derfor lang trening i å vurdere skadde fugler. Forsøk på å hjelpe skadde fugler bringer derfor med seg en del triste opplevelser med at fuglene dør. Men av og til gir hjelpen også tydelige resultater, og fuglen kan fly videre til et fortsatt liv. Ringmerking har vist at rehabilitering av fugler virkelig hjelper.

Roar Solheim (10.05.2009)

Du gjorde i alle fall ditt beste! Det er alltid svært vanskelig å vurdere skader på fugl forårsaket av katt eller hund. Fuglene kan ha indre skader og blødninger som du ikke ser, og derfor er det eneste du kan gjøre å gi fuglen ro og hvile.

Roar Solheim (01.05.2009)

Når vi er i nærkontakt med dyr og fugl, det være seg viltlevende fugl eller dyr, husdyr eller kjæledyr, så bør man utvise vanlig renslighet, det vil si å vaske seg med såpe og vann på hendene.
Når det gjelder ekskrementer fra fugler og dyr så bør man forsøke å unngå å ta i dette, da de inneholder mye bakterier. I sjeldne tilfeller kan disse blant annet innholde salmonellasmitte som kan smitte over til mennesker. Det vil da gi kraftig magesyke.

Morten Ree (30.04.2009)

I følge lege er det ikke kjent at fuglelus kan påvirke luftveiene til folk. Fuglelusa er veldig knyttet til fuglen eller reirmateriale og spres ved direkte kontakt. Den kan selvsagt i visse tilfeller trekkes inn i ventilasjonssystemet, men vil raskt dø ut pga. for lite fuktighet. Ornitologer er ofte i kontakt med fuglelus og det medfører kun kløe og irritasjon, den vil også dø ut pga. for liten fuktighetsgrad når den kommer inne i hus.

Morten Ree (30.04.2009)

Det er bra at du forsøker å hjelpe fuglen. Den trenger ikke å vente til stjertfjærene er vokst ut igjen for å kunne fly. De fleste fugler flyr godt selv uten stjert. Men de må ha vingefjærene i orden. Dersom fuglen klarer å fly, og virker uskadd, kan du slippe den så snart som mulig. Gulerler er insektspisere, og de tar neppe solsikkefrø. Fint oppsmuldrede kakesmuler eller kjekssmuler kan kanskje gå, men alle slags insekter er det beste.

Roar Solheim (29.04.2009)

Når vi er i nærkontakt med dyr og fugl, det være seg viltlevende fugl eller dyr, husdyr eller kjæledyr, så bør man utvise vanlig renslighet, det vil si å vaske seg blant annet grundig på hendene.

Morten Ree (28.04.2009)

Nei, dette er ingen vanlig kråke. Det er en kornkråke, men med unormal nebbvekst. Nebbspissene har vokst mye lenger enn de skal. Dette er en "skade" som av og til ses hos enkelte fugler, og hos vidt forskjellige arter. jeg vet ikke om det skyldes en genetisk feil, eller om forholdet har andre årsaker. Kanskje kan fuglen leve en stund med et slikt nebb, men med tiden får den nok problemer med å ta til seg nok og riktig næring.

Roar Solheim (13.04.2009)

Det er ikke mulig å fastslå hva fugler kan ha dødd aqv uten å undersøke dem nærmere. Det er neppe fuglematen som er årsaken. Dompap er en av artene som kan rammes av salmonella, en smittsom bakterieinfeksjon (som også kan ramme oss). Hvis fuglene ligger nær et vindu, kan flere ha flydd mot vinduet samtidig (f. Eks. hvis de har blitt skremt av en hauk).

Roar Solheim (10.04.2009)

Denne fuglen ser absolutt skadet ut. Gå inn på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside birdlife.no og søk der under organisasjon, da finner du mulige lokalforeninger eller kontaktpersoner nær deg. Forsøk å kontakte disse, de kan best kanskje hjelpe deg.

