Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 12 923 til 12 932 av totalt 13 629 spørsmål «forrige neste»
Larve
Hei. Kan du si meg hvilke larve jeg fant som var tykk som en lillefinger, lysegrønn og med sorte striper?
K.E.F.R. (18.07.2008)
Svar:
Hei!
Kålsommerfugl-larver ser omtrent ut som du beskriver, men larver hos andre arter kan antagelig også ligne.Tore Reinsborg (14.08.2008)
dette gjelder en nymfeparakitt
hei, har en hun nymfe, hun er vel ca. 6 år, har lgt masse egg i gjennom årene. nå de 4, 5 siste dagene har hun vært helt oppblåst, smal i øynene og vil bare sove. hun spiser hirse og frø , men avføringen hennes er som runde lysbrune og hvite erter, vet du hva det kan være?
S.H. (16.07.2008)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om burfugler, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.
Du kan også sjekke:
http://www.norsk-undulatklubb.com/Tore Reinsborg (14.08.2008)
Måkebestand
Hvor mange måker er det i norge? Da snakker eg om alle artene tilsammen.
Ø.M. (12.07.2008)
Svar:
Hei!
Her er antall hekkepar av de vanligste måkeartene i Norge (unntatt Svalbard) pr 2004:
Hettemåke: 20 000 - 60 000 par
Fiskemåke: 60 000 - 120 000 par
Sildemåke: 30 000 - 40 000 par
Gråmåke: 150 000 - 250 000 par
Svartbak: 50 000 - 100 000 par
Krykkje: 300 000 - 600 000 parTore Reinsborg (14.08.2008)
Italia
Er det mange fuglearter i Italia? Hvilket land i Europa har flest fuglearter?
S. (09.07.2008)
Svar:
Hei!
Vi har ikke den totale oversiktslista over antall fuglearter observert i Italia, men pga av at landet ligger ved Middelhavet er nok artsantallet veldig høyt sammenlignet med de fleste land i Europa. Det er nok landene rundt Middelhavet som har registrert flest arter, men også Storbritannia kommer høyt på listen hva angår spesielt trekkende fugler.Tore Reinsborg (14.08.2008)
Et fuglespørsmål...
Hei. Jeg leste en oppgave i et blad der det stod at det finnes to fugler som ikke har nebb, fjær eller klør. Hvis de finnes, hva heter de? (Hvis du svarer, takk for svaret.)
H. (13.08.2008)
Svar:
Det spørs om dette er en "nøtt" med svar av typen "lommelerke", "eksosrype" og "suppegjøk". Alle fugler har nemlig fjær og nebb.
Roar Solheim (13.08.2008)
Har også sett en nesten hvit jaktfalk
Viser til teksten nedenfor og kan opplyse at vinteren 08 så jeg en nesten "hvit" jaktfalk som slo en kråke i Prosanger i Finnmark. Jaktfalken var knapt større enn kråka.
Øvrige kråker fløy svært høyt og var veldig urolige. Er dette ett typisk kjennetegn på at det er rovfugler i nærheten?
Islandsjaktfalk
Jeg så en meget lys jaktfalk i Tanadalføret sist uke. Kan det være den som er omtalt i november 2007 på denne websida og som skulle ha dannet par med en "vanlig" jaktfalk?
Erik Sundland (13.07.2008)
Kan godt tenkes. Det dukker opp hvite eller lyse jaktfalker i Norge av og til, helt ned til midt-Norge, så det er ikke overraskende at de viser seg i Finnmark.
Roar Solheim (13.07.2008)
N.N (04.08.2008)
Svar:
Kråker reagerer alltid dersom de har oppdaget en rovfugl som er stor nok til å kunne ta dem. De flyr gjerne opp i lufta, og skriker hardt og intens. Måker gjør også dette når de oppdager f. eks. en havørn.
Roar Solheim (04.08.2008)
trostereir i tuja
vi har fått et trostereir ca 150cm over bakken i entuja ved
inngangsdøren , de holdt lenge ett svare bråk pga at
vi har katt. i redsel for at katten skal ta de har jeg sikkert
gjort noe dumt, jeg har surret tykt tau rundt treet for
å gjøre det tettere og hengt opp laken rundt hele stasen
så katten ikke kommer inn... hva skjer når de skal ut av redet og lære å fly?moren ble mye roligere etter innpakningen. vet at naturen skal gå sin gang men ..
kan noen gi meg en kommentar??
N.N (01.08.2008)
Svar:
Dersom trostene har akseptert denne forandringen av sin hekkeplass, og ikke har forlatt reiret, så kan det hele sikkert bare være der til ungene hopper ut. Hvis de voksne fuglene kan komme til og fra redet, så kommer også ungene seg ut når de er klare til å forlate det.
Roar Solheim (02.08.2008)
sauer
jeg har hørt et rykte om at vist sauer kommer i vann som de ikke kan stå i vil det lekke vann inn igjennom rompen på den og til slutt så synker den. er dette sant eller ikke?
S.K. (24.07.2008)
Svar:
INGEN dyr suger til seg vann på en slik måte! Men det KAN tenkes at en sau med mye ull kan bli så tung i vannet at den ikke klarer å svømme særlig lenge, og at den da vil drukne.
Roar Solheim (30.07.2008)
Havørn flmet over Hetlevik på Askøy 25.07.2008
Er det vanlig å se havørn så langt sør. De var to fugler som svevde, den ene ble plaget av en måke. Var heldig som fikk filmet et fantastisk øyeblikk. Er ikke så flink med tekniske ting men opptaket lgger på DV-bånd.
D.A.S. (29.07.2008)
Svar:
Havørna hekker nå langs store deler av Hordaland og Rogalands kysten. De har også såvidt etablert seg i Vest-Agder, og kommer nok snart til å etablere seg langs kysten av Aust-Agder og Telemark også. Men det er ikke alltid like lett å se dem, selv om de hekker i et område, for de kan være ganske anonyme ved hekkeplassen.
Roar Solheim (30.07.2008)
Få/ingen fasaner på øvre romerike?
Hei!
Etter tidligere utplassering av 'gjesten' fasan, har det etablert seg noen ville fasaner i visse områder. Jeg stusser over at disse finnes både nord for meg (Mjøsa-omr.) og syd for meg (Bærum/Asker), mens jeg her på øvre romerike aldri har sett/hørt fasan. Er dette tilfeldig? Sprer disse fuglene seg kanskje ikke så langt ut fra stedet man opprinnelig satte dem ut? Topografien (Nannestad, Ullensaker) synes å være perfekt. Er det for mye rev her?
E.D. (19.07.2008)
Svar:
Fasaner sprer seg nok ikke langt fra der de har blitt klekket eller sluppet ut, derfor er det nok helst på steder hvor det har blitt satt ut fasaner at de fremdeles forekommer. Snørike vintre kan redusere bestanden kraftig, og de kan også lett bli spist av rødrev og f. eks. hønsehauk. Ofte er det mating fra folk vinterstid som holder liv i lokale fasanforekomster. Siden fasanene er satt ut i Europa fra Asia, så er det ikke så underlig om de har problemer med å overleve uten slik mating.
Roar Solheim (19.07.2008)