Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis svarer på mye spurte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 1 922 til 1 931 av totalt 2 136 spørsmål


Permanent lenke
#Fugleforing

Villfuglfrø

For et par år siden kjøpte jeg en pose med "villfuglfrø". Husker ikke nøyaktig hva som var oppi, men fuglene her ville ikke ha det. Var nesten ikke en fugl. Da jeg hadde ut solsikkefrø, kom de tilbake.
Hvem spiser egentlig "villfuglfrø"?

A. (05.01.2010)

Har selv også dårlig erfaring med villfuglfrø. Det består blant annet av en del havre og hirse noe som er fin mat for blant annet gulspurven. Den foretrekker å spise fra bakken så det kunne vært en ide å strødd innholdet under et tre eller en busk.

Morten Ree (06.01.2010)


Permanent lenke
#Fugleforing

Langt til nærmeste tre

Vi bor ganske åpent til, og ved fuglebrettet blåser det ganske så surt og kaldt om vinteren. Det er også ganske langt til nærmeste skogholt (100-200 meter)Kun et lite frukttre nærmere. Ser at fuglene som regel flyr mot skogholtet når de skal sitte å spise.

Gjør jeg dem en bjørnetjeneste med å "tvinge" dem til å fly så langt i kald vind, eller er det bedre å gjøre det og få mat? Er redd de bruker opp all energien fra maten på flying/holde varmen ved fuglebrettet.

Har ingen bedre plass ved huset. Da må de bli borte ved skogen, og da blir det ikke mat hver dag er jeg redd.. Kan jo gjøre det i tillegg, men bør jeg kutte ut det ved huset?

A. (05.01.2010)

I disse harde vintertider så flyr gjerne fuglene en bit for å skaffe mat. Men når de beveger seg over åpne områder og samtidig har små muligheter for å komme i skjul ved foringsplassen, så blir de mer utsatt for angrep fra rovfugl.

Hva med å høre med skogeieren om du får kutte ned et lite grantre samt noen små busker å rett å slett sikke ned i snøen i nærheten av foringsplassen? Jeg pleier alltid å sette mitt juletre ved fuglebrettet når julen er over. På den måten får både jeg å fuglene mer glede av treet.

Morten Ree (06.01.2010)


Permanent lenke
#Fugleforing

Uregelmessig foring

Nå har vi hatt en lang kuldeperiode her på sørlandet, og de melder like kaldt de neste 10 dagene (minst). Jeg mater fuglene her ved huset. Det er nesten bare kjøttmeis og blåmeis her iår. Lurer på om jeg skal lage en stor frøautomat å henge ut i skogen et sted, slik at de fuglene som ikke har trukket til husene også får litt. Kan ikke love regelmessig påfylling der. Vil det være dumt å gi litt innimellom, eller er litt av og til bedre enn ingenting?

Hva er best å fore med ute i skogen? Og hvor henger jeg selve automaten? I tett barskog, eller litt mer åpent?

A. (05.01.2010)

Selvsagt er det best å fore regelmessig, men det er absolutt ingen krise om du ikke fyller på mat jevnlig. Fuglene streifer veldig mye omkring i vinterhalvåret og vil søke etter næring på andre foringsplasser eller i skogen hvis de ikke finner noe der de pleier. Ettersom ikke alle fuglene spiser solsikkefrø så er det viktig å bruke brødsmuler, havre, meiseboller i tillegg.

Fuglene liker å ha mulighet for å stikke seg bort både for å spise og for å gjemme seg for rovfugl. Derfor må det være en del tette busker/trær i nærheten av foringsplassen. En gran gir for eksempel godt skjul.

Morten Ree (06.01.2010)


Permanent lenke
#Fugleforing

Hønsehauk eller spurvehauk??