Roar Solheim (29.03.2009)

Den har tydelig klumper på føttene, ja. Noen spurvefugler er utsatt for dette. Bokfink og kjøttmeis kan av og til ha slike skader. Det kan være ulike sykdommer, og jeg kjenner ikke i detalj hva som kan ligge til grunn. Blir det for omfattende, så er det sikkert plagsomt for fuglen. Jeg vet ikke om fuglene kan bli friske av denne tilstanden, eller om de kan leve lenge med slike føtter.

Roar Solheim (17.03.2009)

Dette høres ut som en utsultet fugl i dårlig forfatning. Kanskje burde den ha vært tatt inn i et uthus eller en kjeller, og foret med fisk. Hvis den fanges inn, kan du lese av ringen og rapportere til

Ringmerkingssentralen
Stavanger Museum
Muségt. 16,
4010 Stavanger

Telefonnummer 51 84 27 00

Eller du kan bruke e-post: post@stavanger.museum.no

Roar Solheim (10.03.2009)

Det beste er å fore frø fra frøautomater, slik at fuglene ikke kan skite ned på sin egen mat.

Det er imidlertid umulig å unngå at en del av maten faller ned på bakken. Fuglene som sitter på automater og spiser frø vil uansett rote frø ned på bakken. Det kan nok være på sin plass at man fra tid til annen fjerner ekskrementer og matrester, slik at man unngår at fuglene får i seg smitte.

Magne Myklebust (18.02.2009)

Dette vet jeg ikke sikkert. Hvis en vet hva en skal gjøre, kan halsen på en fugl knekkes over forholdsvis fort. Hvis du skal avlive en fugl raskest og med minst mulig fare for lidelse for fuglen, er det trolig best å slå den i hodet med et trestykke, jernrør eller lignende. Da knuser du kraniet på den, og det blir "svart" momentant. Det er som å slå av hovedbryteren. Men denne metoden krever at fuglen holdes fast, slik at du ikke risikerer å bomme eller treffe skjevt. Da kan du forårsake unødig lidelse og smerte. Slag mot hodet er trolig den mest effektive avlivingsmetoden på alle håndterbare dyr, fra fisk til små pattedyr og fugler.

Roar Solheim (14.01.2009)

I slike større ansamlinger av stokkender kan man ofte se en eller to som har en eller annen form for skade. En fotskade slik du beskriver er selvsagt til et visst besvar for individet, men den vil likevel klare å skaffe seg næring naturlig i tillegg til all den foring som også bidrar til å klare seg gjennom vinteren. På sikt kan en slik skade leges av seg selv og ofte er det best å la naturen gå sin gang.
Det er selvsagt mulig å foreta en innfanging og bringe anda til veterinær, f.eks. AviVet klinikken (http://www.avivet.no/) som steller en del med fugl. Men dette koster ofte masse penger, i tillegg utsettes fuglen for mye stress.

Morten Ree (06.01.2009)

Hallo, Du har gjort akkurat det beste du kunne gjøre! Skadde fugler som ikke har åpenbart livstruende skader (åpne og kompliserte brudd), skal man sette i ro i en pappkasse eller et bur. De kan få vann og mat. Kanskje har denne fuglen blitt påkjørt. da er spørsmåler om den har indre blødninger og skader eller ikke. Har den det, kan den omkomme etter noen dager. Hvis ikke, kan den klare å komme til hektene igjen etter en dag eller to. Det er sjeldent noe å hente på å betale for å få en veterinær til å sjekke en skadet fugl, for det er svært få veterinærer som kan mye om fugl. De fleste kan primært husdyr/pattedyr. Hvis du kan få en kyndig ornitolog til å se på og vurdere fuglen, er det gjerne mer å hente på det. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (Birdlife.no), og sjekk under organisasjon - da finner du kanskje navn og kontakter i Bergens-regionen og personer du kan ringe til og spørre om hjelp. Lykke til.

