Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 2 620 til 2 644 av totalt 2 714 spørsmål «forrige neste»
Foring av fugl
Hva kan man fore sjura evt. kråker med?
Bruker å gi dem brødskalker som jeg river i biter, er dette bra for dem?
Har du et forslag til noe man kan henge i trærne som sjura klarer å spise av?
B.F. (23.12.2007)
Svar:
Kråkefuglene er altetere, så de kan du fore med nesten hva det skal være - gamle middagsrester, hele brød, fiskeavfall etc. Fett i metallnett på en trestamme vil bli spist av skjærene, mens kråker trolig helst vil ha mat som de kan plukke opp på bakken.
Roar Solheim (23.12.2007)
stærmat
hva kan man fore stæren med nå vinterstid og hvordan.
S.G. (21.12.2007)
Svar:
Stær kan spise små kake- og brødsmuler, og de er veldig glade i frukt. Hvis du har epler eller pærer som er i ferd med å bli dårlige (er myke), så kan du dele disse i to og legge dem på bakken. Fruktene kan også spiddes på en kvist. Fett kan også være god stærmat. Hvis det er kaldt, må ny frukt legges ut hver dag slik at den ikke er stivfrossen.
Roar Solheim (21.12.2007)
17 Desember
Er dette en Stjertmeis ?
Det er andre gangen i dag jeg ser den på foringsplassen hva er det beste den kan få og spise ?
Jeg bor i Nord Gudbrandsdalen.
Trodde ikke denne Fuglen kom inn i hagen og på Fuglebrettet jeg.
T. (17.12.2007)
Svar:
Bildet viser en stjertmeis, som du helt korrekt har konkludert med. Stjertmeisa er normalt en insekteter både sommer og vinter, og er ingen vanlig gjest på foringsplassen. Når den en sjelden gang dukker opp på foringsplassen liker den både spekk og meiseboller. Les mer om stjertmeisa på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=482 og http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=185.
Frode Falkenberg (17.12.2007)
Spørsmål:
Hei! Jeg bor i et rekkehusområde, og har en bitteliten hage. I en syrinbusk like utenfor stuevinduet har jeg hengt opp fuglemat. Ser jo at det blir en del søling med frø. Er det forsvarlig å fortsette med dette? Jeg tenker på om dette vil trekke til seg mus og rotter - må jo også tenke på naboene, vi som bor så tett.
Trist hvis vi må slutte, det er så hyggelig og veldig lærerikt for både barn og voksne.
T.S. (05.12.2007)
Svar:
Hvis det i utgangspunktet finnes mus og evt. brunrotter i området der du bor, så vil de nok forsøke å lete etter nedfalne frø og fuglemat. Men det betyr ikke at fugleforing i seg selv fører til større forekomster av disse dyrene. En mulighet til å redusere mengden av mat som faller på bakken, er å fore med halve kokosnøtter, meiseboller i metallnetting (slik at ikke skjærene kan hakke løs store biter), eller nyretalg i metallnett. Da må meisene stort sett hakke løs biter av maten der den henger oppe i trærne, uten at store deler av maten faller ned på bakken.
Roar Solheim (05.12.2007)
Linerle som overvintrer
Hva kan en gi som fór til ei linerle som forsøker å overvintre? Jeg bor i Lier kommune og her kan det være mye snø om vinteren,og jeg har altså observert linerla ved foringsplasser nå i begynnelsen av desember. Finnes det fremdeles mulighet for at den kan komme til å fly sørover så seint på året?
B.H.E. (05.12.2007)
Svar:
Det er svært uvanlig at linerler forsøker å overvintre, og enda vanskeligere er det for dem å klare seg dersom det kommer snø og kulde. Linerla er en insektspiser, og den har i tillegg tynt, spinkelt nebb. Den er nok derfor avhengig av små brød/kakesmuler strødd på bakken, samt oppsmuldret fett/talg hvor den kan hakke i seg små smuler. Fettet må strøs på bakken, da jeg tror linerla ikke vil klare å tilkjempe seg en plass på et forbrett blant meiser og finkefugler (de er altfor agressive). Selv rødstrupa har problemer med å komme til på forbrettet, og foretrekker ofte å plukke små matbiter fra bakken.
