Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 3 027 til 3 051 av totalt 3 074 spørsmål «forrige neste»
Impregnerte fuglekasser
Har noe impregnert plank, antakelig av den typen som ikke er lovlig nå lenger. Går det an å lage kasser av disse, eller vil de avgi skadelige stoffer til fuglungene?
T. (27.12.2006)
Svar:
Dette vil neppe skade fuglene. Treverket avgir ikke skadelige stoffer med mindre det brennes eller legges i løsningsmiddel som kan løse opp impregneringsvæsken. Slike forhold utsettes ikke treverket for i en vanlig fuglekasse. Svartspetten kan hakke reirhull i gammeldagse el-stolper impregnert i kreosot, men det ser ikke ut til at ungene tar skade av dette engang!
Roar Solheim (28.12.2006)
Falt ut av fuglekasse
I sommer hadde jeg svarthvift fluesnapper i fuglekasse hjemme hos meg, men alle ungene uten om en falt ut 2 m ned rett på bakken.(bunnen i fuglekassen hadde sklidd frem) var redd for å ha dem opp igjen slik at jeg skulle skremme bort morra fra den siste ungen. Vet ikke om ungene som hadde falt ned på bakken hadde livets rett etter fallet (de hadde ikke fått noe dun på kroppen enna, men de var i livet. Hva skulle jeg gjort, evt hvis noe slik skulle skje en annen gang?
A.E. (15.12.2006)
Svar:
Hei!
Hvis fugleunger faller ut av reiret før de har fått dun på kroppen, vil de nok ha svært små sjanser til å overleve. Hvis noe slikt ulykksalig sjeldent skjer igjen, vil vi råde deg til å legge ungene tilbake i reiret så fort som mulig. Den nevnte bunnen på fuglekassen bør repareres før neste hekkesesong.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Kasse til Tårnfalk
Har lest at tårnfalk hekker i åpne kasser. Hvor bør slike kasser plasseres, høyt?, i nærheten av åpen mark?
Er det noen spesielle ting som bør tas hensyn til ved oppheng av en slik kasse?
S. (06.12.2006)
Svar:
Hei!
Tårnfalken kan finnes både i fjellet og i skogstrakter, men da gjerne i åpnere skog (gjerne gjenstående frøfuruer på hogstflater) med myrområder. På skrinne og soleksponerte furumoer kan firfisla like seg, og dette er god kost for tårnfalken særlig i perioder hvor smågnagerne uteblir. Det kan være et tips å henge kassene i områder du vet det er godt med firfisler. Tårfalk-kasser bør henges minst 5-6 m over bakken, og heng dem helst i områder hvor det ikke ferdes folk til stadighet. Du kan finne mer informasjon om tårnfalk og fuglekasser på nettstedet under:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/storkasser.phpTore Reinsborg og Roar Solheim (07.12.2006)
Stengsel for svaler
Vi må dessverre stenge 2 glugger på loftet da svalene skiter oss fullstendig ned. Vil kyllingnetting, diameter 12 - 14 mm, være tilstrekkelig?
Hva slags svale er det som bygger på loftet?
Vil denne kunne bygge under taksteinen?
Kan man bygge kasser e.l. under takskjegget for svalene?
(Takk for fint blad som jeg deler med barnebarna!)
Mvh Fred T. Nilsen, Asker
F.T.N. (29.11.2006)
Svar:
Hei!
Det er mest trolig låvesvale dere har på loftet, da taksvalen helst bygger reirene oppunder takskjegg på utsida av bygninger. Svaler hekker ikke i trange rom under takstein so f.eks stær og gråspurv. Hvis dere ikke vil ha svalene på loftet, vil kyllingnett med de mål du beskriver være tilstrekkelig.
Det er fullt mulig å lage kunstige reir for taksvaler, låvesvaler samt tårnseiler. I Nord-Amerika har man gjort dette over en periode, med tildels stor suksess. Det de har gjort, er å sette opp en kunstig skål (som ligner på et vanlig årsgammelt låvesvalereir), som svalene kan bygge på litt ekstra for å tilfredstille sine krav. De kunstige reirene er plassert omtrent på samme måte som svalene selv ville ha gjort det (oppunder tak, under brygger osv.). Låvesvalene liker å ha reiret under et eller annet, slik at det ikke regner rett inn i reiret.
På nettstedet under finner du mål og illustrasjoner over flere typer fuglekasser.
