Spør en ornitolog

Dette er et spennende tema. Man har funnet at et frø som går gjennom en fugletarm spirer bedre enn et frø som ikke har gjort det. Jeg sender deg noen artikler privat på e-post adressa di, så kan du boltre deg litt i litteraturen om fenomenet.

Frode Falkenberg (20.03.2006)

Hullet den fløy inn i kan i og for seg være en hekkeplass, men trolig er det en lagringsplass for byttedyr. Spurveugla kan legge opp store lagre om mattilgangen er bra.

Frode Falkenberg (20.03.2006)

Når fugl spiser, kan de ikke holde like mye utkikk etter rovdyr eller rovfugler på jakt, derfor forsøker fuglene å plukke i seg maten raskt, og deretter å sitte i ro og fordøye maten. Første samlings"sted" er kroposen nederst på halsen. Derfra kan maten slippes inn i kråsen, en kraftig muskelmage som maler opp maten før den går videre til tarmene (omtrent samme funksjon som hos oss, men vi spiser ikke småstein for å hjelpe til med å male opp maten!).

Roar Solheim (09.03.2006)

Ja, det kan den, men det er neppe særlig vanlig. Ravnen er en kraftig fugl med et svært kraftig nebb, og en hønsehauk kan lett bli skadet under forsøk på å ta en ravn. Kråker og skjærer havner oftere på hønsehaukens matliste. Når den mindre spurvehauken forsøker seg på å ta skjærer, ender det ikke sjelden med at skjæra dreper hauken!

Roar Solheim (08.03.2006)

Dompapene ER her også om sommeren, men da er de gjerne mye mer stillferdige. De hekker oftest i barskog, og gjemmer reiret inne i f. eks. en tett granbusk. Slike endringer i fuglenes oppførsel til ulike årstider betyr at dine sjanser til å se dem endres gjennom året - og ikke nødvendigvis at fuglene forsvinner. Dette er viktig å huske når en skal forsøke å tolke det en observerer i naturen.

Roar Solheim (08.03.2006)

Gråhegrene som hekker i Norge jakter i vannkanten. De tar først og fremst fisk, men også frosk og andre vannkryp. Dersom f. eks. en vannspissmus skulle svømme forbi, tror jeg nok den ligger tynt an dersom den svømmer innen rekkevidde av hegras nebb!

Roar Solheim (08.03.2006)

Du har bevitnet et klassisk forhold som kalles mobbing. Når fugl oppdager en rovfugl eller ugle (eller et rovpattedyr som en katt), varsler de og angriper rovdyret for å forsøke å skremme det vekk. Dette er også et signal til rovdyret om at det er oppdaget og ikke lenger har overraskelsesmomentet til et angrep på sin side. I ekstreme fall kan kråker og skjærer ta livbet av f. eks. svekkede ugler under slike mobbeseanser. Spurveugla vil jeg likevel anta klarte seg godt, for meiser er sjeldent SÅ nærgående. Hvis ugla fikk seg en lett hjernerystelse, kan det ha gjort småfuglene ekstra ivrige til å mobbe den svekkede ugla.

Roar Solheim (07.03.2006)

Fugler som lever kun av insekter er trekkfugler, mens mange frøspisende arter er standfugler. Overskudd av salt i maten er ikke optimalt, da fuglene må søke ekstra vanninntak.

Frode Falkenberg (04.03.2006)

Dette spørsmålet finnes det ikke svar på, for ingen har målt ugleartene opp mot hverandre. Men vi kan i alle fall si at perleugle og lappugle har ekstremt god hørsel (lappugla hører mus som beveger seg under snøen). Kattugla kan se midt på natta, godt nok til å fly mellom greinene inne i en skog, og snøugla kan se en mus på mer enn 1 km hold!

Roar Solheim (13.02.2006)

Det finnes noen finkearter som har spesialisert seg på å være reirparasitter på astrilder. Jeg kjenner ikke det norske navnet, men på engelsk heter de Whydah (slekt Vidua på latin). I motsetning til gjøken, som er vår eneste eksklusive reirparasitt, vokser fosterbarna opp sammen med vertenes barn.

Frode Falkenberg (08.02.2006)