Roar Solheim (05.12.2007)
dompapp
Hva liker dompappen å spise i naturen og på fuglebrettet?
L.B. (01.12.2007)
Svar:
Dompapen lever av bær, frø og knopper, men tar også en del insekter på sommeren. På vinteren kommer den ofte inn til foringsplasser og er veldig glad i solsikkefrø.
Morten Ree (03.12.2007)
Småfugl og havregryn
Hei !
Jeg har hørt at man ikke skal gi småfuglene lettkokte havregryn, fordi de sveller i magen i kontakt med væske og kan medføre den visse død. Gjelder dette også "langkokte" havregryn ? Har fått en oppskrift på en blanding av smeltet margarin og havregryn som visstnok skal være populær hos småfuglene, er det trygt å gi dem dette ?
Med vennlig hilsen Gjertrud
G.L. (01.12.2007)
Svar:
Dette er et spørsmål som stadig dukker opp, men dte finnes ennå ingen beviser for at fugler dør etter å ha spist havregryn - samme hva slags typer det er. Sannsynligvis blir slike frø fordøyet såpass raskt at de ikke skaper noen problemer for fuglene. Fugler som spiser frø hakker dem enten i stykker med nebbet (meiser), eller knuser dem i kråsen ved hjelp av små steiner/grusbiter som de svelger. Derfor er neppe havregryn problematiske for småfugler.
Roar Solheim (01.12.2007)
Mate fugler
Hvorfor er det noen dager veldig mange fugler på foringsplassen i hagen vår, men noen dager er det nesten ingen?
S. (26.11.2007)
Svar:
Hvis været er mildt og fint vil ofte fuglene forsøke å finne mat i skogen framfor å bruke foringsplassen. Dessuten streifer fuglene mye omkring og de kan være på en annen foringsplass i nærheten, eller rett og slett ha streifet langt avgårde. Det kan også være at en spurvehauk eller spurvugle er i nærheten og at de derfor er mer forsiktig.
Det er stor utskiftning på hvilke fugler vi har på foringsplassen. Et sted på Nordmøre ble det igangsatt ringmerking av kjøttmeis, de hadde daglig en 7-8 kjøttmeis på fuglebrettet, men ennå vinteren var over var det merket over 300 kjøttmeis. Det viser at det er mye streifing på småfuglene vinters tid.Morten Ree (27.11.2007)
Fuglemat
Hvilken butikk er det lurest å kjøpe fuglemat?
S. (20.11.2007)
Svar:
Salget av villfuglemat i Norge er veldig stort, og det selges ca. 12 000 tonn årlig. Mange fòrer i stor skala og derfor lønner det seg å kjøpe store sekker med solsikkefrø, det blir billigst. Mange butikker tilbyr nå større sekker med solsikkefrø, blant annet Felleskjøpet, Europris, Plantasjen samt flere dagligvarebutikker.
I Fuglevennen nr. 2-2006 hadde vi en test på forskjellig fuglefòr. Hvis du ikke har heftet selv så ligger det ut på hjemmesiden til Fuglevennnen.
Men kanskje den beste fuglematen får du ved å lage egne store meiseboller av matfett, solsikkekjerner, hakkede nøtter m.m. Oppskrift står på hjemmesiden.Morten Ree (21.11.2007)
FUGLEFORING
Hvor kan jeg få hvetegrøpp og spekk til fuglene ?
M.S. (20.11.2007)
Svar:
Hvetegrøpp selges i mange matvarebutikker rundt om i landet. Spekk (talg) kan fås ved henvendelse til slakterier. Hvis man har kontakt med storviltjegere så kan man be de samle opp noe talg fra slaktingen av elg og hjort.
Se også nedenstående spørsmål/svar!Morten Ree (21.11.2007)
Foring.
Hva slags talg er best og på hvilken måte bør man henge det opp slik at ikke større fugler stikker av med alt.
