Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 968 til 977 av totalt 991 spørsmål «forrige neste»
Vipe
Har drevet observasjoner på vipe i mange år. Den ankommer Vefsn landbruksskole ca 5. - 15. april hvert år. Vanligvis i store mengder. I år kom det ikke et eneste eksemlar. Hverken her eller andre steder i kommunen. (Vefsn kommune i Nordland)Har sett et par hittil i sommer. Er dette spesielt for Vefsn området eller er det et generelt trekk i hele landet. Finnes det noen forklaring, værforhold osv.
O.V. (15.06.2006)
Hei!
Vipa har hatt en negativ utvikling i hekkepopulasjonene en rekke steder i Europa siden 1990, særlig i Storbritannia, Nederland og Russland, men også i Norge. Det vil følgelig ikke være overraskende hvis det hekker færre par vipe lokalt i Vefsn enn før. Store mengder vipe i området 5.-15. april tyder på at en del viper bruker området som rasteplass i forbindelse med trekket. Det at det ikke dukket opp viper i år i dette tidsrommet, kan være et utslag av værforhold, snøsmelting på hekkelokalitetene m.m.Tore Reinsborg (22.09.2006)
Når på døgnet flyr fuglene?
Finnes det fugler som flyr på natta (i mørket?), og finnes det fugler som jevnlig flyr i skyer/tåke? Jeg jobber som flyger, og lurer på om det kan være noen sjanse for å treffe disse karene i lufta under nevnte omstendigheter. Det er blandt annet avgjørende for hvilken hastighet vi holder under 10.000ft...
F. (17.06.2006)
Hei!
En rekke fuglearter trekker også om natta, f.eks. gjess og mange arter småfugler, og skyet vær er stort sett ingen hindring. En større begrensende faktor er nok vinden. Størst sjanse for å møte gjess i lufta er i perioden april-mai, samt september-oktober. Det er nok helst i forbindelse med take-off og innflyging at man kan komme på samme høydenivå som de.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Trekkfugl
Hvordan hvet en trekkfuglen hvor den skal fly??
N.N (20.09.2006)
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (21.09.2006)
trekkfugl
Når vet trekkfuglen når de skal dra?
M. (19.09.2006)
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Trekkhøyde
Hei.
Takk for en interessant og lærerik side.
Jeg lurer på i hvilken høyde småe langtrekkende spurvefugler,spesielt svarthvit fluesnapper flyr i under trekket? Og hvor langt er det vanlig at svarthviten flyr i løpet av en natt under vårtrekket?
På forhånd takk.
Med vennlig hilsen Roger.
R. (02.08.2006)
Hei!
Små langtrekkende spurvefugler flyr mye lavere enn større fugler som f.eks gjess, og de flyr såpass lavt at man ofte kan høre kontaktlydene når de passerer over på sene kveldstimer. Hvor langt en svarthvit fluesnapper flyr i løpet av en natt under trekket vil nok variere med værforhold, kondisjon m.m. Den lengste registrerte distanse en svarthvit fluesnapper har trekt på et døgn i Norge er 140 km.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Fugler
Er det Utsira eller Eigerøy fuglestasjon som det er mest fugler som trekker forbi????
N.N (17.08.2006)
Hei!
Generelt passerer det nok flere fugl over Eigerøy enn på Utsira; dette mye pga av at Utsira er ei lita øy langt ute i havet.Det ringmerkes årlig også langt flere fugl på Eigerøy enn på Utsira. På Eigerøy blir det ringmerket 10000-12000 fugl årlig, mens det på Utsira ringmerkes +/- 2000 fugl årlig. Det må imidlertid sies at det nok er jevnere bemanning på Eigerøy enn på Utsira.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Fugler i flokk
Lurer på hvordan fuglene klarer å følge hverandre når de plutselig tar av og flyt i flokk. Er det den første som bestemmer veien? Har det noe med instinkt å gjøre?
H. (20.08.2006)
Hei!
Når og hvordan fugletrekket foregår er nok en kombinasjon av både instinkt og ytre miljøfaktorer (f.eks lys og temperatur). Enkelte arter trekker om natta, mens andre trekker om dagen. De som trekker om dagen kan opprettholde kontakten ved hjelp av synet. Mange arter trekker om natta, og de benytter seg av artsspesifikke kontaktlyder når de trekker. Fuglene har et instinkt som sier dem at de skal fly mot sør om høsten, så slikt sett er de forutbestemt med hensyn på retningen, men resten av flokken vil posisjonere seg etter de individene som flyr først. For å ta gjess som eksempel, vil flokkene danne en plogformasjon med utgangspunkt i det første individet som danner spissen på plogen. Dette gjør de fordi det er det mest lønnsomme flygeformasjonen i forhold til luftmotstanden.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Hvordan finner trekkfugler veien?
hvordan finner trekkfuglene veien
N.N (21.08.2006)
Hei!
Hvis du skriver "trekkfugler" i søkefeltet ovenfor, vil du finne svar på forhold rundt fugletrekk.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Trekkfugler..
Hvordan vet en trekkfugl at det er på tide å dra..??
M. (31.08.2006)
Hei!
Hvis du skriver "trekkfugler" i søkefeltet ovenfor, vil du finne svar på forhold rundt fugletrekk.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Trekkfugl
Hvordan vet trekkfuglene når de skal dra?
A. (12.09.2006)
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (14.09.2006)