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (29.11.2006)
Behandling av fuglekasser
Jeg har snekret en tyvetalls fuglekasser som jeg skal henge opp snart, men lurer på om jeg bør behandle dem litt. Leste litt på nettet at de kunne beises, men da kun på utsiden. Men hva med inngangshullet? Har erfart at fuglene ofte hakker og jobber litt med inngangen selv for å utvide den. Da er det kansje ikke så smart å beise inngangen heller? Anbefaler dere å behandle kassene på noen måte, eller bare la naturen gå sin gang og bytte dem ut etterhvert som de begynner å rotne bort?
B.O.M. (26.11.2006)
Svar:
Det lønner seg å beise fuglekasser, gjerne i en naturfarge som gir dem litt kamuflasje. Fuglene tar ikke noen skade av dette, heller ikke dersom du beiser rundt innflygingshullet. Men du kan gjerne la hullet være trehvitt - da ser det ut som et nyhakket spettehull, og mange fugler foretrekker nye reirhull. Legg også gjerne takpapp på taket - det beskytter mot regnet og får kassen til å vare lenger. Du kan også gjerne smøre beis i bunnen innvendig i kassen som beskyttelse mot fuktighet. Bor flere 4-5 mm hull i bunnen som drenering mot fuktighet.
Roar Solheim (26.11.2006)
Hvor tett bør fuglekasser stå?
Svigers ønsker seg fuglekasser til jul, og det skal hun jaggu få! Antar jeg kommer til å sette opp ihvertfall et tyvetalls kasser rundt hytta deres. Primært kjøttmeis og blåmeis kasser, men tenkte også en 2-3 kasser størrelse stær i håp om vendehals eller annet spennende.
Spørsmålet er, hvor tett bør disse stå? Jeg har lest 10 meter, men er det et absolutt minimum, slik at jeg med fordel kan spre dem enda mer ut?
Ellers er litt av intensjonen at kassene skal hjelpe med å holde hytta litt mer insektsfri, men tar fugler så små ting som fjærmygg?
N.N (22.11.2006)
Svar:
Hei!
Det vil variere fra art til art hvor tett fuglekassene kan henges opp. Stær og gråspurv er eksempler på arter som er veldig selskapelige og kan hekke tett, mens kasser med tanke på meis og svarthvit fluesnapper bør henge minst 20-30 m fra hverandre. Hvis det holder til vendehals i området du tenker å henge opp kassene, bør kassene inneholde et lag med sagflis i bunnen da den ikke bygger reir selv. Vendehalsen er en trekkfugl og vil som regel ankomme etter at meisene har startet sin hekkesesong. Samtidig vil den ofte kunne kaste ut etablerte meisepar fra fuglekasser. En måte å unngå dette på kan være å tette hullet til noen kasser som du har sagflis og stort hull i, for så å fjerne tetningen først når vendehalsen har ankommet. Når det gjelder fjærmygg, så vil nok flere arter kunne forsyne seg av disse også i den mangfoldige insektsfaunaen.
Mål på forskjellige fuglekasser kan finnes på dette nettstedet:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (22.11.2006)
Ugler
Hejsa, min mand er vældig glad for ugler, så jeg påtænker at give ham nogle uglekasser i julegave. Hvor er det bedste sted at hænge dem op, og vil de overhovedet bo i kasserne hvis de hænger tæt på vores hus?
M.S.H. (22.11.2006)
Svar:
Hei!
Hvor du bør henge opp uglekasser avhenger av hvilken art de er tiltenkt. De artene det er mest vanlig å få i uglekasser er perleugle og kattugle. Kattuglekasser kan med fordel henges opp i løvskogholt i kulturlandskapet i lavlandet, men heng de høyt og helst i trær uten greiner på nedre del av stammen slik at stige må brukes for å komme opp i dem. Selve kassetreet kan gjerne være et bartre. Videre bør de henges litt vekk fra sterkt trafikkerte stier/veger med tanke på å unngå unødvendige forstyrrelser. Perleuglekasser bør henges opp i barskogsområder. Heng de gjerne opp i flatere terreng, f.eks en myrholme med barskog. I sterk hellende terreng liker måren seg, en art som lett kan forsyne seg av egg/unger fra kassene hvis den kommer over dem. Også perleuglekassene bør henges opp litt vekk fra sterkt trafikkerte stier/veger. På nettstedet under vil du finne mål på forskjellige uglekasser:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (22.11.2006)
fuglekasse
va er mål på blåmeiskasse kan jeg Bruke hull diameter på 33millimeter kan jeg få noen gode internett sider om fuglekasse til blåmeis
S.L. (17.10.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på forskjellige fuglekasser, og blåmeisa har du størst sjanse til å få i den minste typen. Hvis du bruker et hull med diameter 33 mm, er det stor sjanse for at kassen vil bli okkupert av kjøttmeis eller svarthvit fluesnapper, da disse artene som regel vil konkurrere ut blåmeisa. Bruker du imidlertid en kasse med hull av 27-28 mm diameters størrelse, er det bare blåmeis (samt løvmeis og svartmeis) som vil være små nok til å kunne ta de i bruk.