T.G. (20.11.2007)
Svar:
Hvis du får tak i nyretalg fra sau, så er det noe av det mest attraktive du kan by småfugler. Dette bør puttes i finmasket metallnett slik at bare meisene klarer å hakke løs biter. Henger du i tillegg slik mat inne i et foringsbur (se bladet Fuglevennen nr 2 2007; nettopp utkommet høstnummer), så stenger du kråkefuglene ute. Halve kokosnøtter er også bra fett for småfugler. Fett fra storfe er lite ettertraktet blant småfugler, men kan kanskje bli spist av kråkefuglene.
Roar Solheim (20.11.2007)
glupske spurver?
Hei, vi har nylig flyttet til en bolig nære marka i Oslo, og synes det er så koselig med fuglelivet rundt her. Vi hang opp en fuglematbeholder med villfuglblanding (frø), men fuglene tømmer den så fort! Den første vi hang opp hadde en stor sprekk der de fikk tilgang til frøene, og en svær spurveflokk slo seg til her. Det var rene raidet, hvor noen spurver satt på materen og skuffet ned frø til en haug med spurv på bakken. Materen ble tømt på noen få timer... Vi byttet til en annen foringsautomat: denne må fuglene sitte på pinner på, og de får ikke ut så mange frø av gangen. Denne har de brukt to dager på å tømme, men vi ser at det er desto mer konkurranse om plass på materen. Dette blir jo dyrt etter hvert da, og så virker det som spurvene tar helt over. Det kommer en og annen kjøttmeis tidlig på dagen, men jeg tror de gir opp når spurveflokken tar seg til... Sikkert minst 20 -30 spurver her på en gang, og de holder et skikkelig leven i hekken vår som er like ved. Koselig det, men skulle gjerne sett at ikke spurvene tok over alt...? Har du noen tips til større mangfold av arter og samtidig at ikke maten blir borte så fort? Hva er "normalt", og er de så glupske fordi de er sultne, eller er de litt grådige av seg? ;-) Ser jo for meg at det kommer til å bli en veldig feit spurveflokk dette her...
J. (18.11.2007)
Svar:
Det er ikke mulig å sette menneskelige "bordskikkvaner" som standard for fuglenes matsøk, og ofte blir det flokkdannelse og kraftig konkurranse rundt en stor næringskilde. Dette er det vanlige i naturen, og er noe en må akseptere. Men det finnes metoder for å få fuglemat til å vare lenger. Foring med fett i metallnett, halve kokosnøtter, og meiseboller i metallforingsrør må fuglene hakke på. Disse matsortene varer derfor lenger. Men det lønner seg å henge dem inne i et foringsbur (se bladet Fuglevennens høstnummer 2007). Da holder du skjærer og andre kråkefugler unna, for de kan få med seg store deler av fett og meiseboller i løpet av kort tid og lagre dette ute i naturen. Når en forer med frø så går unektelig maten raskt unna, og du må gjerne fylle opp en gang hver dag! Men fuglene blir neppe overdrevent feite av den grunn de forbruker mye energi også i konkurransen.
Roar Solheim (18.11.2007)
BJØRKEFINK
I høst har jeg ikke sett Bjørkefink på foringsplassen.
Ifjor var den på foringspl. hver dag fra september og til
april. Maten er akkurat den samme som ifjor.
Hva kan være årsaken ?
M.S. (13.11.2007)
Svar:
Bjørkefinken har som mange av de andre finkeartene en meget variabel opptreden i Norge vinterstid. Finkefuglene er nomadiske utenfor hekketiden, og har nødvendigvis ikke en fast overvintringsplass fra år til år. Disse artenes forekomst er nært knyttet til frøsetting på foretrukne treslag. For bjørkefinken sin del er dette bøk. I gode år for frøsetting hos bøken kan titusenvis overvintre på enkelte lokaliteter i Norge.
Frode Falkenberg (13.11.2007)
Fuglemating
Jeg bor i Buskerud og lurer på når man må begynne å mate småfuglene ute på foringsbrettet.
I.B. (11.11.2007)
Svar:
Fuglene kan du fore når du selv har lyst til det, dvs. hele året! Fugleforing kan hjelpe enkelte fugler gjennom vinteren, men den viktigste grunnen til å fore fuglene er at det gir deg nærkontakt og mange flotte opplevelser med fuglene.
Roar Solheim (11.11.2007)
Farlig å spise fuglebæsj?