Hei igjen. Har idag og igår sett at ei due og ei skjære har blitt tatt av en spurvehauk eller hønsehauk. Det jeg lurer på om er om spurvehauken tar så så store fugler som due og skjære, to dager på rad? Oberverte hauken og jeg mener at det må være en spurvehauk, men samt kan det kanskje være en liten/ung hønsehauk. Jeg mater småfuglene på hytta der spurvehauken er veldig aktiv ved forplassen, og nu hjemme midt på Tromsø-øya, har vi da fått en hauk ved forplassen til småfuglene. Uflaks eller?

N.N (03.01.2010)

Spurvehauk forsøker seg faktisk på så store fugler som skjærer og duer, så dette kan godt være en spurvehauk. Men når spurvehauken slår skjære, kan det ende med at det er hauken som blir skadet eller drept. Spurvehaukene legger ofte jaktturen forbi forplassene i tettbebygde strøk. Der småfuglene konsentreres, blir det lettere mulighet til å knipe en som er litt seinere i reaksjonsevnen enn de andre. Vær oppmerksom på den store størrelsesforskjellen på hunn og hann hos de to nevnte haukeartene. En spurvehauk hann (rustrøde kroppssider og tverrstriper) har kroppslengde 29-34 cm, mens målene på hunner (brunaktige tverrstriper, lyse kroppssider) er 35-41 cm. Hos hønsehauk er målene 49-56 cm (hann) og 58-64 cm (hunn).

Roar Solheim og Morten Ree (03.01.2010)


Permanent lenke
#Fugleforing

Gråspurvens julevask

Vil bare dele en morsom opplevelse: Med hjemmekontor har jeg mulighet til å servere drikkevann på foringsplassen. (Vann må skiftes hyppig for å unngå smitte.) Vannservering er kjempepopulært vinters tid, fuglene ser ut til å være ekstra tørste nå som andre pytter er tilfrosset. Lille julaften var det fem minusgrader i lufta. Da fant gråspurvene på at de skulle vaske seg til jul! Alle på én gang, som de flokkfugler de er. Fatet rommer ikke flere enn 7-8 spurver, så det ble en trengsel uten like. Badenymfene plasket og moret seg i halvannen time, jeg måtte ut og etterfylle vann flere ganger under seansen. Etterpå hoppet de livlig omkring på foringsplassen med god apetitt, kulda lot ikke til å plage dem det grann.

N.N (30.12.2009)

Dette var en interessant iaktagelse og melding! Jeg har ikke hørt om noen som har tenkt på å sette ut vann til fuglene i kulda tidligere, og det var overraskende at fuglene også valgte å bade til tross for at det er minusgrader! Drikkevann kan nok være populært når annet vann er frosset, for snøspising koster mye energi (fuglene må tine snøen til vann inne i kroppen). Dette kan være en ide for andre å prøve ved forplasser nå om vinteren.

Roar Solheim (30.12.2009)


Permanent lenke
#Fugleforing

Nøtteskrika dominerer fuglebrettet

Hei. Vi har i en rekke år matet fugler gjennom vintermånedene. Hovedsakelig bruker vi solsikkefrø, peanøtter og meiseboller. I år har vi også brukt mye brød som kona tar med fra kantina på jobben. I år har vi på det meste hatt 10-15 Nøtteskriker som grådig forsyner seg av brødet. Solsikkefrøene er derimot ikke så fristende. Men problemet nå er at de små fuglene ikke kommer så lett til maten på brettet. Faktisk ligger det frø igjen på brettet neste morgen og det har det aldri gjort før. Spørsmålet er da. Bør vi redusere på brødmatingen slik at de minste fuglene også kommer til brettet eller skal vi fortsette som nå? Alle fugler er jo like mye verd og det er fasinerende å se den ekstremt glupske og akrobatiske fuglen som nøtteskrika er.