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (18.10.2006)
Fremmede gjester i fuglekassene mine
Hei.
Ved to anledninger har jeg funnet kvist og mose formet som en liten "hule" inne i min kattuglekasse og skogduekasse. Den siste satte jeg opp ved en misforståelse. Jeg har senere lest meg til at skogduer ikke finnes på min kant av landet (Bergen/Sunnhordland).
Men tilbake til de små hulene. Sist helg rengjorde jeg disse to kassene. Kan jeg ha gjort noe galt; vært for tidlig ute med ryddingen? Jeg fant ingen spor etter mat eller ekskrementer, kun kvist og mose. Jeg har mistanke om at det kan ha vært ekorn. Høres det sannsynlig ut?
Vennlig hilsen
Lars K. Vikernes
L.K.V. (01.06.2006)
Svar:
Hei!
Skogdua er generelt meget sjelden på Vestlandet, så det er nok mer sannsynlig at det er et ekorn som har tatt bolig i fuglekassen din. Ekorn kan bygge to typer reir/bol, og det er mulig at den har brukt fuglekassen din som sovebol siste vinteren. Den bygger finere reir/bol hvor den yngler, og det kan heller ikke utelukkes at ekornet har gjort yngleforsøk i fuglekassen.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Stær spørsmål
jeg har fått står under taksteinen min. skulle jage fulglene vekk før de fikk unger der men var vist forsein til d,så no har jeg en hel haug med fulger under taksteinen min. men nå ser ikke huset mitt klokt ut,full i fugle bæsj og urin,renner nedover treverket,ser skikkelig fælt ut,bildene ser ikke kloke ut,bilene har vi no flyttet bort til naboen.vinduene er også fulle i bæsj,ikke kan eg tørke klær ute heller. det jeg lurer på er om hvor lenge de har planer om å bo der?før de flyr vekk med små tippene. huset er nytt og ikke malt ennå og vi viste ikke at de kom seg inn der de harkommet seg inn. hadde vi vist dette når vi flyttet inn hadde vi tettet igjenn disse smutthullene. har ikke hjerte til å hive de ut når de er så liten,de har vært der i noen uker no og hjeg har ennå ikke sett at de har vært ute ennå(ungene altså) håper påsvar. hilsen en som egentlig ikke er noe glad i sånne dyr
N.N (07.06.2006)
Svar:
Hei!
Stærungene blir i reiret i ca tre uker før de flyr ut. Med tanke på å unngå tilgrising av vegger/vinduer neste år, bør den aktuelle reirplassen tettes til. Dette fordi stæren kan bruke samme reirhull flere år i strekk. Et godt alternativ kan være å henge opp noen stærkasser i nærheten, da stærene kan benytte seg av en av dem i stedet.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Fuglekasse
Er det lov å henge opp fuglekasser i et naturreservat????
S. (23.09.2006)
Svar:
Hei!
For naturreservatene er det utarbeidet verneforskrifter som de skal forvaltes etter. I disse verneforskriftene står det sjelden eller aldri noe om fuglekasser. Ofte står sitat "Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger" sitat slutt, i disse. Hvis det skal settes opp et mange fuglekasser i regi av en lokal fugleforening/prosjekt, kan virksomheten komme i konflikt med verneforskriften. Dette fordi organisert bruk av naturreservatene ofte er forbudt. Forvaltningsmyndigheten for naturreservatene er enten kommunen eller Fylkesmannen, og en av disse kan du kontakte for å vite mer.Tore Reinsborg (25.09.2006)
Kvinandegg.
Hei, i år har jeg for første gang hatt kvinand i kasse. 7 egg i mai, bare eggeskall i juni. Har ikke sett noen unger på vannet. Spørsmålet er om kvinand flyr ut skallene fra reiret som andre fugler eller om de bare blir liggende? Eventuelt kan jo måren ha vært innom?