Jeg jobber i bhg, og vi har lyst til å henge ut mat til fuglene til vinteren. Men når det kommer snø, og maten blir spist av fuglene - og de kanskje bæsjer i snøen... og kanskje barna spiser tilfeldigvis av den snøen... Hvor farlig er det? Takk for hjelpen.
V. (07.11.2007)
Svar:
Fuglevennen har flere hundre barneskoler og barnehager som er medlem hos oss og har etablert fòringsplasser og fuglekassefelt i sin nærhet slik at de kan ha fuglene til underholdning og læring. Så det anbefales absolutt å drive med fòring.
Når man driver med dyr og fugler, tamme eller ville, så skal man alltid utvise normalt renhold, som det å vaske seg på hendene, gjøre rent med et par ukers mellomrom på fuglebrettet.
Ved direkte inntak av avføring så er det klart man kan bli dårlig, den inneholder jo masse bakterier. Men selve fòrplassen til fuglene er ikke spesielt utsatt for avføring. De er ofte svært stresset i foringssituasjonen og det er først når de kommer litt i skjul i et tre at de "bæsjer", og spesielt når det kommer på nattkvist og skal sove.
Jeg har aldri registrert noe spesiell ansamling av fuglemøkk på min fòringsplass, men at det blir mye rask under brettet når man bruker solsikkefrø, det blir det.
Jeg forslår at dere lager egen fuglemat med matfett og solsikkekjerner slik som foreslått på hjemmesiden til Fuglevennen. Da blir det ikke avfall på bakken under, i tillegg kan dere legge ned litt granbar på bakken under slik at det filtrerer evt. møkk.
Når det gjelder evt. tanker om fugleinfluensa så er det rett og slett bare å glømme, det er absolutt ingen fare med det.
Vi gir bort fugleplakater til alle skoler og barnehager som henvender seg til oss, og dere vil snart motta to store posters fra oss i Fuglevennen!Morten Ree (09.11.2007)
Foring på hytta
Hei
Vi har fått oss hytte på fjellet i Gudbrandsdalen. Hytta ligger cs 850 moh. Det er ikke mye fugle/dyreliv rundt hytta så vi har lyst til å fore litt. Vi er på hytta ca hver 14 dag hele året. Vi vil helst unngå å fore rotter/mus men vi vil gjerne fore småfugler. Har du forslag til en foringsautomat vi kan lege selv eller kjøpe som rommer mye mat og som "søler" lite. Hvor uheldig er det dersom automaten skulle gå tom mellom vært besøk. Det er ikke fastboende i nærheten.
Tom
T.S. (06.11.2007)
Svar:
I en slik høyde vil det nok være svært begrenset med fugleliv på vinters tid. Men hvis det er noe fjellbjørkskog med spredte furuer i området så kan dere sikkert ha både granmeis og kjøttmeis der. Dere må også regne med at både kråka og røyskatta fatter interesse for maten.
Det er mulig å bruke en plastflaske/kanne med sentrert åpning og snu den på hode å skjære ut bunnen for påfyll av eks. solsikkefrø. Her kan man bruke brusflaske, men kanskje aller helst plastkanne (vindunk) på 10-15 liter. Det må lages et stativ som gir støtte for kannen, og deretter lage et fuglebrett som når nesten opp til hullåpningen (ca. 2 cm avstand). Lag høye karmer på brettet ettersom vinden ofte vil være et problem. Tanken er at etter hvert som fuglene spiser så faller nye frø ned på brettet, men hvis vinden hele tiden blåser bort frøene så vil den kunne gå tom fort, derfor høye kanter. Ellers kan dere lage en blanding av matfett og solsikkekjerner og ha dette i en tom melkekartong (evt. større pappkartong), husk å slippe en hyssing taustump med et lite trestykke på ned i kartongen slik at dere har en snor til å feste maten med. Denne fryses og kartongen rives av, gjerne la siste 2-3cm av bunnen være igjen for å bedre holde maten. Dere kan også rive av hele kartongen og dra et tøynett rundt "klumpen" dere lager, slik som finnes rundt frukt og løk.
