Hopp til hovedinnhold

Art: Blåveis (Hepatica nobilis)

Blåveis (Hepatica nobilis)
Opphavsrett: Siri Skoglund

Blåveis er et sikkert vårtegn spesielt på Østlandet og i Trøndelag. Planten er nokså kravfull til voksestedet. Du finner den i rik løv- og barskog i lavlandet. Der du finner blåveis er det som regel kalkrik jord. Den liker også et godt lag med snø om vinteren som beskytter blad og knopper for vinterfrost.

For at frøene skal modne om sommeren må middeltemeraturen være relativt høy. Det er på Østlandet og i indre Trøndelag utbredelsen er størst, den fins også i Ryfylke , Hardanger og ved Bodø.

Kjennetegn: Bladene hos blåveis er grønne hele vinteren og knoppene er dannet om høsten, slik at planten kan starte vekst og blomstring så snart snøen er borte. De karakteristiske leverforma bladene visner ned og nye blad dannes utover sommeren. Planten blomstrer i april-mai, og kan bli omtrent 10 cm høy.

Frøene spres med maur, blomsterstilken bøyer seg ned mot bakken når frøene er modne og maur tiltrekkes av et lite, saftfullt vedheng på frøet. Blåveis har blitt brukt som medisinplante. Når fargestoffene i blåveis (anthocyaniner) blandes med syrer fra jorden kan blåveisen av og til få rød-rosa kronblad.

Urtidsplante: Blåveis tilhører soleiefamilien, en gruppe planter som oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon. Allerede for 125 millioner år siden fantes en slektning av blåveis, Leefructus.

Andre navn: blågull, blåsymre

Engelsk navn: Liverleaf (Blue anemone)

Systematikk:

RikePlanteriket (Plantae)
Uekte gruppe Karplanter (Tracheophytes)
Overrekke  Frøplanter (Spermatophyte)
Rekke   Dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta)
Underklasse    Tofrøblader (Magnoliidae)
Familie     Soleiefamilien (Ranunculaceae)
Slekt      Blåveisslekta (Hepatica)
Art       Blåveis (Hepatica nobilis)