C. (11.07.2006)
Svar:
Hei!
Eggskallene hos ender blir liggende igjen i reiret etter klekking, og ungene forlater reiret innen ett til ett og et halvt døgn etter klekking. Måren er blant eggrøverne i dyreriket, så det kan ikke utelukkes at den kan ha forsynt seg av dem.Tore Reinsborg (20.09.2006)
spettmeis!
hei! jeg har veldig lyst til at en spettmeis skal hekke i en av fuglekassene mine, men det har ikke hekket noen der ennå(jeg vet at fuglekassene har passe hullbredde for en spettmeis, og at det er noen spettmeiser i skauen det de henger). jeg har også hengt de opp etter riktig høyde. men hva kan jeg gjøre for noe mer for at de skal hekke der?? det har bare hekket blåmeiser og kjøttmeiser i dem..
M. (13.07.2006)
Svar:
Hei!
Spettmeisa vil nok foretrekke gamle spettehull hvis slike finnes, så dens bruk av fuglekasser er ikke så vanlig som f.eks. hos kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper. Du får imidlertid være tålmodig, så kan det hende at de tar en av dine kasser i bruk. Det kan også være lurt å skifte plasseringen av kassene, og et tips kan være å henge opp kasser hvor det er lite naturlige hulrom (f.eks. gamle spettehull) og hvor du vet at spettmeisa finnes.Tore Reinsborg (20.09.2006)
svaler
Vi har hatt svalereir i taket. Nå skifter vi tak og ønsker å sette opp fuglekasser i stedet. vilke mål skal skal disse ha, vil svalene bygge rede i kasse istet
J.A. (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er fullt mulig å lage kunstige reir for låvesvaler. I Nord-Amerika har man gjort dette over en periode, med tildels stor suksess. Det de har gjort, er å sette opp en kunstig skål (som ligner på et vanlig årsgammelt låvesvalereir), som svalene kan bygge på litt ekstra for å tilfredstille sine krav. De kunstige reirene er plassert omtrent på samme måte som svalene selv ville ha gjort det (oppunder tak, under brygger osv.). Låvesvalene liker å ha reiret under et eller annet, slik at det ikke regner rett inn i reiret.
Tårnseilere kan man også lage kasser til, og en illustrasjon av en slik kasse kan finnes på dette nettstedet:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (14.09.2006)
Kjøttmeisrede i kjøkkkenventilen
En skade i kjøkkenventilåpningen har ført til okkupasjon av en kjøttmeisfamilie med mye husbråk! Det varer vel to-tre ukers tid? Spørsmål: må jeg deretter være kjapp og få stengt adgangen straks, slik at de ikke begynner på ny frisk med nytt kull?
A. (02.07.2006)
Svar:
Du bør lukke inngangen så snart som mulig etter de har fløyet. Kjøttmeisene legger gjerne to kull, men bytter ofte reirplass mellom kullene, så det kan komme helt nye fugler inn umiddelbart etter at de gamle har flydd ut.
Frode Falkenberg (03.07.2006)
Blåmeisemor- og far er borte! Ungene døde.
Vi fikk for ca. 3 uker siden laget en fuglekasse. Et blåmeisepar slo seg ned og laget et rede. 10 egg ble lagt. I natt hørte jeg et forferdelig fugleleven (skjære, kråke el. trost) utenfor. I dag (2/6) er foreldrene borte og det er 9 døde fugler, urørte. Ett egg igjen. Hva har skjedd? Kan andre fugler ha forårsaket dette?
O. (02.06.2006)
Svar:
Det er vanskelig å si hva som har hendt, men ting tyder vel på at foreldrene har dødd eller forlatt reiret. Ungene trenger både varme og mat jevnlig for å overleve når de er små.
Frode Falkenberg (06.06.2006)
Døde kjøttmeisunger
Har en fuglekasse hvor kjøttmeisen har foret unger i ca. 14 dager. I går ble det veldig stille og jeg åpnet derfor kassen for å sjekke. Der lå 7 døde unger. Foreldrene satt i trærne rundt og kjatret. Det var jo veldig kaldt i går natt med mye vind men de skal vel tåle det. Hva kan årsaken være?
K.S. (01.06.2006)
Svar:
Det kan være mange årsaker til det. Ut fra hva du skriver kan det være at foreldrene av en eller annen grunn ikke har varmet ungene på natten, noe som er avgjørende for overlevelsen til de små som har lite islolasjon.