Selv om en og annen mus kan fatte interesse for litt søl av fuglemat så er ikke dette noe problem i forbindelse med foring. Jeg har drevet ganske intens fugleforing i hele mitt liv og antall mus jeg har sett under brettet kan regnes på en hånd. En søt liten mus kan jo være morsomt å se på, hvis du sitter inne på hytta og ser ut, og ikke om omvendt! Rotter er store dyr som krever en stor tilgang på mat, og finnes der hvor det er forsøpling av mat og åtsler i stor målestokk som i byer, søppefyllinger og større gårdsbruk. En stakkers foringsplass er ikke et blivende sted for en rotte.Morten Ree (09.11.2007)
Foring av fuglar vinterstid
for nokre veker sidan hengde vi opp meisebollar, og til vår store overaskelse har vi no besøk av ei nøtteskrike. Vi bur på sunnmøre ca ein times kjøring frå Ålesund, 150 m over havet. Ho er iherdig på bollane,men det ser ut som ho er mest interesert i frøa. Er denne fuglen skjelden på denne kanten av landet, og kva bør vi gjere for at ho skal trivast her i vinter? Ellers har vi både kjøtmeis og 3 dompappar i tilegg til trost. Artig og kjekt for borna no studerar vi fuglane kvar dag
S.B. (30.10.2007)
Svar:
Da har dere fått besøk av en flott fugl, men samtidig noen som vet å forsyne seg. Nøtteskrika hamstrer nemlig mat, den fyller opp kjakene og flyr av gårde og gjemmer dette i skogbunnen eller oppe i trær. Den spiser nesten alt mulig, men er som navnet sier veldig glad i nøtter. Det er å få kjøpt nøtteposer for fuglene, men disse rives som regel opp av nøtteskrika, og den blir tom i løpet av en dag. Den er derfor dyr i kosten. Men gjerne bruk opp brødrester, det er noe de fleste fuglene som besøker foringsplassen liker, i tillegg til fruktrester for dere som har trost.
Nøtteskrika har sin hovedutbredelse i skogsområdene i Sør-og Østlandet, men også langs sørlige deler av Vestlandet, samt i Trøndelag. Den er sparsomt utbredt på deler av Vestlandet og i Nord-Norge.
Se utbredelseskart og les mer om nøtteskrika her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=132&vis=Morten Ree (31.10.2007)
Når skal man starte vinterforing av småfugl?
Har i sommer fått beskjed fra flere hold om at småfuglene skal fores året rundt,er dette riktig? Virker logisk at de hekker der de har vært vant til å finne mat hele vinteren, men hvis ungene blir flasket opp på "fastfood" lærer de vel ikke å finne mat selv?
Lurer også på om spurv vil bruke forautomater og fuglebrett? Jeg bor midt i Oslo og vil helst ikke legge mat på bakken, pga. rotter osv.Er brødsmuler og havregryn godt nok,eller er det bedre med hel havre og hvor får jeg i såfall fatt i det.
A. (22.10.2007)
Svar:
Hei, fugleforing er noe du gjør for at DU skal få fine opplevelser med fuglene, derfor kan du fore når du vil! Hvis du legger ut mat om sommeren, så spiser de voksne fuglene dette foret selv, mens de får bedre tid til å lete etter riktig mat til ungene sine. Forsøk i Trøndelag med stær viste at stær som fikk tilgang på meiseboller, spiste ivrig på disse, men fant mark og småkryp til ungene. Men fordi de voksne fuglene fant så lettvint mat til seg selv, var de i så god kondisjon etter første kull at de klarte å få fram to ungekull i løpet av sommeren!
Hvis du bor i tettbygd strøk og er engstelig for smågnagere (mus og rotter), skal du fore med meiseboller, fett og delte kokosnøtter. Da må fuglene hakke løs maten der den henger, og bare småbiter faller ned på bakken.Roar Solheim (22.10.2007)
skjor
Hvordan unngå at skjora spiser all maten på fuglebrettet
N.N (10.10.2007)
Svar:
Skaff deg høstnummeret av Fuglevennen (det er i trykken nå, kontakt NOF-kontoret) - der finner du foto og beskrivelser av en skjæresikker forplass!
