Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 6 270 til 6 279 av totalt 7 002 spørsmål


#Økologi og atferd

trekkfugler

hvorfor hekker ikke trekkfuglene i sydligere strøk?

B.W. (04.03.2008)

Hei!
Dette er et komplisert men meget godt spørsmål. Man tror at våre trekkende arter (som overvintrer langt sør) hekker her fordi de som hekker her har hatt høyere hekkesuksess enn de som har valgt å hekke i overvintrringsområdene. Dermed har det blitt fordelaktig for en del arter å trekke opp hit å gjennomføre hekkingen, mens de motsatt har større fordeler av å overvintre i sørligere strøk.

Tore Reinsborg (05.03.2008)


#Økologi og atferd

orrfugl

Hva er det hvite i orrfugelens ekskrementer

N. (03.03.2008)

Hei!
Det hvite i fugleekskrementene er urinsyre.

Tore Reinsborg (05.03.2008)


#Økologi og atferd

kolibri

e det sant at kolibrien tar 200 vinge spen på 1min?

M.S.H. (03.03.2008)

Hei!
Hos kolibri er det faktisk blitt målt hele 200 vingeslag på ett sekund hos en art. Gjennomsnittet hos de minste artene ligger imidlertid på 70-80 vingeslag i sekundet.

Tore Reinsborg (05.03.2008)


#Økologi og atferd

Kråke

Vil halefjærene til en kråke som har mistet alle, vokse ut igjen??

N.N (27.02.2008)

Hei!
Fjær hos fugler skiftes ut med jevne mellomrom, og nye stjertfjær vil etterhvert vokse ut.

Tore Reinsborg (05.03.2008)


#Økologi og atferd

Hønsehauk på St Hanshaugen?

På lørdag 23 februar så vi det vi tror er en hønsehauk spise en due på St Hanshaugen - er det mulig? Jeg trodde det var mest spurvehauk i tettbygde strøk om vinteren, men dvi har studert bilder og kommet til at det ikke kan være en spurvehauk.. Hva er mulig?

A.U.S. (26.02.2008)

Hei!
Om vinteren er det ikke uvanlig at hønsehauken trekker inn mot byene. Her vil den særlig finne mye mat i form av duer. Som regel er det ungfugler som oppdages jaktende inne i byer.

Tore Reinsborg (05.03.2008)


#Økologi og atferd

Spørsmål:

Heii!;D
Lurer på om Oret og Hørselen til fuglen, til en skole lekse.
Kan du fortelle meg litt om det?

E. (26.02.2008)

Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.

Tore Reinsborg (05.03.2008)


#Økologi og atferd

Spørsmål:

Hvilke ulikheter og likheter er det mellom fuglegruppene meiser spurver og finker?

M. (26.02.2008)

Hei!
Nebbet til en finkefugl og spurvefugl vil være mest likt mellom de artsgruppene du nevner. Disse to har relativt kraftige nebb tilpasset å spise forholdsvis harde næringsemner som forskjellige typer frø. Meisenebbet er spissere, bedre tilpasset å lirke fram larver/insekter fra sprekker i stammer/grener. Kjernebiteren som er en finkefugl har et så kraftig nebb at den er i stand til å knuse kirsebærkjerner.

Tore Reinsborg (05.03.2008)


#Økologi og atferd

Når hekker egentlig duer?

Hei

La merke til et par duer som hang rundt verandaen min for ca 14 dager siden. Etter dette har jeg ved flere anledninger observert minst èn due på min veranda.

I helgen når jeg gikk ut på verandaen for å legge fra meg et par ting, fløy det opp en due fra noen kasser jeg har liggende der ute. Hadde egentlig ikke sett så nøye etter, men når jeg bøyde meg ned, så jeg et provisorisk reir, samt 2 egg i reiret.

Jeg trodde ikke duer hekket så tidlig på året (i Oslo)? I og med at det enda er Februar og har vært kaldt både på dag og kveldstid, er det nærliggende å tro at eggene er døde?

I min blokk setter vi ikke særlig pris på duer, da de skiter ned gårdene, borettslaget har derfor innført forbud mot mating. (jeg har aldri matet de, men er veldig sjelden ute på verandaen).

Hva bør jeg gjøre i forbindelse med disse eggene?

O.H.H. (25.02.2008)

Hei!
Duer er blant de artene som kan starte hekkingen veldig tidlig, så det kan nok gå bra med hekkingen hvis du lar de være i fred i kassen.

Tore Reinsborg (04.03.2008)


#Økologi og atferd

skjære

lever skjæra sammen som par hele livet?

N.N (22.02.2008)

Hei!
Hvis de gjennomfører vellykkede hekkinger vil de nok kunne holde sammen til en av de dør. Man ser ofte at de bygger nye reir oppå hverandre for hvert år, og haugen med kvist kan tilslutt bli så stor at reiret rett og slett faller ned på grunn av vekta.

Tore Reinsborg (04.03.2008)


#Økologi og atferd

Lager av mus

I fjor opplevde jeg å finne lagret mus i kasser med hull med en diameter på 32 mm. Kassene lå ganske nær hverandre.
Tenker da først og fremst på spurveugle, men trodde den trengte større åpning. Kan det tenkes at den bare slipper musa inn åpningen uten å fly inn i kassa

T.H.M. (27.02.2008)

En spurveugle vil IKKE slippe mus inn gjennom et hull den ikke selv kan komme inn gjennom. Hva skulle i så fall det være godt for, å lagre mat der den er utilgtjengelig ??? Av og til kan du finne mus lagret i kasser med liten hulldiameter. Da er det helst en spurveugle hann som har lagret der. Hannen kan være betydelig mindre enn hunnen.

Roar Solheim (01.03.2008)

««første 6 270 - 6 279 av 7 002 siste»»