J.E.M. (29.12.2009)

Du kan løse dette problemet på flere måter. Du kan enten legge ut nøtteskrikematen et stykke unna frøene til småfuglene, slik at ikke nøtteskrikene dominerer plassen så mye. Du kan også bygge et foringsbur med netting på 5 cm D. Da slipper bare småfuglene inn, mens kråkefuglene må ta til takke med smulene under buret. Jeg har selv et slikt ett som holder skjærene unna, og meisene kan spise i fred. Gå inn på NOF hjemmesidene (birdlife.no), let opp Fuglevennen, og finn PDF-versjon av bladet Fuglevennen nr. 2 fra 2007 (høstnummeret). Der finner du bilder og beskrivelser av et slikt forbur. Lykke til!

Roar Solheim (29.12.2009)


Permanent lenke
#Fugleforing

Blåmeis

I tidligere år har det vært mye blåmeis ved fuglebrettet, men denne vinteren har arten uteblitt. Har heller ikke observert granmeis, som det også har brukt å være en del av på matbrettet. Lurer på hva som kan være årsaken?
Har sett uvanlig mye grønnfink ved brettet.

N.N (29.12.2009)

Det er ikke mulig å si hva som er årsaken til disse variasjonene, men du er ikke alene om å observere at utvalget arter og mengden individer av fugler som besøker et forbrett, kan variere mye fra et år til et annet. Naturen er ganske enkelt svært variabel, og bare i noen av tilfellene kan vi åpentbart se eller forstå årsakene.

Roar Solheim (29.12.2009)


Permanent lenke
#Fugleforing

Flaggspett?

I dag oppdaget jeg for første gang noe jeg antar er en Flaggspett(?) på en av de store meisebollene som jeg har hengt i trærne rett utenfor kjøkkenvinduet mitt på Jensvoll i Bodø.
Etter å ha sett i Cappelens naturhåndbok "Fugler" lander jeg på Flaggspett.
Men i boka er utbredelsen av denne arten satt til ca. Helgeland.
Den var på størrelse med en stær og hadde et tydelig og markert rødt felt under stjerten.
Har jeg rett, eller kan det være en annen?

B.E. (29.12.2009)

Nei, du har nok helt sikkert sett en flaggspett. Den opptrer helt nord til og med Finnmark i vinterhalvåret. Flaggspetten er den vanligste brettgjesten av alle spettene, og den hakker gjerne løs på meiseboller.

Roar Solheim (29.12.2009)


Permanent lenke
#Fugleforing

Hvor mange fugler kan det være?

Bilde vedlagt spørsmålet

Vi lurer på hvor mange fugler det er på foringsbrettet. Det er de vanlige stamfuglene som er på besøk.Vi forer med solsikke, jordnøtter og meiseboller.
Det går med 7,5 kg solsikke, 12 meiseboller og 3 hg jord nøtter på ei uke (7dager). Kan man si noe om antallet ut fra matmengden?

L.G.R. (21.12.2009)

Jeg vet ikke hvor mye en enkelt fugl spiser i løpet av dagen, men det kan være adskillig flere individer av en art enn de du klarer å telle samtidig på forplassen. Spettmeisene flyr avsted med mange flere frø enn de kan spise, for de lagrer mat for kommende hekkesesong. På en bra forplass kan det være 30-50 forskjellige kjøttmeis, og mange hundre grønnfink som kommer innom i løpet av en dag.

Roar Solheim (26.12.2009)


Permanent lenke
#Fugleforing

plagsom nøtteskrike

jeg har masse småfugel på forbrette men det bli til stdighet raida av nøtteskrike,hva kan jeg gjør for å bli kvitt den

R. (20.12.2009)

Du kan ikke bli kvitt nøtteswkriker og skjærer, men du kan lage et forbur som stenger kråkefuglene ute og slipper småfuglene inn. Gå inn på NOF´s hjemmeside www.birdlife.no og søk opp tidsskrifter. Der finner du PDF sokumenter av eldre nummer av Fuglevennen. I hefte nr 2 fra 2007 (side 8-9) finner du beskrivelse og bilder av hvordan du kan lage et slikt forbur. Dette løser problemet!

Roar Solheim (21.12.2009)

««første 1 922 - 1 931 av 2 136 siste»»