Roar Solheim (10.10.2007)
Foring
Hei
Det går mot vinter og begynner å tenke på småfuglene. Dei siste åra har eg begynt me foringa rundt den 20 okt .Er det fortidleg å begynne i oktober eller kan eg bere setta i gang snart. Eg ser fuglene besøker foringsbrettet både titt og ofte nå for å sjå om der er mat
Helsing Øyvind (medelm i fuglevennen)
Ø.R. (09.10.2007)
Svar:
Du kan fore fuglene året rundt, derom du har lyst! Det viktigste argumentet for å fore fuglene, er at det gir deg gode kontaktmuligheter og opplevelser med fuglene rundt deg! Fuglene klarer selv utmerket godt å finne ut om maten du tilbyr er bedre å spise enn det de kan finne selv ute i naturen. Bare sett i gang!
Roar Solheim (10.10.2007)
gråspurv
hei!!!!! hva liker gråspurven mest å spise? er det brødsmuler?
K. (29.09.2007)
Svar:
Gråspurven er svært glad i korn, ellers spiser den en mengde forskjellige frø og på sommeren også mye insekter.
Morten Ree (02.10.2007)
RENGJØRING AV FUGLEBRETT
Hvor ofte skal man rengjøre fuglebrettet.
M.S. (26.09.2007)
Svar:
Så ofte som mulig, men man er aldri garantert annet enn at det kan dukke opp sykdommer. Hvis det tas grundig en gang per måned så har man i hvert fall bidratt til at risikoen for sykdom er mindre. Men husk at ansamlinger av matrester og skitt under brettet kan være en vel så smittefarlig plass som selve brettet. Jeg vet enkelte legger granbar under brettet slik at rask og møkk kan falle igjennom og ikke så lett komme i kontakt med fuglene.
Morten Ree (02.10.2007)
Mating av fugler
Hvor lenge finner fuglene naturlig føde på høsten, Når skal man begynne å mate dem?
E.N. (22.09.2007)
Svar:
Det avhenger av hvilke arter du tenker på. Noen arter finner mat i Norge hele året, andre må fly sydover for å finne mat. Det er spesielt insektspisere + de som søker mat på bakken, som trekker sydover. De siste må fly dit bakken ikke er dekket av snø. Foring kan du holde på med hele året, for det viktigste argumentet for å fore fugl, er at det gir DEG flotte naturopplevelser og nærkontakt med fuglene. Hvis den maten du tilbyr er lettere for fuglene å spise enn at de selv søker etter mat ute i naturen, så kommer de til deg, hvis ikke flyr de andre steder og finner mat. Noen arter har nok økt i antall og utbredelse de siste 30-40 år på grunn av vinterforing. Spettmeis og kjernebiter er to slike.
Roar Solheim (22.09.2007)
Mting av småfugler
Jeg har matet småfuglene i vinter med blandingsfrø og solrosfrø. Jeg leste på en forpakning at det var nødvendig å mate fuglene også i sommerhalvåret. På butikken opplyste de om at det var direkte skadelig å mate fuglene på sommeren. Fugleungene kunne ta skade. Hva er riktig?
L.M.L. (05.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke nødvendig å fôre fuglene i sommerhalvåret, da de vil ha god tilgang på naturlig føde. Det er imidlertid ikke skadelig å fôre om sommeren, selv om enkelte fuglekull kan bli fôret delvis med "unaturlig" føde fra fôringsplasser.Tore Reinsborg (06.07.2007)
unger
hei, hva er det som gjør at fugleunger altid dør når man prøver å redde dem? selv om man vet at man gjør alt riktig...
R. (01.06.2007)
Svar:
Dette viser hvorfor man ikke bør ta inn fugleunger fra naturen - det ER vanskelig å fore dem opp riktig. Ikke bare skal de ha riktig og nok mat, men de må også ha det varmt nok. Som regel bør de ha en varmeflaske som holder temperaturen oppe. Inntil de får full fjærdrakt klarer ikke fugleunger å holde kroppstemperaturen oppe ved egen hjelp. Hvis det da blir kjølig, kan de fryse ihjel til tross for at de får nok mat. Fugleforeldrene forer ungene sine jevnlig hele dagen, og det er fulltis jobb å påta eg det samme ansvaret.
Roar Solheim (02.06.2007)