Roar Solheim (01.01.2009)

Dette er ei rugde. Den er det ikke lett å fore i fangenskap. Den spiser meitemark og småkryp som den plukker opp fra bakken, eller nede fra jorda. Kanskje kan den spise larver av melbiller (brukes til for for tropedyr). Hvis det er bart i skogen, kan det kanskje være best å sette ut fuglen slik at den kan finne mat selv. Det kommer an på hvordan skaden er. Forsøk å finne noen fuglefolk f. eks. i Odda (gå inn på NOfs hjemmesider Birdlife.no) og hør om de kan se på fuglen og vurdere skaden.

Roar Solheim (15.12.2008)

Dersom vingen ikke gror slik at kråka kan fly igjen, så er det nok dessverre best å avlive fuglen. Prøv å finne noen fuglefolk som kan se på skaden.

Roar Solheim (26.11.2008)

Kan du få tak i hauken og sette den i en pappeske? Ring til Terje Axelsen; 33 33 77 71 - kanskje han kan hjelpe deg. Han er ornitolog og politimann.

Roar Solheim (04.11.2008)

Ikke godt å si. Fuglen kan ha vært svekket, og dødd av infeksjonssykdom, men som du antyder kan det også være skadeskyting som er årsaken. Fuglen må obduseres før en kan si dette sikrere.

Roar Solheim (27.10.2008)

Nei, fuglen kan godt klare seg uten stjerten til det vokser ut nye fjær. Men den kan ha fått indre skader fra kattas klør eller tenner - det er vanskelig for deg å oppdage. Du må bare la den sitte i en eske eller et bur noen dager. Prøv å gi den vann og litt fine brødsmuler eller oppsmuldret meisebollefett.

Roar Solheim (27.10.2008)

Dette er en svarttrost hunn. Hvis den har flydd mot f. eks. et vindu, kan den ha fått hjernerystelse. Da trenger den mest å sitte i ro i en eske, slik at den er beskyttet mot katter, skjærer, spurvehauk og andre trostespisere. Troster spiser mye bær og epler om høsten og vinteren, så et godt modent eple eller en myk pære kan legges ned til fuglen.

Roar Solheim (19.10.2008)

Det er ikke helt lett å si hva dette er, kanskje rødstrupe, kanskje en bjørkfink. Men det er sannsy nlig at fuglen kan ha flydd mot noe og ha fått hjernerystelse. Slike kan en sette i en pappeske eller et bur (hvis du har), og la dem sitte i ro en stund (alt fra noen timer til opp mot 1-2 dager). Sett inn en skål med vann. Dypp fingeren i vann og hold den inntil nebbet på fuglen - da får den i seg noen dråper. Gjenta dette noen ganger før du setter den for seg selv. Ved hjernerystelse skjer gjerne ett av to: enten kommer fuglen seg etter en stund, eller den dør i løpet av et døgn. Stort mer kan en ikke gjøre. Det viktige er at fuglen skjermes mot katter, skjærer, kråker og andre som kan spise den.

Roar Solheim (19.10.2008)

Dette ser ut til å være en ung gråmåke, men nebbet er unormalt og misdannet. Slike forvokste overnebb ser vi av og til også hos andre fugler, f. eks. meiser. Hva som har skjedd er ikke godt å si. Kanskje er det rett og slett en genetisk feil som får nebbet til å vokse unormalt mye. Denne fuglen kan kanskje klare å leve med dette nebbet, men hvis det fortsetter å vokse og krumme seg, vil fuglen til slutt dø fordi den ikke får i seg mat.

Roar Solheim (09.10.2008)

Du bør få en fuglekyndig person til å se på skaden, og vurdere om den kan leges eller ikke. Duer er nokså enkle å fore (frø, havre, brødsmuler o.l.). Derfor kan det gå an å forsøke å berge skadde duer, hvis skaden er reprerbar. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (birdlfe.no) og se under organisasjon om det finnes noen lokale foreninger nær der du bor. Da kan du finne personer som kanskje kan se på den skadede fuglen.

Roar Solheim (31.08.2008)