Frode Falkenberg (02.06.2006)
Flytting av fuglekasse
Vi skal bygge og må rive veggen der fuglekassen henger. Det har kommet egg i kassa. Går det bra om vi flytter kassen 3-4 m bortenfor.
N.N (02.06.2006)
Svar:
Det går kanskje, men jeg har mine tvil. Husk at det ifølge norsk lov er ulovlig å forstyrre fuglene i hekketiden, noe som innebærer at dere strengt tatt ikke kan flytte kassa så lenge det er fugl i den. Hekketiden til disse små kassehekkende artene er riktignok ikke så lang, så om dere kan vente i tre uker, så vil nok fuglene ha fløyet ut.
Frode Falkenberg (02.06.2006)
Forlatte fugleegg
Har en fuglekasse som jeg i dag så hadde fått stengt igjen innagngen ved at taket falt ned fra innsiden. Har ikke sett mora på to dager, og er redd hun ikke har kommet seg inn. Det er egg i redet og disse trenger jo konstant ruging. Hvor lenge holder de seg uten mor? Tro det er kjøttmeis...Den er blå og brun. Hva gjør jeg for at ungene skal overleve???
E. (19.05.2006)
Svar:
Eggene kan klare seg uten mye ruging om kullet ikke er ferdiglagt. Har hunnen allerede begynt rugingen, så vil eggene dø når de blir nedkjølt. Ungene er avhengige at foreldrene har tilgang til å mate dem. Om inngangen er stengt bør du åpne den. Jeg vil ikke anbefale deg å ta inn ungene.
Frode Falkenberg (01.06.2006)
Tårnseiler - hekkeplass
Vi har stor glede av årvisst hekkende tårnseilere og låvesvaler oppunder taket på et gammelt hus på nabotomten. Nå står det gamle huset i fare for å bli revet og hekkeplassen vil forsvinne.
Hvordan kan jeg lage innbydende hekkeplasser for tårnseilere og svaler på mitt hus for å beholde dem i nabolaget ?
F.E.W. (29.05.2006)
Svar:
Det er ikke noe problem å lage kasser tilpasset tårnseilere. Man kan få kjøpt spesialtilpassete takstein (som jeg dessverre ikke har funnet link til), og mange typer mer eller mindre klassiske kasser:
http://www.jacobijayne.co.uk/birds_wild-life_shop.php?page=NESTBOX&type=SWIFTS. Du kan også snekre dine egne kasser. Ta forøvrig en titt på:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php for litt mer info.Frode Falkenberg (30.05.2006)
kjøttmeis egg
hei vor lenge ruger kjøttmeismor på egga jeg har er kjøttmeis egg i jorbærglass
S.L. (14.05.2006)
Svar:
Kjøttmeisa har en rugetid på omtrent 14 dager.
Frode Falkenberg (19.05.2006)
Fuglekasse for dompapp
Hei
Får man dompappen til å hekke i fuglekassa, og i så fall,- hvilke mål skal det være på kassen?
N.N (08.05.2006)
Svar:
Jeg har ikke hørt om tilfeller der folk har fått dompap i ei fuglekasse, og har dermed ikke noen mål på slike. Dompapen foretrekker å lage små kvistreir i bartrær der de legger eggene sine.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
kjøttmeis
hei fins det en video om kjøttmeis unger
S.L. (10.05.2006)
Svar:
Du kan følge med på et på webkamera, der det etterhvert vil komme unger ut av egga: http://www.littavalt.com/am/joar.htm
Frode Falkenberg (12.05.2006)
venter på leieboere!!
Er det lurt å legge gress i bunnen av fuglekasser før du henger dem opp, eller vil dette føre til at fuglene ikke flytter inn fordi de tror kassen er bebodd?
K. (03.05.2006)
Svar:
Det har strengt tatt ikke noe å si om du legger i gress eller ei før hekkesesongen. Fuglene bygger uansett reir oppå det som ligger der, og vet fort om en kasse er bebodd når de sjekker dem. Når du renser kassene om høsten kan du godt putte litt gress eller bark i kassen, slik at fuglene som overnatter i de om vinteren får litt ekstra isolasjon.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
Figlekasser
Skal snekre fuglekasser!
Hva er målene for andre enn fuglesnapper?
MVH Alida
A.D. (18.04.2006)
Svar:
Du finner alle fuglekassemål som du trenger på denne siden: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/intro.php
Frode Falkenberg (03.05.2006)